tilt | Signert | Språk som lederverktøy | En fjerdepersons refleksjoner i en fireseter fra NSB

En fjerdepersons refleksjoner i en fireseter fra NSB

fredag 3. april 2020 @ 17:11

Hedvig gikk på toget. Da hun gikk av var hun litt klokere.
Av Hedvig RognerudBildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay

For en god del år siden fant jeg som fjerdeperson den ledige plassen i en av NSB sine gamle firesetere på sørgående tog langs Rørosbanen. Jeg så straks at de tre andre var menn jeg visste av fra før, selv om jeg ikke kjente dem godt. De var kolleger, ansatt på et lokalt TINE-meieri.

Vi kom i prat, og de fortalte at de var på vei til Oslo og hovedkontoret for å snakke varmt for arbeidsplassen sin og for hjørnesteinsbedriften i kommunen. Signalene de hadde fått den siste tida, gjorde at framtida ikke så spesielt lys ut.

Trolig visste de allerede da at denne turen var mer for å ha prøvd en siste gang, enn for at de virkelig trodde at vinden kunne snus.

Fjerde gang

Etter at de hadde delt historien sin og formålet med togturen med meg, snudde jeg meg mot han jeg kjente best, og spurte: «Hvordan er stemningen på jobb? Klarer folk å holde motet oppe?»

«Folk reagerer ganske forskjellig.» svarte han.

«Noen av de som har jobbet lengst hos oss, er skikkelig urolige for framtida. Men meg er det ikke fare med. Jeg har vært i bransjen så lenge at dette er fjerde gangen jeg opplever at arbeidsplassen min blir nedlagt. Derfor vet jeg også at det vil dukke opp nye muligheter.»

Norge digitalisert

«Norge ble digitalisert 12. mars» sa en god kollega til meg i dag. Jeg tenker at hun har rett, og at det pussige med denne brå endringen i måten vår å arbeide på, er at den har gått overraskende uproblematisk for seg. For vi hadde teknologien, og for så vidt kompetansen også, vi hadde bare vegret oss for å ta alt dette i bruk.

Ja, vi prøver og feiler fra hvert vårt hjemmekontor, og noen ganger kjenner jeg personlig på en trang til å hive pc-en ut av vinduet i ren frustrasjon over serier med videomøter med påfølgende tilløp til svimmelhet og hodepine. Samtidig, gjennom å utveksle erfaringer og foreta noen bevisste justeringer og konkrete tiltak, er jeg nokså sikker på at jeg vil være i stand til å mestre min nye arbeidshverdag.

Fellesnevneren

«… evnen til å justere egen kurs når det trengs, og viljen til å se forbi det store, uhåndterlige, dette truende ‘noe’ som tvinger fram en endring vi verken har bedt om eller ønsket oss.»

Fellesnevneren for disse to historiene er evnen til å justere egen kurs når det trengs, og viljen til å se forbi det store, uhåndterlige, dette truende «noe» som tvinger fram en endring vi verken har bedt om eller ønsket oss.

Lenge etter tog-samtalen jeg var en del av, fortsatte ett spørsmål å kverne i hodet mitt:

«Er det slik at store omveltninger er verst første gangen? At det å ha levd gjennom ei krise og kommet ut igjen på den andre siden, gjør oss bedre skikket til å møte den neste?»

Jeg håper svaret på dette spørsmålet er ja, for akkurat nå tenker jeg at vi er i en tidlig fase av mange, i en endringsrekke utløst ikke bare av selve koronaen, men også av tiltakene som blir satt inn.

Ikke alltid slik vi hadde tenkt

Derfor velger jeg å pusse støvet av den grunnholdningen dette reisefølget på tre meieriansatte viste meg: Ikke alt blir slik vi hadde tenkt. Men det er også mye vi ikke har rukket å tenke på enda, og som etter hvert kan komme ut som nye konstruktive erfaringer.

Eller som Virginia Satir formulerte det:

Life is not the way it’s supposed to be, it’s the way it is. The way you cope with it is what makes the differenceVirginia Satir

Språk som lederverktøy

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostanden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.