Jeg stod nylig overfor et vanskelig valg: Skulle jeg parkere mitt eget lille aksjeselskap Leveraas AS og ta en «ordentlig» jobb i et større selskap?

Mange lesere av Tirsdag Morgen vil vite utfallet allerede. Her er spørsmålene – og svarene – som ledet meg fram til valget jeg tok tidligere i høst, og som ble iverksatt med virkning fra 1. desember.

1. Hva vil jeg? For meg er det meningsfullt å hjelpe andre med å få tak i mening i sin egen hverdag. Gleden i jobben min ligger i å spørre meg fram til kjernen i deg. Der oppdager vi sammen at det ligger en edelsten. Den skal vi rensee og slipe. Dette vil jeg, og jeg ønsker å være i stand til å leve av det. Skulle jeg bli styrtrik på veien er det også helt greit.
2. Hva er den egentlige utfordringen her? Den var todelt. For det første: Skulle jeg virkelig parkere 12 års innsats i mitt eget selskap? Det var en stor bøyg. For det andre: Da jeg først begynte å så frøene om at var på utkikk etter jobb, satt jeg plutselig med tre fristende tilbud. Det ble vanskelig å velge.
3. Hvordan er jeg ansvarlig for dette? Jeg er ansvarlig for å leve det jeg lærer. Jeg har lenge kjent på en utilfredshet med rammebetingelsene for min karriére. Jeg er ansvarlig for dette fordi det er mitt ansvar å leve livet jeg ønsker å leve.
4. Hva er jeg redd for? Oi, her kommer det opp mye. Vil jeg passe inn? Er jeg for gammel til å skifte jobb? Er vi i stand til å jobbe sammen? Vil jeg bli avslørt som inkompetent og udugelig? Er jeg for mye av en solospiller til å spille på lag?
5. Hva er sant her? Det er sant at jeg vil måtte trene på å være del av et team. De siste årene har jeg hovedsaklig trent team på hvordan de skal jobbe sammen. Nå går jeg fra trener til utøver, og selv om jeg kan teorien, er jeg ikke automatisk i eliteklassen. Resten av bekymringene er katastrofetenkning uten forankring i virkeligheten.
6. Hva kjenner jeg i kroppen min akkurat nå? Forvirring. Harehjerte. Engstelse. Tvil på egne evner. Og en gryende sikkerhet.
7. Hva er det mest opprørske, villeste og uventede jeg kan gjøre? He-he. Det ville vært et års studiepermisjon for å reise rundt i verden og lære av de klokeste kvinner og menn som går på jorden, og deretter skrive en bok om det.
8. Hvis jeg visste at jeg ikke kunne feile, hva ville jeg gjort? For å si det som sant er: Da ville jeg skiftet navn på Leveraas AS til et navn mindre assosiert med undertegnede, og deretter kjøpt de tre selskapene jeg er i forhandlinger om jobb med. Så mange fantastiske mennesker, konsepter og muligheter. Det er synd å la noen av dem gå. Deretter ville jeg tatt et års studiepermisjon og reist rundt i verden for å lære av de klokeste mennesker på jorden.
9. Hvordan står jeg i veien for meg selv? Jeg tenker for smått. Og for stort. Jeg ser begrensningene, ikke mulighetene i hverandre. Jeg ser mulighetene, men ikke alt som kreves for å komme dit.
10. Hva er det som blir tydelig? Det er tydelig at det trengs en kursendring. Veien jeg har gått til nå ble ingen motorvei, snarere snevret den inn til en krøttersti. Jeg får ikke tak i den energien som kreves for å bygge noe større rundt meg selv, i hvertfall ikke nå.
11. Er dette et «ja» eller et «nei»? Det er et «ja».
12. Hvis jeg sier «ja» til dette, hva sier jeg «nei» til? Julebord solo. Bunker av usoterte regnskapspapirer. Eneansvar for neste måned, neste kvartal, neste år. Vaner og unoter jeg ikke blir korrigert på. Allmøter med meg i alle rollene.  Men også: Frihet til å gjøre som jeg vil.
13. Hva mer? Frihet er oppskrytt. I hvert fall gründerens frihet. Lenker er lenker selv om det er du selv som fester dem. Og det finnes alltid muligheter. Dette valget handler om å gjøre mer av det jeg elsker å gjøre og mindre av det som frustrerer.

Spørsmålene – som jeg ofte bruker når mine kunder står overfor vanskelige valg – ledet meg fram til en bestemmelse. Og da valget var tatt, var det egentlig ganske smertefritt. 1. desember var datoen jeg nesten umerkelig gikk fra å være et «one man band» med kontroll over alle instrumentene til å spille bass med tidvise soloutspill i det spennende bandet til Bård Brænde.

Bård startet Curious AS etter å ha tatt et eget viktig valg. Hans lidenskap er anvendt improvisasjon, eller «Applied Impro» som er det gjengse internasjonale uttrykket. «Når jeg går inn i en rolle, er det bare en ting som gjelder for meg», sier han. «Forbli nysgjerrig. Stay Curious.»

Bård valgte lidenskapen og startet Curious som et av få selskap som har greid å skape en sunn forretningsdrift ut av denne uttrykksformen.

I dag er Curious en vidunderlig liten juvel. Ikke for stort, ikke for lite. Ikke for alvorlig, ikke for lettbeint. Stor takhøyde og stor kompetanse.5-6-7-8 eller der omkring ansatte, alt etter hvordan man teller.

Det jeg legger merke til med Curious, er at folk blir glade av det. Ikke de som jobber der – eller jo, de også – men alle som kommer i kontakt med det. Kunder, besøkende, folk som stikker innom nettsidene, de får gjerne det de beskriver som «champagne-følelsen».

Curious bobler.

Jeg gleder meg til å spille på lag med denne gjengen.

Ønsk meg velkommen.

Now, let´s rock.

Med dette tar Tirsdag Morgen en pustepause fram til over nyttår. Takk for at du er med på denne spennende reisen som ble startet på impuls i juni i år, og som fikk en mottagelse som gjør meg ydmyk, takknemlig og veldig, veldig glad. Jeg ønsker deg en riktig god jul, og gleder meg til fortsettelsen, både som din mann i Curious og som redaktør av Tirsdag Morgen.