Når sosiale medier blir usosiale

sosiale medier virkelighet
Foto: Hedvig Rognerud

31. august 2022 @ 07:24

Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Likevel kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.

«Vi hadde et lovende samarbeid på gang, så hvorfor gir han ikke lyd fra seg? Ser på profilen hans at han gjør så mye kult, så kanskje han ikke har tid til meg?» Jeg lytter og tenker, tenker på at jeg vet mer.

Personen som plutselig ble tema i samtalen, er en av mange som har både gode og dårlige dager. På de gode dagene skinner han om kapp med sola, mens de dårlige dagene er mørke som natten.  Av naturlige grunner har han ikke behov for å dele så mye fra disse dagene som ikke fungerer. Men når lyset bryter gjennom, er det igjen godt å by på livsglede og mestringsopplevelser. Forsiktig antyder jeg at det kan være at denne personen gjør akkurat det han har kapasitet til for tida, og at sosiale medier sjelden tegner et godt bilde av helheten.

Minnene fra denne samtalen dukket opp igjen da en Linkedin-bekjent rettet en berettiget pekefinger mot uvettig posting i sosiale medier av lederteam på firmatur. Hva ønsker de å oppnå? Og hvordan virker dette på andre, ikke minst de som sitter igjen på kontoret?

LES OGSÅ: 3 typer ledere i sosiale medier: Hvem vil du være?

En femte statsmakt?

I mange år har pressen hatt tilnavnet den fjerde statsmakt, fordi de har vært i posisjon til å sette agenda, drive undersøkende journalistikk og å kreve svar. Er summen av sosiale medier da å regne som en femte statsmakt? Uansett navn, i likhet med pressen har sosiale medier en enorm makt.

For meg er det én grunnleggende forskjell på disse mediene. Der pressen har en «vær varsom»-plakat og krav om en viss grad av kildekritikk, er sosiale medier i fri flyt.

De rommer alt fra hverdagssynsing og populisme til bevisst profilering i profesjonell sammenheng. En gjenganger er at vi som poster, prioriterer den delen av historien vi føler oss mest bekvem med å dele, og vinkler den slik vi ønsker å framstå.

Det skulle bare mangle, her står vi helt fritt. Eller??

Kikkerne

Både ledergruppa som deler raust fra firmaturen og privatpersonen som deler mestringsopplevelser i sosiale medier, er i sin fulle rett til å gjøre dette, og bidrar også med inspirasjon til mange.

Samtidig er kanalene vi velger, ekstremt åpne.

Flere enn vi liker å tenke på, får innblikk i det vi deler. Noen kommenterer ivrig, og gir oss mulighet til å holde dialogen oppe.  Andre inntar rollen som kikkere, og forholder seg så tause at vi fort kan glemme at de er der.

Kikkerne kan deles inn i flere kategorier:

  • De som er innom for å bli oppdatert på folk de ser litt for sjelden, og temaer som interesserer dem. De registrerer at alt er vel, er fornøyd med det, og går ut igjen.
  • De som er på søken og surfer for å hente inspirasjon, men like gjerne risikerer å la seg psyke ut av all vellykketheten de møter. «Hva har jeg å bidra med i denne gjengen?»
  • De som har vært, eller ønsker å være en del av gjengen, og får en forsterket følelse av utenforskap gjennom det de leser.
  • De som får opp akkurat denne posten som sitt aller første inntrykk av oss eller virksomheten, og umiddelbart gjør seg opp en mening.
  • Konkurrenter og folk som ikke vil oss vel (jfr. nylig delt video av en dansende finsk statsminister)

Hva vi går glipp av

En unyansert posting av opplevelser i sosiale medier kan skape et skeivt bilde av hvem vi er, hva vi står for og ikke minst hva vi står i. Vi skaper en utilsiktet avstand til mennesker vi bryr oss om, fordi de tror på glansbildet og tenker at her har ikke jeg/vi noe å bidra med.

Selv nære venner kan si: «Oi, var det slik det sto til? Men det så jo ut som du hadde det helt topp??»

Vi kan også gå glipp av nye bekjente som vegrer seg for å ta kontakt, av frykt for ikke å være attraktive nok.  

Ledergruppa kan fyre opp under en gryende «de i ledelsen og oss på gulvet»-følelse, en ukultur de bør stoppe tidlig gjennom bevisste valg rundt egen atferd og eksponering.

Er svaret «no filter»?

Personlig er jeg ingen tilhenger av «no filter» trenden der ALT skal opp i lyset. Jeg mener at alle har krav på et privatliv, og selv må få velge sin grad av åpenhet. Nettopp derfor er det viktig å ta stilling til hva og hvor mye kikkerne skal få innblikk i.

Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Samtidig kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.

Det viktigste valget vi tar, er å spørre oss selv: «Hvorfor poster jeg dette nå? Hva ønsker jeg å oppnå? Kan det tolkes på flere måter?»

Derfra har vi to valg, poste eller la være. Det tredje alternativet er å gjøre de justeringene som svarer opp tvilen vi nettopp kjente på, og så poste en revidert utgave.

Bli medlem

Bli medlem

Som medlem i tilt.work kan du delta på alle våre “Litt klokere” nettmøter. Du får også tilgang til en ressursbank under oppbygging, våre berømte 🤣morgentilt☕, og rabatter på tjenester, events og produkter.  Takk for at du støtter oss og bidrar til å tilte hoder mot et mer bærekraftig arbeidsliv.

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

"*" indicates required fields

Navn*

Hva skjer?

Siste artikler

På forsiden nå

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

|
Jeg har startet på en bok jeg tror kan endre hvordan vi tenker og handler omkring ledelse. Her er mine førsteinntrykk fra boken, som er skrevet av Susann Gjerde.
En tid for å gi?

En tid for å gi?

|
I disse ulvetider, finnes det noe mer radikalt enn å gi? Gi, uten å kreve noe tilbake? Gi deg selv den største gaven i høst. Gi en tirsdag. 
Coaching virker. Men hvordan bevise det?

Coaching virker. Men hvordan bevise det?

|
Vi som driver med coaching og lederutvikling har en utfordring: Vi vet at det virker, men det er vanskelig å bevise det. 
bygg nettverk med elevator pitch

Bruk «The elevator pitch» når du bygger nettverk

|
Det er disse møtene mellom mennesker og den magien vi klarer å få til i interaksjon med andre, som gjør at vi skaper nye forretningsmuligheter
ta igjen

Du må jo ta igjen!

|
Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.
Hjerner i relasjon

Hjerner i relasjon

|
Jeg har lært noen enkle, men effektive verktøy for å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
ost er ost

Dette kan alle bedrifter lære av Jarlsberg-reklamen

|
Summen av de små, gjennomtenkte detaljene i både produksjons- og lagringsprosessen utgjør en viktig forskjell.
Tornefull vei mot en standard for coaching

Tornefull vei mot en standard for coaching

|
Alle kan kalle seg coach, og «alle» har også tidvis kalt seg coach. For kundene er det ikke alltid lett å skille mellom astrologer, sjamaner, tryllekunstnere, numerologer, hva-universet-prøver-å-fortelle-deg-predikanter og coacher. Det blir snart lettere.
giver eller mottaker

Var du giver eller mottaker i sommer?

|
Det beste rådet er trolig å forholde seg til den første av Virginia Satirs fem friheter: «Friheten til å se ting slik de er, og ikke slik de var, burde ha vært eller kommer til å bli.» Nå er vi her. Dette har skjedd. Hvor tar vi det herfra?