-Den største trusselen mot planeten er troen på at noen andre skal redde den. Ordene tilhører Dag Olav Hessen, professor i biologi og tilknyttet CBA-senteret.

Skal vi ta tak i trusselen må den enkelte av oss ta ansvar. Det gjelder enkeltmennesket, den enkelte ansatte, den enkelte bedrift og den enkelte nasjon. Og den enkelte leder.

–Jeg vil si det så sterkt som at selskaper, firmaer eller bedrifter som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de ganske raskt etterlever, har ikke livets rett, sier Hessen.

Men hva innebærer bærekraftig ledelse og hvordan utøver vi det i praksis?

I serien om bærekraftig ledelse intervjuer Paal Leveraas denne gang Dag Olav Hessen. Hessen er professor i biologi og leder det tverrfaglige forskningssenteret Centre of Biogeochemistry in the Anthropocene (CBA) ved Universitetet i Oslo. Dag Olav Hessen har utgitt en rekke bøker og publikasjoner, blant annet Verden på Vippepunktet – Hvor ille kan det bli?

Medlemmer kan se hele intervjuet i videoen under.

Ikke tro at det ikke nytter

Budskapet til Dag O. Hessen er tredelt. Det første handler om hvor vi er i dag:

–Vi styrer mot 2,5 graders global oppvarming i år 2100. Skal vi komme under 2,5 prosent må vi gjøre mer enn det Parisavtalen krever.

Det andre punktet er at vi må ta inn over oss hva naturtap betyr for klimaet og planeten. Å bevare natur er å ta vare på og forvalte en enorm økosystemtjeneste.

–Naturen tar opp mer enn halvparten av våre CO2-utslipp, poengterer Hessen.

Det tredje punktet har vi allerede vært innom: Vi må ikke tro og mene at det er opp til andre å redde planeten.

–Det er viktig at en bedrift, akkurat som AS Norge eller verden for den saks skyld, har en visjon om at vi skal jobbe mot en fremtid som er løfterik og positiv, og samtidig bærekraftig.

I denne ånden vi bør avvise argumenter om at det ikke spiller noen rolle hva Norge gjør, at det ikke har praktiske konsekvenser og bare handler om symbolpolitikk.

–Det er feil av flere grunner. Selvsagt betyr det uendelig mye mer hva Kina, USA og India gjør for å redusere sine utslipp. Men Norge er ingen liten aktør. Norges bidrag til naturtap og CO2-utslipp globalt er ikke rent lite, når vi tar med i betraktningen hva norsk olje bidrar med i utlandet – hvor oljen brennes. Men enda viktigere er det at Norge er en stor økonomisk makt. Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdens suverent største statlige fond. Og til sist er det mange som ser på Norge som et grønt foregangsland. Det er kanskje litt ufortjent, men la oss bruke det ryktet vi har til å både feie for egen dør og vise andre at å tenke bærekraft og miljø kan være gunstig.

Den bærekraftige leders verktøykasse

Det er naturlig at en leder først og fremst tenker på økonomisk bærekraft når bærekraftbegrepet blir tatt opp. – Selvsagt må en bedrift ha et øye på den økonomiske bærekraften, men vi behøver ikke være enøyd. Vi kan se på helheten, hvordan bedriften kan bidra med bærekraft i det store bildet, sier Hessen.

I den bærekraftige lederens verktøykasse finner vi disse elementene:

1. En positiv visjon
2. Virksomhetsanalyse
3. Konkrete tiltak
4. Bidra til sirkulær økonomi
5. Stille krav til leverandørene
6. Søk etter forretningsmuligheter

En positiv visjon

–Det er viktig at hver leder har en bærekraftig visjon for sin bedrift. En visjon om at nettopp denne bedriften kan bidra til å rette opp verdens skjeve gang, eller i hvert fall ikke gjøre den skjevere. Det er viktig å involvere medarbeiderne i visjonen, det skal ikke være en ovenfra-og-ned-holdning som oppleves lite lystbetont.

Hessen understreker rollen en leder har som motivator og «oppdrager».

–Vi snakker mye om å stille krav til politikerne. Det skal vi selvsagt også gjøre, men de mye omtalte «folk flest» må jo være med. Det er en parallell mellom AS Norge og AS Bedrift. Både politikere og ledere må være modige og ha visjoner, og jobbe for å motivere alle til å bli med.

Virksomhetsanalyse

Ta en virksomhetsanalyse av bedriften ut fra dagens ståsted og med henblikk på FNs bærekraftsmål. Ikke alle 17, men de som er relevante for akkurat din virksomhet.

–Her er det viktig at det beste ikke blir det godes fiende. Ingen kan være perfekt, men vi kan gjøre veldig mye uten at det betyr at bedriften blir klimanøytral over natta, sier Hessen.

Det er også et faktum at stadig flere investorer etterspør grønne løsninger. Ser vi på gaselle- og fremvoksende bedrifter har de ofte en klar bærekraftprofil.

–Hvis man stirrer enøyd på neste kvartalsrapport med et økonomisk blikk, blir man fort akterutseilt. En bærekraftig omstilling er nødvendig.  Jeg vil si det så sterkt som at selskaper, firmaer eller bedrifter ikke har en bærekraftstrategi, som de ganske raskt etterlever, ikke har livets rett.

Konkrete tiltak

Ledergruppen bør også komme med konkrete tiltak hver enkelt virksomhet kan gjøre. Det kan handle om å bruke mindre strøm, kutte ned på flyreiser, redusere bruk av ressurser eller sette et mål om å redusere/halvere CO2-utslippene. Det er viktig at målsettingene er realistiske for typen virksomhet.

Bidra til sirkulær økonomi

Spør deg selv om bedriften kan bidra til sirkulær økonomi, det vil si at råstoffer, råvarer og andre innsatsfaktorer kan gå inn i en lukket sløyfe.

Still krav til leverandørene

Still krav til bærekraft for bedriftens leverandører, for eksempel om sirkulær økonomi.

Noe av det viktigste med de tre siste punktene handler om engasjement og involvering. Lykkes man med disse punktene, vil både medarbeiderne og ledelsen føle at man er med på noe viktig, noe konstruktivt og meningsgivende.  

Søk etter forretningsmuligheter

Det er klart at bunnlinja i en virksomhet er der, og vi vil helst ikke se røde tall. Marginene kan være små, og det er lett å vegre seg for innovasjon og bli fanget i en «det er ikke mulig»-tankegang. Men Hessen mener at det er bedriftseierenes ansvar å se etter forretningsmuligheter i klimasaken. Det er alltid mulig å tenke helt nytt.

Som et eksempel nevner han innsatsen for å redde ozonlaget. Montreal-protokollen, der landene forpliktet seg til å slutte å bruke ozonnedbrytende som KFK og halon, ble satt i verk i 1989.

–Verden faset ut en type stoffer med andre. For den som var tidlig ute lå det en svær forretningsmodell i dette.

Næringslivet som samfunnsborger

Tilt.work er opptatt av at næringslivet er vår mest potente endringsagent. Vi tror at næringslivet kan ta rollen som en ansvarsbevisst samfunnsborger. Vi spør hva Dag O. Hessen tenker om denne innfallsvinkelen.

–Tror du det er mulig å overstyre eiernes og aksjonærenes interesser og få virksomheter til virkelig bli samfunnsborgere?

–Ja, det tror jeg virkelig. Vi snakker jo om trippel bunnlinje, at den økonomiske bunnlinja ikke er den eneste som teller. Det handler om corporate sustainablity, at virksomheten har et ansvar for samfunnet, og for de som kommer etter oss. At vi neddiskonterer fremtiden, er et av de store etiske dilemmaene i dag. Altså at vi ikke tilkjenner de som kommer etter oss de samme rettigheter og muligheter som vi selv har. Men vi har også sosiale vippepunkter, hvor man plutselig tenker nytt. For næringslivet handler det om at man kommer opp med et nytt, smartere, mer miljøvennlig produkt.

Næringslivet er kanskje den sektoren i et samfunn som kan snu seg aller raskest. Etterspørres det grønne løsninger, vil også tilbudet komme.

– Mange tenker at markedet er fienden. Men vi skal huske Jens Stoltenbergs ord om at markedet er en farlig herre, men en god tjener. Løper vi blindt etter markedet, uavhengig av hva slags miljøskade det gjør, er det livsfarlig. Men bruker vi markedskreftene i en grønn retning, ligger det kjempemuligheter der. Så skal man ikke være naiv – grønnvasking forekommer. Men om en bedrift prøver å grønnvaske, og det gjennomskues, blir man straffet. Uærlige aktører blir jo aldri populære.

Ingen gratis lunsj

Innbakt i Hessen budskap er at ideen om evig vekst må skrotes. I hvert fall slik vi forstår den i dag.

– De fleste oppegående mennesker er enige om at vi ikke kan fortsette akkurat som før.  Samtidig ser vi at vekst er ofte et premiss likevel. Hvis man ikke skal ha vekst, hva skal man putte i stedet for veksten? Hva skal vi gjøre for å unngå resesjon og stagnasjon? Vi skal ikke late som om dette er enkle spørsmål å svare på, sier Hessen, og minner oss på at vi allerede har fasiten: – Vi vet at vi har en viss restkapasitet vi kan slippe ut av CO2 til atmosfæren før vi passerer 1,5 grad global oppvarming. Det er snakk om 7-8 år, så det løpet er kjørt. Men 2 graders oppvarming kan være innen rekkevidde, da snakker vi et par tiår til. Det er disse rammene vi må styre etter og som må definere den kursen vi skal ta.  

Hessen påpeker at det grønne skiftet heller ikke er noen gratis lunsj.

–Det grønne skiftet vil kreve store materielle ressurser, som sjeldne elementer og jordmetaller. Det er det begrenset tilgang på, så med mindre vi får disse inn i en sirkulær økonomi, er det ikke bærekraftig. Det grønne skiftet vil kreve areal, vi kan jo bare på vindturbindebatten. Samtidig må vi ha energi, så vi kan ikke si nei til alt.

Evig vekst gir ikke evig lykke

Og så er det verd å minne seg selv på at det finnes flere typer vekst enn økonomisk vekst.

– Det er mye vi kan ha vekst i, men vi kan ikke ha videre økonomisk vekst og videre vekst i kjøpekraft i vår del av verden, sier Hessen og legger til:

–Det er ikke noe galt med vekst i seg selv. Det har vært en kjempesuksess i de siste tre generasjonene. Veldig mange er løftet ut av fattigdom og vi har fått et bedre liv. Men i Norge passerte vi et topp-punkt på 60-70-tallet, hvor videre vekst ikke gjør oss lykkeligere. Det blir en dysfunksjonell vekst, og vi ser alle baksiden av medaljen: Klima- og miljøproblemer og mangel på bærekraft.

Han mener at vi må innstille oss på et samfunn hvor veksten ikke kan fortsette, i hvert fall ikke den materielle veksten. – Det er derfor vi må ha en visjon om hvilket samfunn vi ønsker oss til, et samfunn som har litt mindre fokus på det materielle. Jeg tror ikke det er noe dårligere liv enn det vi har nå. Det er ikke nei til velferdssamfunnet, vi skal ikke tilbake til hulen, eller spise kald havregrøt hver dag i skinnet fra en tranlampe. Det handler om visjoner om ny, kul teknologi og et godt liv – men med et helt annet innhold enn den type vekst vi har hatt i dag.

Verden går ikke under

Med klimakrisen som et dystert bakteppe er det lett å tenke at ekspertise som den Hessen representerer har et pessimistisk syn på fremtiden. Men Hessen kaller seg heller moderat optimist.

–Verden går ikke under. Det er det viktig å holde fast på. Mennesket vil overleve. Det betyr ikke at det går helt bra, men løpet er ikke kjørt. Vi kan alle bidra til at det ikke går helt dårlig. Hver eneste tidels grad vi kan holde temperaturen nede har stor betydning. Og da kan vi ikke overlate til alle andre å redde denne planeten.

I videoen under kan du se hele intervjuet. Lær mer om begrepet antroposen og den antroposene tidsalder, atomenergi som løsning på klimakrisen, filmen «Don’t look up»,  byggnæringens innsats for et positivt klimaregnskap, utdanningsinstitusjonenes ansvar og livslang læring.

Ser du ingen video? Du må være innlogget for å se videoen. Logg inn her, eller bli medlem her (79 kr/mnd).