tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Når sosiale medier blir usosiale

Når sosiale medier blir usosiale

onsdag 31. august 2022 @ 07:24

Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Likevel kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.
Av Hedvig RognerudFoto: Hedvig Rognerud

«Vi hadde et lovende samarbeid på gang, så hvorfor gir han ikke lyd fra seg? Ser på profilen hans at han gjør så mye kult, så kanskje han ikke har tid til meg?» Jeg lytter og tenker, tenker på at jeg vet mer.

Personen som plutselig ble tema i samtalen, er en av mange som har både gode og dårlige dager. På de gode dagene skinner han om kapp med sola, mens de dårlige dagene er mørke som natten.  Av naturlige grunner har han ikke behov for å dele så mye fra disse dagene som ikke fungerer. Men når lyset bryter gjennom, er det igjen godt å by på livsglede og mestringsopplevelser. Forsiktig antyder jeg at det kan være at denne personen gjør akkurat det han har kapasitet til for tida, og at sosiale medier sjelden tegner et godt bilde av helheten.

Minnene fra denne samtalen dukket opp igjen da en Linkedin-bekjent rettet en berettiget pekefinger mot uvettig posting i sosiale medier av lederteam på firmatur. Hva ønsker de å oppnå? Og hvordan virker dette på andre, ikke minst de som sitter igjen på kontoret?

LES OGSÅ: 3 typer ledere i sosiale medier: Hvem vil du være?

En femte statsmakt?

I mange år har pressen hatt tilnavnet den fjerde statsmakt, fordi de har vært i posisjon til å sette agenda, drive undersøkende journalistikk og å kreve svar. Er summen av sosiale medier da å regne som en femte statsmakt? Uansett navn, i likhet med pressen har sosiale medier en enorm makt.

For meg er det én grunnleggende forskjell på disse mediene. Der pressen har en «vær varsom»-plakat og krav om en viss grad av kildekritikk, er sosiale medier i fri flyt.

De rommer alt fra hverdagssynsing og populisme til bevisst profilering i profesjonell sammenheng. En gjenganger er at vi som poster, prioriterer den delen av historien vi føler oss mest bekvem med å dele, og vinkler den slik vi ønsker å framstå.

Det skulle bare mangle, her står vi helt fritt. Eller??

Kikkerne

Både ledergruppa som deler raust fra firmaturen og privatpersonen som deler mestringsopplevelser i sosiale medier, er i sin fulle rett til å gjøre dette, og bidrar også med inspirasjon til mange.

Samtidig er kanalene vi velger, ekstremt åpne.

Flere enn vi liker å tenke på, får innblikk i det vi deler. Noen kommenterer ivrig, og gir oss mulighet til å holde dialogen oppe.  Andre inntar rollen som kikkere, og forholder seg så tause at vi fort kan glemme at de er der.

Kikkerne kan deles inn i flere kategorier:

  • De som er innom for å bli oppdatert på folk de ser litt for sjelden, og temaer som interesserer dem. De registrerer at alt er vel, er fornøyd med det, og går ut igjen.
  • De som er på søken og surfer for å hente inspirasjon, men like gjerne risikerer å la seg psyke ut av all vellykketheten de møter. «Hva har jeg å bidra med i denne gjengen?»
  • De som har vært, eller ønsker å være en del av gjengen, og får en forsterket følelse av utenforskap gjennom det de leser.
  • De som får opp akkurat denne posten som sitt aller første inntrykk av oss eller virksomheten, og umiddelbart gjør seg opp en mening.
  • Konkurrenter og folk som ikke vil oss vel (jfr. nylig delt video av en dansende finsk statsminister)

Hva vi går glipp av

En unyansert posting av opplevelser i sosiale medier kan skape et skeivt bilde av hvem vi er, hva vi står for og ikke minst hva vi står i. Vi skaper en utilsiktet avstand til mennesker vi bryr oss om, fordi de tror på glansbildet og tenker at her har ikke jeg/vi noe å bidra med.

Selv nære venner kan si: «Oi, var det slik det sto til? Men det så jo ut som du hadde det helt topp??»

Vi kan også gå glipp av nye bekjente som vegrer seg for å ta kontakt, av frykt for ikke å være attraktive nok.  

Ledergruppa kan fyre opp under en gryende «de i ledelsen og oss på gulvet»-følelse, en ukultur de bør stoppe tidlig gjennom bevisste valg rundt egen atferd og eksponering.

Er svaret «no filter»?

Personlig er jeg ingen tilhenger av «no filter» trenden der ALT skal opp i lyset. Jeg mener at alle har krav på et privatliv, og selv må få velge sin grad av åpenhet. Nettopp derfor er det viktig å ta stilling til hva og hvor mye kikkerne skal få innblikk i.

Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Samtidig kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.

Det viktigste valget vi tar, er å spørre oss selv: «Hvorfor poster jeg dette nå? Hva ønsker jeg å oppnå? Kan det tolkes på flere måter?»

Derfra har vi to valg, poste eller la være. Det tredje alternativet er å gjøre de justeringene som svarer opp tvilen vi nettopp kjente på, og så poste en revidert utgave.

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.