tilt | Signert | Tirsdag morgen | Når en nordmann roser en annen

Når en nordmann roser en annen

torsdag 2. mai 2013 @ 06:58

Når en nordmann roser en annen, er det ikke lett å se hvem av dem som har det verst. God feedback er mangelvare i norsk arbeidsliv. Her er noen tips.
Av Paal Leveraas

Når en nordmann roser en annen, er det ikke lett å se hvem av dem som har det verst, sier min venn Rune titt og ofte. 

Han har lånt uttrykket fra den fantastiske Odd Børretzen.

Forskning på arbeidsliv gir Rune og Odd mye rett.  Det å gi tilbakemeldinger, enten de er positive eller negative, er så vanskelig at mange ledere unnlater å gjøre det, mens like mange gir intetsigende og ubrukelige tilbakemeldinger på innsatsen arbeidstakerne gjør.

49 prosent av arbeidstakerne i Norge mener feedback’en de får er ubrukelig, ifølge den internasjonale undersøkelsen European Employee Index, som i Norge lages i et samarbeid mellom Ennova og HR Norge.

Men dårlige eller fraværende tilbakemeldinger er ikke et særnorsk fenomen, det er snarere et menneskelig fenomen. Over hele verden klager ansatte over hvordan tilbakemeldinger gis. Det skjer samtidig som de opplever at det stilles stadig større krav til prestasjoner og måloppnåelse.

Det er egentlig ikke så rart at det er blitt sånn. Gjennom skoler og høyskoler trenes vi opp i å lage mål og strategier og beregne lønnsomhet.

Men de færreste skoler har konstruktiv tilbakemelding på timeplanen.

Som alle andre ferdigheter, må også evnen til å gi tilbakemelding trenes. Og det trengs to til å danse tango. Mange av oss er ikke spesielt trente i å ta imot feedback heller, slik Rune så elegant sier det.

Å gi feedback er å holde opp et speil for din medarbeider. Speilet skal ha en viss kvalitet slik at bildet ikke forvrenges verken i positiv eller negativ retning.

Å ta imot feedback krever mot til å se inn i speilet med et åpent og nysgjerrig blikk.

Hvis mannskapet på Titanic hadde vært bedre til å ta imot feedback, ville tusenvis av liv ha vært reddet.  Hvis kollegaen som ble oppsagt på grunn av sin adferd hadde fått korreksjoner underveis, og vært i stand til ta dem, kunne en menneskelig tragedie vært unngått.

Som alt annet, krever feedback kunnskap. Her er noe av det jeg har lært om hvordan du best gir tilbakemeldinger.

Når du skal gi positiv tilbakemelding

  • Gjør det nå. Positive tilbakemeldinger skal gis umiddelbart.
  • Gjør det offentlig. Ros gis i plenum, kritikk i enerom. Ta hensyn til mottakeren. Et lavmælt anerkjennelse kan være hva den ene trenger, mens for en annen er det ballonger og taler.
  • Gjør det personlig. Vis at du ser kvaliteter ved den andre, og anerkjenn disse. Vis også at du ser hva det krevde av dem.
  • Gjør det spesifikt. “Godt jobbet” er ikke spesifikt. “Innsatsen din ga en omsetningsøkning på ti prosent” er spesifikt.
  • Gjør det hyppig. Feire både store og små suksesser, men gjør det relativt. Hvis alt feires med champagne reduseres verdien av de store suksessene.
  • Gjør det med hjertet. Ikke gratuler folk for at de har gjort jobben sin. Anerkjennelse skal komme fra hjertet. Alt annet vil bli gjennomskuet.

Når du skal gi negativ tilbakemelding

  • Gjør det i morgen. Unngå å kritisere noen når du er sint eller opprørt. La følelsene få roe seg først. Når det er sagt, gjør det senest i morgen, og straks hvis det kreves for skadekontroll. Uansett, ikke vent til den årlige medarbeidersamtalen.
  • Gjør det i enerom. Du er ute etter å korrigere, ikke knuse. Kritikk i andres påhør kan være ekstremt ydmykende.
  • Gjør det upersonlig. Fokuser på hva de gjør, ikke hvem de er. Vi kan endre adferd, men å endre personlighet er verre. Bekreft at du ser deres kvaliteter og hva du ønsker å se mer av.
  • Gjør det spesifikt. “Du har en dårlig attityde” er ikke spesifikt. “Kunder skal behandles med høflighet” er mer spesifikt.
  • Gjør det med verdighet. Ikke hyl og skrik, og la den andre få slippe til når du har sagt det vesentlige.
  • Gjør det målrettet. Søk enighet om hva som skal endres. Vær spesifikk her også.
  • Gjør deg ferdig med det og gå videre. Pass på så det ikke blir rester igjen som ligger og surner over tid

Husk også at tilbakemeldinger helst skal være i et blandingsforhold på 1 til 5: for hver negative tilbakemelding kreves fem positive.

Lykke til. Vil du øve deg trygt, kan du gi meg feedback på denne artikkelen på epost, så gir jeg deg feedback på feedback’en.


Originalen av denne artikkelen ble publisert i magasinet «Det gode liv».


Tirsdag morgen

3 gode spørsmål og én felle for ledere som vil coache sine medarbeidere

3 gode spørsmål og én felle for ledere som vil coache sine medarbeidere

Når alle avgjørelser, store og små, må innom deg; når du løper fra møte til møte; når ingen vet hva som er viktig og hva som er mindre viktig — da skal du skal finne fram coachen i deg. Her Les mer

Lederskap på 60 sekunder

Lederskap trenger ikke å være så komplisert. Her er et utviklingsprogram som bare krever 60 sekunder av din tid. Les mer

Har sjelen din fått vitaminpiller i dag?

Tirsdag pleide å være en litt kjedelig dag. Hvis uka var en Gartner hypekurve, ville tirsdag morgen vært like etter at hypen begynner å stupe mot "slukten av desillusjon". Inntil nå. Ved å abonnere på Tirsdag Morgen kan du strekke Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

|
På 80-tallet lærte vi at det var lurt å bygge sten på sten: Først Norge, så verden. Men på 80-tallet var ingen på nett. Revolusjonen har økt hastigheten på alt her i verden. Nå er det «first to market» som gjelder, og dette markedet er ikke nødvendigvis i nærheten av der du bor.
Dompap

Det fineste du kan si til et annet menneske

|
Jeg ringte nylig til en bekjent som jeg vet at, i likhet med mange andre, jobber hjemmefra om dagen. Arbeidsoppgavene hennes er like mange, om ikke flere enn før, men kontakten med omverdenen er nesten utelukkende digital.
Mann i dress sikter på deg med en banan

5 dilemmaer du kan møte når du skal onboarde den nye, kreative lederen

|
Han er kreativ, sprudlende og representerer akkurat det du føler organisasjonen trenger. Men tør du å ta sjansen på konfliktene som kan oppstå når kreativitet møter konformitet?
Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

|
Norske arbeidsplasser er blitt stadig mer mangfoldige. Rasisme er fremdeles et tema, men vi har kommet et stykke på vei. tilt.works tilter Walaa Abuelmagd har snakket med ledere med flerkulturell bakgrunn. Her er hva hun lærte.
Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

|
Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.
Penger trumfer idė

Penger trumfer idė

|
Veien fra 100 % og full kontroll til under 2 % og uten kontroll kan være overraskende kort. Det har mange gründere erfart. Idéen kan være god, men alle idéer trumfes av kapital, mener Atle Øi.
Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

|
Vi snakker ofte om to ledernivåer: strategisk og operativt. Men i virkelighetens verden finnes et tredje nivå midt i mellom de to.
Mot lysere tider

Mot lysere tider

|
Det går mot lysere tider. Aldri har det vært mer kjærkomment. Men hva gjør vi når vaksinen er her og sprøytene er satt?
Å droppe håndhilsing er et feilgrep

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

|
I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.