tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Snakk for deg selv!

Snakk for deg selv!

torsdag 4. juni 2020 @ 08:00

Vær tydelig på hva du selv står for, slik at andre ikke uten videre kan ta deg til inntekt for sin sak.
Av Hedvig RognerudStockphoto

Å snakke i vi-form trenger ikke alltid ha noe med vi-kultur å gjøre. Noen ganger er det faktisk stikk motsatt, men denne nyansen er ikke alltid like lett å oppdage, verken for avsender eller mottaker.

For sikkerhets skyld: snakk for deg selv.

En historie om å føle seg misbrukt

For noen år siden hadde jeg en kollega som ikke fant seg helt til rette i jobbsituasjonen. Ikke sjelden stakk han hodet inn på mitt kontor for å snakke om arbeidsplassen, og vår felles leder, ut fra sin opplevelse av tingenes tilstand.

Jeg lyttet og tenkte over det han sa, men hadde ofte et litt annet bilde av hva som fungerte og ikke, enn det han tegnet opp for meg. Samtidig så jeg at han var frustrert og hadde behov for å tenke høyt med en annen person. Noen ganger var jeg mer tilhører enn samtalepartner. Trolig bekreftet jeg også at jeg kunne forstå hvordan han hadde det.

Noen uker senere registrerte jeg en atferdsendring hos lederen min. Hun oppførte seg mer reservert mot meg, og tok ikke lenger initiativ til gode samtaler. Siden jeg ikke forsto årsaken, tok jeg det opp med henne, og lurte på hva som foregikk?

I dialogen som fulgte, kom det fram at min kollega ved flere anledninger hadde lagt fram kritiske synspunkt på hvordan virksomheten ble ledet. Han begrunnet kritikken med å hevde at han og jeg hadde snakket sammen, og var enige om dette. Der og da må jeg ha sett ganske himmelfallen ut, for hun kikket på meg og sa: «Jeg syntes det var litt rart, for det er ikke slik jeg kjenner deg.»

Mellom lederen min og meg var kimen til en konflikt raskt ryddet av vegen. Samtidig lærte jeg en viktig lekse: Vær tydelig på hva du selv står for, slik at andre ikke uten videre kan ta deg til inntekt for sin sak.

3 grunner til at folk sier «vi» i stedet for «jeg»

Når noen aktivt benytter vi-språk for å nå fram med et budskap, kan det være flere årsaker til dette:

1 Han eller hun kan være bedt om, eller valgt til, å fremme saken på vegne av flere. Det er helt ok.

2Han eller hun kan føle et ansvar for å snakke på vegne av flere, med en god intensjon, uten å ta avsjekk med de det gjelder. Dette er ikke helt ok, fordi de han eller hun representerer, ikke er spurt. De er kanskje ikke klare for å bringe problemstillingen fram i lyset. Kan hende er de ikke enige en gang, de har bare gjort som meg den gangen, og vist empati mer enn tilslutning. De kan også være redde for å støte eller provosere andre.

3Han eller hun kan ha en personlig agenda som bevisst kan styrkes ved å henvise til flere enn seg selv: «Noen av oss har snakket sammen, og vi er i tvil om du er den rette til jobben.»  Dette er helt ugreit, og misbruk av andre menneskers tillit og troverdighet. Denne type atferd skaper splid, og er direkte ødeleggende for en arbeidsplass der målet er å bygge en reell vi-kultur.

Snakk for deg selv

Min erfaring fra noen år tilbake har gjort meg ekstra våken i møte med mennesker som bruker vi-ordet i en argumentasjonsrekke. Jeg møter dem tidlig med spørsmål om hvem «vi» er i denne sammenhengen, og om dette vi-et er enige om å bruke vedkommende som talsperson.

Noen ganger er jeg så tydelig at jeg ber den det gjelder snakke for seg selv, samtidig som jeg bekrefter at jeg gjerne vil vite hva resten av vi-et mener, men da med å spørre dem direkte.

Hvordan få alle til å snakke for seg selv?

Selv om det er ønsket, er det ikke alltid like lett å få alle i tale i en møtesituasjon eller en workshop. En nyttig øvelse for å få alle til å snakke for seg selv, er å tenke gjennom gruppesammensetningen før diskusjonen begynner.

Samle gjerne de som er vant med å ta på seg rollen som målbærere og talerør i en og samme gruppe, så kan de heller konkurrere om rollefordelingen internt. De finner ut av det.

I de andre gruppene plasseres de som sjelden tar ordet, men som nå får mulighet til å komme til. Når disse får tid til å tenke, og rom til å snakke, kan mye spennende skje.

Lykke til!

Språk som lederverktøy

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.