tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Det skulle ikke vært sånn!

Det skulle ikke vært sånn!

onsdag 19. april 2023 @ 07:15

Mye av den motstanden vi kjenner på når andre utsetter oss for brå endringer, er knyttet til at vi kjenner det livet vi har, men vet lite om alternativene.
Av Hedvig RognerudFoto: Rene Böhmer, Unspalsh.com (CC0)

Noen ganger er livet brutalt, og vi møter motgang langt ut over det vi hadde sett for oss å kunne mestre. Når vi er på tur ned og kjenner på alt fra sinne til sorg, skuffelse og motløshet, kan andres velmente visdomsord provosere mer enn de er til hjelp.

When life gives you lemons, make lemonade

Selv når vi blir skikkelig dårlig behandlet eller får verden i hodet, har vi fra vi var små lært at misunnelse, hevngjerrighet, forakt og smålighet er følelser vi bør skamme oss over, og helst fortrenge før de når overflaten. 

Brå smerte setter oss i kontakt med følelser vi ikke visste vi hadde, og noen av disse er vi ikke særlig stolte av heller.

Selv om vi misliker oss selv når det skjer, vil disse følelsene gå på selvstyr langt bak i hodet et sted, sammen med resten av det rikholdige følelsesspekteret vårt.  Summen av følelser, gode og dårlige, er en sentral del av det å være menneske.

Det får vi ikke gjort noe med.

Det vi til en viss grad kan styre, er hvordan vi gir utløp for de følelsene vi til enhver tid kjenner på, og hvor stor plass vi tillater dem å få. 

Samtidig blir vi påvirket av alvorlighetsgraden i de hendelsene som har satt følelsene i sving, og kan bli satt grundig ut av kurs. Da er krise en faktisk tilstand.

Det siste vi trenger i denne fasen, er velmente råd om at vi ikke bør føle som vi gjør, eller sitat av typen «When life gives you lemons, make lemonade.» Spar dem, de kommer til nytte senere, når vi har kommet i gang med sorteringsjobben.

Veilederens rolle

En viktig veilederrolle når det virkelig brenner, er å lytte med empati, og romme det som kommer, uten å korrigere eller styre samtalen i en annen retning. Følelsene er reelle for den det gjelder, selv om de ikke alltid kommer ut like konstruktivt.

Vi tar rett og slett rollen som søppelbøtte, i visshet om at det å få tømt seg, er den første av flere tilstander den andre må gjennomleve, før hun eller han kan gå videre til neste fase.

Det er ingen grunn til bekymring for denne tømmefasen, ikke før vi opplever at han eller hun går «i heng», og blir værende på samme sted uten å bevege seg videre. Da kan bitterheten lurer rundt neste sving, og den er ikke bra for noen.

Virginia Satir – som egenterapi

I møte med mennesker i krise, deler jeg ofte styrken jeg finner i Virginia Satirs 5 friheter.

Den første friheten handler om å se ting som de er, ikke som de var, burde vært eller kan bli, eller om erkjennelsen av at dette er en alvorlig situasjon: Her er jeg, og dette er faktisk skikkelig kjipt. Jeg så det ikke komme, og vet ikke hva jeg skal gjøre nå.

Den andre handler om friheten å føle det du føler, ikke det du burde føle: Jeg er sint, skuffet, lei meg, såret eller opplever det som skjer, utrolig urettferdig.  Først når vi erkjenner følelsene våre, er vi i posisjon til å styre hvordan vi gir utløp for dem.

Friheten til å tenke og si det du tenker og føler, i stedet for det du burde tenke og si, handler om ærlighet: Slik har jeg det nå. Jeg vet det ikke er et godt sted å være, men jeg er ikke klar for å gå videre. Ikke enda, men det kommer.

Den fjerde friheten handler om å melde behov, friheten til å be om det du ønsker, og ikke vente for å se om du får det: Det jeg trenger nå, er tid, og rom til å omstille eget hode. Jeg trenger ikke tips og råd, men respekt for at jeg må få gå min egen veg.

Mye av den motstanden vi kjenner på når andre utsetter oss for brå endringer, er knyttet til at vi kjenner det livet vi har, men vet lite om alternativene. Den femte friheten handler om å tørre å ta sjanser på egne vegne: Kanskje er det noe positivt i dette likevel, hvis jeg før å utforske de mulighetene som kommer i kjølvannet av krisen? Kanskje kan jeg mer enn jeg tror? Hva er det verste som kan skje?

Om forfatteren

Hedvig Rognerud er forretningsutvilker og DNCF-coach. I tilt.work skriver hun om språk og ledelse.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.