Et demonstrasjonstog paraderer nedover Karl Johan. Det er en forunderlig stillferdig gjeng. Ingen roper. Ingen kjefter. Samtalen går lavmælt mellom dem. De går sakte og ettertenksomt.
Over dem vaier bannere med slagord som «Stille vann har dypest bunn», «Stolt og stille!», «Energi fra innsiden», «Jeg er ikke dum, jeg er bare introvert» og «Mindre prat – mer refleksjon».
Det er Stolthetsparaden for introverte.
Aldri så vi en fredeligere demonstrasjon.
Introverte er en nedvurdert ressurs i samfunnet. Det til tross for at mer enn halvparten av befolkningen har denne «legningen», og opp mot 40 prosent av alle toppledere.
Så et demonstrasjonstog som beskrevet over, kunne absolutt ha sin berettigelse.
Foreløpig tror jeg dessverre det bare eksisterer i min fantasi.
Det var Carl Jung som først delte verden i introverte og ekstroverte. I dag er det gjerne en av flere akser på adferdstester som DISC og Myers Briggs, og regnes som utslagsgivende egenskaper i mange typer jobber.
Å bli «avslørt» som introvert vil ofte telle negativt ved ansettelser. Man kan fristes til å mistenke at på den uoffisielle «nei-nei-lista» til arbeidsgivere rangeres innadvendthet bare marginalt mindre negativt enn alkoholproblem, og bare så vidt mer positivt enn muligheten for snarlig svangerskapspermisjon.
Derfor spiller mange introverte et spill. De later som om de er mer utadvendte enn de er. Det gjør de heldigvis ofte ganske ubesværet. Introverte er gode skuespillere. Mange store skuespillere er faktisk svært introverte.
Det er mange toppledere også. En undersøkelse gjengitt i USA Today viste at opp mot 40 prosent av topplederne i de største selskapene var skap-introverte. Og du vil vite hvem de er om du tenker på ledere som tar gode og gjennomtenkte beslutninger, lytter godt og ikke snakker uten å si noe.
Innadvendthet er ikke det samme som sjenanse. Det handler om hvor du henter energien din. Ekstroverte henter den gjennom dialog og tilbakespill fra omverdenen. Introverte henter den fra sitt eget indre.
Det er enklere for en introvert å være ekstrovert når det kreves, enn omvendt. Sånn sett er det de ekstroverte som mangler noe: Evnen til å fungere uten stadig bekreftelse.
Så er du ekstrovert, sett pris på dine introverte kolleger. Er du selv innadvendt, vit at du er en bærekraftig, fornybar energikilde av uvurderlig verdi. Legg alle fordommer mot innadvendthet bak deg, og utvikle i stedet din evne til å være ekstrovert når det kreves.
Klem en introvert i dag!
God tirsdag.
God formiddag Paal
Nydelig lesing på en tirsdags morra. Jeg deler dine refleksjoner om den introverte.
Så flott skrevet, tusen takk.
Denne posten vil jeg gjerne linke til neste gang jeg skal forklare noen hva det vil si å være introvert.
Og så lo jeg stille for meg selv av den gjenkjennelige beskrivelsen av demonstrasjonstoget.
Jeg tror ingen av de jeg jobber sammen med ville gjette at jeg er introvert. Jeg møter alles blikk med et smil og er vennlig mot de fleste. Kan presentere faget mitt for et publikum uten å stotre og se i bakken, men det krever planlegging. Det er small-talk om ingenting som er utfordringen. Der kommer jeg til kort.
-Vet at flere av mine sterkeste introverte sider, f.eks. som utholdenhet (kan jobbe leenge med samme oppgave uten å trenge pause), er egenskaper en arbeidsgiver setter pris på, men i et intervju ville jeg neppe si ordet «introvert» høyt.
Hei Paal, du skriver godt og morsomt, er så hjertens enig i at vi frosøker å skjule at vi er er introverte i jobbintervuer, men du verden så virkige vi reflekterte er! 🙂
Jeg hater ros. Det virker så manipulativt. Kan ikke folk bare gi ærlige tilbakemeldinger istedet?