Ballonger skal man behandle med varsomhet. Ikke kan man slåss om hver sin del. De største og sterkeste ballongene har samtidig nok krefter til å bære mennesker til nye og uutforskede områder.

Nylig besøkte jeg en samarbeidspartner over år, med ansvar for et tydelig samfunnsoppdrag og en virksomhet i vekst. De holder på å utvide, og stolt viste han fram to nye møterom som har fått navnene «Næring» og «Bærekraft». Sammen reflekterte vi rundt disse to ordene, og snakket om møter som gir næring til deltakerne, og kraften til å bære seg selv.

Å styrke kraften til å bære seg selv, handler om aktive valg basert på langsiktig tenkning og overlevelse; som menneske – som familie – som team – som bedrift – som samfunn, og i ytterste konsekvens, som klode. Klarer vi å finne styrke til et eget løft blir det enklere å skape den tilliten som behøves for sammen å ta tak i nye utfordringer.

Ballongvisa, og hvorfor den er viktig

En av de beste formuleringene som illustrerer dette, finner jeg hos Maj-Britt Andersen i Ballongvisa (Hvis væla var en ballong):

«For ballonger er slike en lyt vara varsom med
Dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fre’
Og itte kæin vel noen si at halvparten er min
Nå stikk je høl i ballongen din.»

I mange små lokalsamfunn har de over år utviklet sinnrike system for å hjelpe hverandre i kampen for å overleve, berge avlingen eller slå ring om en hjørnesteinsbedrift som knirker. Ikke fordi de som bor der er rausere eller snillere enn andre, men fordi de har lært seg ballongvisa utenat, og vet så altfor godt at den enes død slett ikke alltid er den andres brød. Innbyggerne bidrar i visshet om at egen innsats gir hjemplassen kraft til å bære seg selv noen år, eller kanskje én hel generasjon til.

Bærekraft i et bedriftsperspektiv

Bærekraft i et bedriftsperspektiv handler om mye av det samme. I tillegg til den innsatsen som gjøres for å dempe negativ påvirkning på det ytre miljø, har virksomheten et ansvar som mestringsarena for menneskene som jobber der, slik at de individuelt og i gruppe henter kraft til å bære seg selv som mennesker, kolleger og samfunnsaktører.

Hva betyr dette i praksis?

En virksomhet med kraft til å bære seg selv, belønner åpenhet og sårbarhetsbasert tillit.

Bærekraften styrkes gjennom:

• god informasjonsflyt og åpen dialog
• åpenhet for viktige diskusjoner og verdsetting av initiativ og forbedringsforslag
• å skape en stemning hvor medarbeiderne er synlige stolte av arbeidsplassen
• tilstrekkelig struktur og forutsigbare spilleregler
• system som fanger opp uro og sykdomstegn i tidlig fase
• å lytte og følge opp der det trengs (og koble på eksterne ressurser ved behov)

Mestringsopplevelser og gode resultat

Virksomheter som jobber aktivt med disse punktene, legger til rette for gode mestringsopplevelser, opplevd tilhørighet og evnen til å levere godt og profesjonelt.

Det gir næring til:

• lavt sykefravær og lite gjennomtrekk
• gode ambassadører som styrker omdømmet eksternt
• fleksibilitet til å strekke seg litt ekstra i avgjørende øyeblikk for virksomheten
• allmenn respekt for beslutninger i selskapet

Parallelt vil bevisstheten internt rundt de ytre bærekraftsmålene etter all sannsynlighet øke, samtidig som strukturen knyttet til gjennomføring av tiltak høyner muligheten for å faktisk å nå dem.

Alt dette slår igjen ut på den økonomiske bunnlinja, og på virksomhetens kraft til å stå støtt og bære seg selv i mange år framover