Sosiale medier har tatt over arenaen for mange av våre daglige debatter. Her deles tanker, ideer og meninger med en frekvens og en raskhet som tidligere generasjoner neppe kunne ha forestilt seg.

Men hva skjer når denne flommen av informasjon reduseres til overfladiske kommentarer uten substans? Når jeg utforsker denne moderne kommunikasjonsplattformen, er det umulig å ikke merke seg den økende tendensen av personer som foretrekker å kaste ut uprovoserte og ofte ubegrunnede meninger. 

Blokkerer, ikke diskuterer

I det siste har jeg tatt meg tid til å svare på enkelte av disse flyktige kommentarene både på Facebook/Meta og LinkedIn. Flere av kommentarene fremstår med bastant sikkerhet, men mangler en solid faktabasert grunnmur. Og, fascinerende nok, når man utfordrer disse sterke, men grunnløse, påstandene med et ønske om empiriske data, blir man ofte møtt med taushet – eller verre, blir blokkert av dem som postet kommentaren i utgangspunktet. 

En slik respons gir sterke indikasjoner på nettbrukere som enten mangler evnen, eller viljen, til å se saker fra et annet perspektiv. Det vitner om et større problem i vår digitale kultur. Når personer unngår meningsfull interaksjon ved å stenge ute de med forskjellige perspektiver, blir ekkokamrene mer isolerte. Dette fører til en videre polarisering av samfunnet, hvor individene blir stadig mer fastlåst i deres egne verdenssyn, uten eksponering for alternative synspunkter.

Som student ved VID, der jeg for tiden fordyper meg i teologiske studier av Bibelens tilblivelse, har jeg lært å tilnærme meg tekster med et kritisk og analytisk blikk. Vi blir opplært til å nøye dissekere Den Hellige Skrift, en praksis som er både spennende og allmenndannende. Denne studiemetoden gjør at jeg reflekterer over diskrepansen mellom akademiske tilnærminger og kommentarene på sosiale medier.

Gitt den utdannelse mange tilsynelatende besitter, er det med stor undring jeg observerer mangel på evne eller vilje til å forstå de subtile nyansene i tekst og diskurs. Min egen bestefar, som aldri satt sin fot på et universitet, forstod verdien av kritisk tenkning. Han underviste meg i det fra en tidlig alder rundt kjøkkenbordet når han leste avisen høyt for meg.

Misforståelser er normen

På tross av at befolkningen tilsynelatende aldri har vært bedre skolert, ser det ut til at mange har mistet evnen til dybdelesing, en essensiell ferdighet for de som har gjennomgått høyere utdanning. Misforståelser ser ut til å være normen, ikke unntaket.

Kanskje er løsningen en kollektiv gjenopplæring i retorisk analyse for nettsamfunnet. Dette for å veilede samtalen bort fra det overfladiske og inn i dypere, meningsfulle og faktabaserte diskusjoner. 

Vi står ved et kritisk veiskille hvor valget mellom overfladiskhet og dybde i samfunnsdebatten aldri har vært mer presserende. Det er essensielt for vårt samfunn å revurdere hvordan vi kommuniserer på nett. Målet bør være å skape en digital kultur der meningsfull og respektfull diskurs verdsettes over overfladiske og polariserende kommentarer. For å nå dette målet, må vi lære å verdsette forskjellene og akseptere motargumenter. Nye, eller annerledes, perspektiver fortjener å bli hørt, ikke blokkert!