tilt | Signert | Tirsdag morgen | Hvordan vil (arbeids)livet være endret etter korona?

Hvordan vil (arbeids)livet være endret etter korona?

tirsdag 14. april 2020 @ 06:00

Da Erna stengte Norge den 12. mars hørte jeg meg selv tenke: «Verden blir aldri som før.» Så kom jeg på at den samme tanken har jeg hatt minst to ganger før i dette århundret: 11. september 2001 og 22. juli 2011.
Av Paal LeveraasFoto: Methawee Krasaeden, Pixabay CC0

Kommer vi til å glemme koronakrisen like raskt som andre store, skjellsettende begivenheter? Kommer vi til å gå tilbake til «normalen»? Kommer vi til å trenge oss sammen på busser og t-baner, stå i tette køer på Kaffebrenneriet, gi en begeistret klem til gode kolleger etter en lang-weekend med et tettpakket fly til en yrende storby som vi allerede har glemt var en uvirkelig spøkelsesby våren 2020?

— Vi har et utrolig dårlg kortidsminne, sier Roger Kvaløy, en av flere jeg inviterte til å dele sine refleksjoner om arbeidslivet og korona.

— Enten det, eller så er det vår tilpasningsdyktighet det handler om. Når vi sier at ‘nå er alt annerledes’ tar det ei uke så er alt som normalt igjen. Det kommer kanskje til å komme noen nye regler, som alle sikkerhetsreglene på flyplasser etter 9/11, og vi kommer til å følge dem, men bortsett fra det kommer de fleste av oss raskt til å falle inn i det samme mønsteret.

Tredje krise i år. Så langt

Rogers pragmatiske fasit får meg til å tenke: min tenåringsdatter sa i begynnelsen av koronakrisen at vet du, pappa, dette er den tredje dramatiske globale hendelsen så langt i år.

— Hva?

— Husker du brannene i Australia i januar? Husker du da vi trodde den tredje verdenskrig skulle starte i Iran?

— Jo, jeg husker begge deler. Men … hmm.

Og når jeg tenker etter husker jeg også en gresshoppeinvasjon i Afrika, en flom i Indonesia og et vulkanutbrudd på Filippinene.

Pustepauser ingen opsjon

Ja, vi glemmer fort. Vi er tilpasningsdyktige. Så tenker jeg at det likevel er noe spesielt med denne krisen. Koronaviruset angriper åndedrettssystemet til den som er rammet. Samtidig angriper det hele det økonomiske åndedrettet. Pustepauser er ingen opsjon. Like lite som vi kan be de som trenger en respirator å ta en pustepause mens vi venter på den neste ledige kan vi be økonomien ta en pustepause mens vi venter på bedre tider.

«Det er pustehjelp for den levende organismen som vi kaller økonomien vår.»

Da er det ingen levende igjen på startstreken når vi vrir om på-knappen igjen.

Derfor tror jeg de beslutningene som er tatt om økonomiske støtteordninger er veldig riktige. Det er pustehjelp for den levende organismen som vi kaller økonomien vår.

6 koronainnsikter

For meg har krisen avdekket noen nye innsikter om hvordan vi og våre samfunn er skrudd sammen. Jeg vet ikke helt om jeg har forstått det rett, men jeg prøver meg, støttet av andres tanker om dette.

1 Vår handlingsdyktighet

Da jeg var yngre fikk jeg et råd: Paal, du må bli politiker. Du er bedre med ord enn med handling.

Kanskje han hadde rett, for selv om jeg ikke ble politiker, ble jeg jo coach. Og journalist.

Masse ord.

På den annen side har både politikere, coacher og journalister vist seg å være mye bedre i stand til å sette ordene til side og gå til handling enn vi har tiltrodd dem. Og særlig politikerne våre skal ha ros for en overraskende evne til å skjære gjennom når det gjelder, ta lederskap, ta tøffe beslutninger, og stå for dem.

I ettertid vil vi oppdage at noen beslutninger ble feil. Men det er bedre å ta en feil beslutning enn ingen beslutning.

2 Vår lydighet

Verdens storbyer ligger øde. Å bevege seg gjennom gatene har mange likhetstrekk med en klassisk katastrofefilm med den totale utslettelse som premiss.

Det som skiller virkeligheten fra filmen er imidlertid at i filmene er det egoismen og brutaliteten og kriminaliteten som rår. I virkelighetens verden ser vi samhold, slutting av rekkene, gavmildhet, toleranse og, ikke minst, altruisme.

Det er nesten rørende vakkert. Det bidrar til å vende pessimisme til optimisme.

Og akkurat nå ser jeg plutselig for meg gamle, desillusjonerte hippier som ventet gjennom hele 60- og 70-tallet på ‘The Age of Aquarius’. Nå ser de at kanskje, bare kanskje, kommer denne nye tidsalderen likevel i deres levetid.

Thomas Nygaard er ikke en av dem, men han uttrykker likevel noe av denne nye optimismen: — Jeg tror det blir tettere samarbeid mellom folk, men på avstand, skriver han.

— Det vil være en større grad av solidaritet og verdien av samhold blir styrket. Thatcher gjorde mye på 80- tallet for å diskreditere «samfunnet» som en egen størrelse, jeg tror denne krisen kommer til å bringe det styrket tilbake.

Så er selvsagt spørsmålet hvordan det ville vært om det for den gjennomsnittlige nordmann handlet om større trusler enn en hyttefri påskeferie. Jeg er ikke helt overbevist om at det ville vært like idyllisk.

3 Vår endringsvilje og -evne

«Vi er kommet lenger i digitaliseringen de siste to dagene enn de siste to årene!»

Når det kreves gjør vi det som skal til. Og det overrasker også. En leder i en gammel og tradisjonsrik virksomhet har i flere år jobbet med å innføre digitale verktøy. Selv epost ble av noen av medarbeiderne ansett for å være overdrevent moderne. Noen dager inne i koronakrisen utbrøt han begeistret etter å ha kjørt flere daglig nettmøter på Teams: vi er kommet lenger i digitaliseringen de siste to dagene enn de siste to årene!

Akram Ahmedi, leder i helsetjenesten i en stor norsk kommune, har ledet og blitt ledet gjennom videomøter, og syns ledelse i videoruta er litt utfordrende. — Men jeg er sikker på at vi kommer til å bruke mer nettmøter enn før. Nå er vi blitt gode og ser verdien i det, skriver hun. — Både å lede og bli ledet gjennom videomøter er en utfordring.

Mange har påpekt at mens vi stopper verden for et virus lar vi den gå sine skjeve gang videre mot klimakrisen. Kanskje det vesle viruset får oss på bedre tanker der også. Bjørn Z. Ekelund tror koronakrisen vil markere et varig skifte i fokuset på bærekraft.

— Hele økonomien kommer til å få en mangeårig setback – og jeg tror at vi også grunnet klimautfordringen kommer tli å få en varig svekkelse av reising og all karbonrelatert økonomisk verdiskapning, skriver han.

Hedvig Rognerud stemmer i. Hun tror på «mer fokus på kommunikasjons- og samspillferdigheter både på digitale og analoge arenaer, mer krevende forbrukere som etterspør bærekraftige løsninger, økt verdsetting av lokale, regionale og nasjonale varer og tjeneste og mindre reisevirksomhet bare for moro skyld, spesielt internasjonalt».

4 Vår gjensidige avhengighet

Flere er altså inne på dette med vår avhengighet av verdiskapning eller foredling som foregår i andre land. Dette var noe vi visste, men egentlig ikke tok så alvorlig. Jeg kunne kanskje før korona spekulert i og diskutert om vi ville få trøbbel med medisinforsyninger i Norge fordi India stenger ned, men å gjette på det ville vært omtrent like interessant som å gjette på om en sommerfugl i Rio virkelig kan skape storm i New York: det fremstod som en meningsløs intellektuell øvelse.

— Norge må bli mer selvforsynt med medisin og medisinsk utstyr og vi må kjøpe mer norskprodusert mat, drikke og andre varer, skriver Akram Ahmedi. — Vi må slutte å sende fisk til Kina for pakking, og ull til England for behandling.

Det blir spennende å se om vi får en oppblomstring av nye virksomheter som gjør jobbene vi de siste tiårene har sendt til Asia og andre steder.

5 Vår avhengighet av Internett

Tenk hvordan disse ukene ville ha vært på 1980-tallet, før Internett ble en naturlig forlengelse av nervesystemet vårt?

Jeg tør ikke å tenke på det engang.

6 Vår avhengighet av hender

Den siste innsikten er vår avhengighet av hender. Vi som stolt har snakket om at vi lever i kunnskapsindustrien hvor hjerner, ikke hender, står for den egentlige verdiskapningen, må gå hjem og bite oss veldig hardt i tunga.

(Vi er allerede hjemme forresten.)

Leger, sykepleiere og andre helsearbeideres håndfaste kompetanse har vi vel innerst inne visst var noe vi ikke kan greie oss uten, selv om vi ikke har vært like flinke til å verdsette det unntatt når vi selv har vært innlagt. Men det er så mange andre der ute vi nå endrer synet vårt på: renholdsarbeidere, de som jobber med vannforsyningen, strøm, annen infrastruktur. Bussjåførene og folkene som jobber i butikkene. De som holder Internett i gang.

Alle disse skylder vi en stor takk og et unisont ønske om en

God tirsdag!

Vi som stolt har snakket om at vi lever i kunnskapsindustrien hvor hjerner, ikke hender, står for den egentlige verdiskapningen, må gå hjem og bite oss veldig hardt i tunga.

Tirsdag morgen

En gadgetfreaks bekjennelser

En gadgetfreaks bekjennelser

Lenge syntes jeg dette var litt pinlig og snakket ikke for høyt om det. Men nå gidder jeg ikke å forstille meg lenger. Jeg innrømmer det: Jeg er en uhelbredelig gadgetfreak. Les mer
Gutt gir banan til eldre gutt på ryggen av en elefant

Johnnie og elefanten

Han hadde alle naturgitte forutsetninger med seg. Men elefanten hadde tatt kontrollen over livet hans. Les mer
Vær ditt eget forskningsprosjekt

Vær ditt eget forskningsprosjekt

Ønsker du endring? Slutt å dømme, og begynn å forske. Vær ditt eget forskningsprosjekt. Det handler ikke om viljestyrke, det handler om ferdigheter. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.