tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Det skulle ikke vært sånn!

Det skulle ikke vært sånn!

onsdag 19. april 2023 @ 07:15

Mye av den motstanden vi kjenner på når andre utsetter oss for brå endringer, er knyttet til at vi kjenner det livet vi har, men vet lite om alternativene.
Av Hedvig RognerudFoto: Rene Böhmer, Unspalsh.com (CC0)

Noen ganger er livet brutalt, og vi møter motgang langt ut over det vi hadde sett for oss å kunne mestre. Når vi er på tur ned og kjenner på alt fra sinne til sorg, skuffelse og motløshet, kan andres velmente visdomsord provosere mer enn de er til hjelp.

When life gives you lemons, make lemonade

Selv når vi blir skikkelig dårlig behandlet eller får verden i hodet, har vi fra vi var små lært at misunnelse, hevngjerrighet, forakt og smålighet er følelser vi bør skamme oss over, og helst fortrenge før de når overflaten. 

Brå smerte setter oss i kontakt med følelser vi ikke visste vi hadde, og noen av disse er vi ikke særlig stolte av heller.

Selv om vi misliker oss selv når det skjer, vil disse følelsene gå på selvstyr langt bak i hodet et sted, sammen med resten av det rikholdige følelsesspekteret vårt.  Summen av følelser, gode og dårlige, er en sentral del av det å være menneske.

Det får vi ikke gjort noe med.

Det vi til en viss grad kan styre, er hvordan vi gir utløp for de følelsene vi til enhver tid kjenner på, og hvor stor plass vi tillater dem å få. 

Samtidig blir vi påvirket av alvorlighetsgraden i de hendelsene som har satt følelsene i sving, og kan bli satt grundig ut av kurs. Da er krise en faktisk tilstand.

Det siste vi trenger i denne fasen, er velmente råd om at vi ikke bør føle som vi gjør, eller sitat av typen «When life gives you lemons, make lemonade.» Spar dem, de kommer til nytte senere, når vi har kommet i gang med sorteringsjobben.

Veilederens rolle

En viktig veilederrolle når det virkelig brenner, er å lytte med empati, og romme det som kommer, uten å korrigere eller styre samtalen i en annen retning. Følelsene er reelle for den det gjelder, selv om de ikke alltid kommer ut like konstruktivt.

Vi tar rett og slett rollen som søppelbøtte, i visshet om at det å få tømt seg, er den første av flere tilstander den andre må gjennomleve, før hun eller han kan gå videre til neste fase.

Det er ingen grunn til bekymring for denne tømmefasen, ikke før vi opplever at han eller hun går «i heng», og blir værende på samme sted uten å bevege seg videre. Da kan bitterheten lurer rundt neste sving, og den er ikke bra for noen.

Virginia Satir – som egenterapi

I møte med mennesker i krise, deler jeg ofte styrken jeg finner i Virginia Satirs 5 friheter.

Den første friheten handler om å se ting som de er, ikke som de var, burde vært eller kan bli, eller om erkjennelsen av at dette er en alvorlig situasjon: Her er jeg, og dette er faktisk skikkelig kjipt. Jeg så det ikke komme, og vet ikke hva jeg skal gjøre nå.

Den andre handler om friheten å føle det du føler, ikke det du burde føle: Jeg er sint, skuffet, lei meg, såret eller opplever det som skjer, utrolig urettferdig.  Først når vi erkjenner følelsene våre, er vi i posisjon til å styre hvordan vi gir utløp for dem.

Friheten til å tenke og si det du tenker og føler, i stedet for det du burde tenke og si, handler om ærlighet: Slik har jeg det nå. Jeg vet det ikke er et godt sted å være, men jeg er ikke klar for å gå videre. Ikke enda, men det kommer.

Den fjerde friheten handler om å melde behov, friheten til å be om det du ønsker, og ikke vente for å se om du får det: Det jeg trenger nå, er tid, og rom til å omstille eget hode. Jeg trenger ikke tips og råd, men respekt for at jeg må få gå min egen veg.

Mye av den motstanden vi kjenner på når andre utsetter oss for brå endringer, er knyttet til at vi kjenner det livet vi har, men vet lite om alternativene. Den femte friheten handler om å tørre å ta sjanser på egne vegne: Kanskje er det noe positivt i dette likevel, hvis jeg før å utforske de mulighetene som kommer i kjølvannet av krisen? Kanskje kan jeg mer enn jeg tror? Hva er det verste som kan skje?

Om forfatteren

Hedvig Rognerud er forretningsutvilker og DNCF-coach. I tilt.work skriver hun om språk og ledelse.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.