tilt | For deg som jobber i ... | HR | Hvorfor trekker så mange mot de glorifiserte, men kjedelige mellom­leder­jobbene?

Hvorfor trekker så mange mot de glorifiserte, men kjedelige mellom­leder­jobbene?

torsdag 17. september 2020 @ 06:38

8 av 10 unge ønsker seg en lederjobb. Mai-Britts råd: Vær forsiktig med hva du ønsker deg.
Av Mai-Britt AndersenFoto: pxfuel (public domain)

«The one who got away» er et engelsk uttrykk som handler om å slippe unna noe ubehagelig. I mitt tilfelle handlet det om å «slippe unna» en rolle. 

Hvorfor tenkte jeg slik om en rolle jeg i utgangspunktet søkte på?

Det er mange som trekkes mot mellomleder jobbene, og en undersøkelse gjengitt i E24, viser at åtte av ti unge vil bli ledere.

I undersøkelsen sier de unge at de ønsker ansvar og  ønsker å påvirke virksomheten. De kommer gjerne inn med ny kunnskap og stiller spørsmål ved etablerte sannheter og måter å gjøre ting på. Alt dette er gode grunner for å ønske seg en lederrolle. Det er imidlertid også en annen side ved å være leder.

Den beryktede mellomlederrollen

I ettertid har jeg tenkt mye på akkurat det, og når rollen det handler om er den beryktede mellomlederrollen, er det kanskje flere som kan kjenne seg igjen .

Motivasjonen min for å søke jobben, var at jeg ønsket å sikre kontinuitet i mye av det overordnede arbeidet med vår operative del av avdelingens strategi og målsetting.  Jeg ønsket å jobbe med oss som team for å fremme samhold og samhandling, bedrive ledelse rett og slett!

Etterhvert som rekrutteringsprosessen gikk sin gang, ble jeg mer og mer i tvil om jeg i det hele tatt ville ha jobben, og måtte spørre meg selv hvorfor denne snikende følelsen kom.

  • Var det på grunn av alt ansvaret?
  • Var det fordi jeg ikke stolte på meg selv?
  • Var jeg redd for ikke å greie å lede de andre i enheten min?

Eller dreide det seg om noe helt annet?

Mister mer enn jeg får

Selvfølgelig var jeg litt redd for alt det ovennevnte, det var jo tross alt en ny rolle jeg eventuelt skulle inn i.  Men jeg er ikke redd for ansvar, og jeg stoler på meg selv. Lang fartstid i arbeidslivet og med faget mitt har gjort meg trygg.  Sånn som jeg kjenner mine kolleger, ville det heller ikke by på problemer med å lede dem, de er ganske greie…

Etter noen runder med meg selv,  kom jeg frem til  at jeg ville miste mer enn jeg ville få.

Min forståelse av  mellomlederrollen slik den i stor grad utøves hos oss, er at det ville være  mulighet til å påvirke og  både oppover og nedover i systemet. Rollen har også ansvar for mye av den operative delen av strategi og mål.  Dette er oppgaver som er interessante og som jeg kunne tenke meg.

Hva slags ledelse?

Jeg var likevel mer opptatt av hva slags type ledelse jeg ville få mulighet til.  Som nevnt tidligere,  ønsket jeg  å fremme teamarbeid og samhold,  men fryktet at mesteparten  av tiden min ville gå med til å administrere og følge opp andres oppgaver.  

Og så var det det faglige da… Jeg liker å jobbe med faget mitt  , drive frem egne prosesser eller  jobbe med utviklingsprosjekter, og så at det ville bli begrenset med muligheter for det.

Så hva ble konklusjonen for meg personlig?

Det beste valget

Som medarbeider står jeg friere til å disponere tiden min til å jobbe med  fag og egne prosesser, fri til å planlegge min egen tid og til å velge prosjekter som interesserer meg. Jeg kan bruke min stemme som meg selv  i relevante fora og jeg slipper unna mye administrasjon.

Og for meg som setter frihet og selvstendighet høyt, var det beste valget å forbli en medarbeider.

Men hvem vet, kanskje en gang i fremtiden, har mellomlederrollen, eller jeg,  blitt så utviklet at det blir en perfekt match.

E24: Åtte av ti unge vil bli ledere (oktober 2019)

Mellomledere

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.