Hvorfor trekker så mange mot de glorifiserte, men kjedelige mellom­leder­jobbene?
Foto: pxfuel (public domain)
8 av 10 unge ønsker seg en lederjobb. Mai-Britts råd: Vær forsiktig med hva du ønsker deg.

Av Mai-Britt Andersen

Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
17. september 2020

«The one who got away» er et engelsk uttrykk som handler om å slippe unna noe ubehagelig. I mitt tilfelle handlet det om å «slippe unna» en rolle. 

Hvorfor tenkte jeg slik om en rolle jeg i utgangspunktet søkte på?

Det er mange som trekkes mot mellomleder jobbene, og en undersøkelse gjengitt i E24, viser at åtte av ti unge vil bli ledere.

I undersøkelsen sier de unge at de ønsker ansvar og  ønsker å påvirke virksomheten. De kommer gjerne inn med ny kunnskap og stiller spørsmål ved etablerte sannheter og måter å gjøre ting på. Alt dette er gode grunner for å ønske seg en lederrolle. Det er imidlertid også en annen side ved å være leder.

Den beryktede mellomlederrollen

I ettertid har jeg tenkt mye på akkurat det, og når rollen det handler om er den beryktede mellomlederrollen, er det kanskje flere som kan kjenne seg igjen .

Motivasjonen min for å søke jobben, var at jeg ønsket å sikre kontinuitet i mye av det overordnede arbeidet med vår operative del av avdelingens strategi og målsetting.  Jeg ønsket å jobbe med oss som team for å fremme samhold og samhandling, bedrive ledelse rett og slett!

Etterhvert som rekrutteringsprosessen gikk sin gang, ble jeg mer og mer i tvil om jeg i det hele tatt ville ha jobben, og måtte spørre meg selv hvorfor denne snikende følelsen kom.

  • Var det på grunn av alt ansvaret?
  • Var det fordi jeg ikke stolte på meg selv?
  • Var jeg redd for ikke å greie å lede de andre i enheten min?

Eller dreide det seg om noe helt annet?

Mister mer enn jeg får

Selvfølgelig var jeg litt redd for alt det ovennevnte, det var jo tross alt en ny rolle jeg eventuelt skulle inn i.  Men jeg er ikke redd for ansvar, og jeg stoler på meg selv. Lang fartstid i arbeidslivet og med faget mitt har gjort meg trygg.  Sånn som jeg kjenner mine kolleger, ville det heller ikke by på problemer med å lede dem, de er ganske greie…

Etter noen runder med meg selv,  kom jeg frem til  at jeg ville miste mer enn jeg ville få.

Min forståelse av  mellomlederrollen slik den i stor grad utøves hos oss, er at det ville være  mulighet til å påvirke og  både oppover og nedover i systemet. Rollen har også ansvar for mye av den operative delen av strategi og mål.  Dette er oppgaver som er interessante og som jeg kunne tenke meg.

Hva slags ledelse?

Jeg var likevel mer opptatt av hva slags type ledelse jeg ville få mulighet til.  Som nevnt tidligere,  ønsket jeg  å fremme teamarbeid og samhold,  men fryktet at mesteparten  av tiden min ville gå med til å administrere og følge opp andres oppgaver.  

Og så var det det faglige da… Jeg liker å jobbe med faget mitt  , drive frem egne prosesser eller  jobbe med utviklingsprosjekter, og så at det ville bli begrenset med muligheter for det.

Så hva ble konklusjonen for meg personlig?

Det beste valget

Som medarbeider står jeg friere til å disponere tiden min til å jobbe med  fag og egne prosesser, fri til å planlegge min egen tid og til å velge prosjekter som interesserer meg. Jeg kan bruke min stemme som meg selv  i relevante fora og jeg slipper unna mye administrasjon.

Og for meg som setter frihet og selvstendighet høyt, var det beste valget å forbli en medarbeider.

Men hvem vet, kanskje en gang i fremtiden, har mellomlederrollen, eller jeg,  blitt så utviklet at det blir en perfekt match.

E24: Åtte av ti unge vil bli ledere (oktober 2019)

Mai-Britt Andersen

Ukens tilt?

Hva skjer?

  1. TED Circles: Everyone’s environment

    16. oktober @ 14:00 - 15:00 CEST
  2. Litt klokere

    20. oktober @ 15:00 - 16:00 CEST

Mest populære innlegg og sider

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?
Det er ikke lederens oppgave å motivere medarbeiderne
Å forebygge egne fordommer er nøkkelen til mer inkludering og mangfold
Hvorfor trekker så mange mot de glorifiserte, men kjedelige mellom­leder­jobbene?
Kanskje vi befinner oss i et gigantisk hva-hvis-laboratorium?
Sårbarhet handler ikke om tårer
Bølgen som forklarer absolutt alt
Hvordan endre inngrodde uvaner i virksomheten?
En tsunami av positivitet
Hvem sin apekatt er dette?

Instagram

Mer som dette

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?

De første spillefilmene ble laget ved at man satte et kamera i teatersalen og filmet skuespillet. Det var først når kameraet ble løsnet fra stativet og tatt med opp på scenen og ut av salen at spillefilmens muligheter åpenbarte seg. Vi står i samme situasjon nå med digitale møter, kursrom og konferansearenaer.

De siste artiklene

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?

Hvordan utvikle morgendagens ledere digitalt?

De første spillefilmene ble laget ved at man satte et kamera i teatersalen og filmet skuespillet. Det var først når kameraet ble løsnet fra stativet og tatt med opp på scenen og ut av salen at spillefilmens muligheter åpenbarte seg. Vi står i samme situasjon nå med digitale møter, kursrom og konferansearenaer.

Noen av våre forfattere

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Share This
%d bloggere liker dette: