Jeg har en dragning mot filmer laget med skråblikk på trange rammer og vedtatte sannheter. En av disse er gangsterkomedien «Smala Sussie» fra 2003, der Erik som tidlig dro fra bygda han vokste opp i, reiser hjem for å finne ut hva som har hendt med lillesøsteren Sussie.

Miljøet han finner er både fargerikt, kaotisk og kriminelt, og historien han etter hvert klarer å rulle opp, setter hans eget liv i fare. Likevel, selv knarkere og doplangere har en etisk standard: Du dreper ikke en barndomskamerat du har byttet Starwars figurer med. Derfor, når rulleteksten går, er Erik fortsatt i live.

Verdier og praktisk handling henger tett sammen. Min påstand er at vi alle har et verdisett, eller en etisk standard, men hva denne standarden er tuftet på, vil variere fra menneske til menneske. Variasjonene handler om oppvekst, oppdragelse, forutsetninger, rammer, strukturer og personlige erfaringer, men også om personlighet og legning. Hvilken læring vi trekker ut av en tilsynelatende lik erfaring, er ikke den samme for deg og for meg, men lærer gjør vi begge.

Bak enhver atferd finnes det en positiv intensjon

I tillegg utvikler vi over tid vårt eget verdihierarki, der noen verdier trumfer andre. En klassisk verdikonflikt i barndommen er når læreren vil vite hvem som tagget veggen i gangen, og verdien «ærlighet» kommer i konflikt med verdien «å være en venn å stole på».

På ett tidspunkt eller et annet må vi velge hvilken av disse verdiene som er viktigst for oss i denne situasjonen, og vi har tatt første skritt i retning å etablere vårt eget personlige verdihierarki. Valgene vi tar, vil naturlig komme til uttrykk i hva vi velger å svare, eller om vi svarer i det hele tatt.

Respekten for den enkeltes positive intensjon er viktig når vi går inn i diskusjoner om etikk og moral. Selv har jeg i flere år hatt gleden av å undervise ungdommer som velger humanistisk konfirmasjon. Etikk og hverdagsdilemmaer er viktig del av undervisningen, enten det gjelder daglig omgangsform, lojalitetskonflikt mellom venner, kjæreste og/eller familie, eller samlebegrepet «krig og fred og sånn», inkludert hvorfor vi ikke har dødsstraff i Norge.

Min erfaring: Av alle tema vi er innom gjennom kurset, er etikk det som engasjerer ungdommene mest. Fordi det er krevende. Det er interessant. Og det er viktig. Dessuten har unge voksne for få arenaer der denne tematikken blir satt på dagsorden.

Verdier i voksenlivet

Kanskje fordi vi i oppveksten får for lite trening i å reflektere rundt verdiene våre og hvilket verdihierarki vi selv styrer etter, kan vi i voksenlivet bli tatt på senga av konflikter basert på ulike, verdistyrte prioriteringer.  

En styrer i en barnehage kom med et hjertesukk over samarbeidsklimaet på jobb i de snørike delene av året. Hun beskrev hvordan ei gruppe ansatte laget bakker med hopp og dumper slik at barna virkelig skulle få noe å boltre seg i. Ved første anledning gjorde de andre som jobbet der, sitt for å jevne ut dumpene og redusere muligheten for fart i hoppet, og slik bølget konflikten fram og tilbake vinteren gjennom.

De fleste som jobber med barn, har minst to verdier med seg inn i arbeidet. TRYGGHET og UTFORDRING/UTVIKLING, i tillegg til MESTRING. I det styreren forsto at maktkampen bunnet i en verdikonflikt rundt rekkefølgen av viktige elementer de skulle levere på, og at alle gikk inn i konflikten med en positiv intensjon, hadde hun det verktøyet hun trengte til et personalmøte om barnehagens grunnverdier, og en god diskusjon rundt hvordan leve dem i hverdagen.

Fra verdi til praktisk handling

En virksomhet jeg har jobbet mye for, har tre nedfelte verdier: Respekt, medvirkning og lojalitet. Det er ingenting å utsette på disse tre ordene, men reell verdi oppnås først når virksomheten bruker tid og ressurser på hva de betyr i praktisk handling.

Hva vil det si å opptre respektfullt? Ordet re-spekt betyr «Å se en gang til». Har vi tålmodighet til å se en gang til når en kollega gjør noe vi ikke forstår?

Hva med medvirkning? Hvordan håndterer vi vår egen medvirkningsrett og -plikt i hverdagen? I følge Marit Breivik, tidligere landslagstrener i kvinnehåndball, fortjener vi ikke et bedre lag enn det vi er med på å skape selv.

Hvem er vi lojale mot? Ledelsen, våre nærmeste kolleger eller kunder/brukere? Og hvordan løfter vi opp faglig uenighet og endringsforslag?

Denne virksomheten har tatt det ansvaret det er å putte innhold i verdiordene sine, og involvert ansatte i prosessen. Det gir resultater. Samtidig er det et arbeid som må drives kontinuerlig. Nye situasjoner oppstår, og innholdet i verdiordene settes iblant på prøve. Hva som ligger i respekt, medvirkning og lojalitet må både leves og påminnes. Hver eneste dag.