Hendelser den siste tiden har fått meg til å finne fram en gammel modell, Joharis vindu. Den handler om hvor åpne eller lukkede, store eller små, vi holder vinduene inn i våre liv.

Det var psykologene Joseph Luft og Harry Ingham som introduserte Johari-modellen på 50-tallet. «Johari» er konstruert av fornavnene deres.

Modellen brukes mye i coaching og selvutvikling, i mindre grad i team- og organisasjonsutvikling. Det er synd, for den kan skaleres opp nesten i det uendelige for å belyse mangfold, ulikheter og skape forståelse.

La oss se på de fire sonene i Joharis vindu.

Blindsonen

Blindsonen ligger i øverste høyre hjørne. I dette området ligger det du ikke er klar over ved deg selv, men som andre ser tydelig.

Det kan hende måten du sier ting på påvirker andre på en måte du verken ser eller forstår, langt mindre har som intensjon. Kanskje din kroppsholdning utstråler en usikkerhet eller arroganse du ikke selv vedkjenner deg? Kanskje du ubevisst drar deg i øreflippen når du blir stresset? Kanskje det sitter en matrest igjen på overleppa di?

Dette er et vindu du vil skal være så lite som mulig. Du vil helst ha god oversikt over dine blindsoner, slik at du kan ta informerte og bevisste valg om egen atferd.

Hvis du har mennesker rundt deg som har tillit til deg vil de fortelle deg hva de ser i blindsonen din på en hensynsfull måte.

Åpen arena

Det åpne feltet øverst til venstre er offentlig informasjon. Det er hva alle vet om deg. At du skriver kronikker i Aftenposten, at du sykler til jobb, at du har en skikkelig kul tittel i et skikkelig kult selskap.

I enkelte tilfeller kan det være at du ønsker å snevre inn det åpne området. Det er ikke sikkert du vil vise frem alt til alle alltid, og det er helt greit. Så lenge du vet hva du gjør og hvorfor.

I all hovedsak er regelen slik at jo større denne sonen er, jo mer stoler folk på deg. Særlig hvis du våger å vise litt av deg selv og din egen sårbarhet i dette vinduet.

Fasaden – det skjulte

Vinduet nederst til venstre inneholder dine små, og kanskje store, hemmeligheter. At du egentlig ikke syns du fortjener den fete lønna du får. At du drikker 1, 2, 3, 4 glass vin når du kommer hjem fra jobb.

Noen kaller dette hjørnet «fasaden», fordi det er her du viser eller skjuler ting basert på hvordan du gjerne vil oppfattes av omverdenen.

I dette hjørnet bor din stolthet, og i grensesonen mot nabohjørnet, hvor de hemmeligste hemmelighetene bor, ligger også din skam.

Det ukjente farvannet

Nederst til høyre er det ukjente. Hva som fins der inne vet verken du eller omverdenen.

Dette hjørnet tar spesielt mye plass hos han som ikke gir av seg selv, ikke nødvendigvis fordi han er gjerrig, men fordi han ikke har oppdaget hva, eller at, han har noe å gi.

Det kan kreve stort mot å slippe inn lyset i dette hjørnet. For her ligger det du ikke deler med noen, ikke engang deg selv.

Det er her lyset trengs mest. Som trollet i eventyret avslører ofte sola at det unevnelige der inne bare var en mosegrodd gråstein.

Hva kan dette brukes til?

Jeg har brukt Joharis vindu med individuelle kunder, men også i teamcoaching. Da utforsker de enkelte teamene egne og kollegers vinduer. Når regnskap, IT, ledergruppa, HR, salg eller andre funksjoner gjør denne øvelsen sammen får de mange nye perspektiver på seg selv og hvordan de oppleves av hverandre.

Selv trollene i det innerste skapet dukker gjerne frem og viser seg å være ganske ufarlige når det kommer til stykket.

Også en organisasjon har sine johari-vinduer. Det kan være ting man ikke ønsker at andre skal se. Det er ting du ikke ser selv, men som er synlig for utenforstående. Det er åpne soner, og det er hemmelige, lukkede rom verken du eller noen andre har nøkkelen til.

Enten du er deg selv, del av et team eller leder en virksomhet, prøv å være generøs overfor budbringerne, uansett hvor klønete eller brutalt de veiver med lykta.

Om det blir en sprekk i fasaden, husk hva Leonard Cohen sa:

«There´s a crack in everything. That´s how the light gets in.»

Og lys må vi ha.

God tirsdag.