Tirsdag morgen nr. 194 – 10. september 2019

NRKs «Folkeopplysningen» har eksperimentert med falske nyheter rettet mot en skole i Lillestrøm. Mange er opprørt. Elevene er opplyst.

Umiddelbart er det lett å bli opprørt over avsløringene om at NRK Folkeopplysningen har drevet et «fake news»-eksperiment med en skole i Lillestrøm som uvitende prøvekaniner. Programlederen fortalte selv at Folkeopplysningen de siste seks månedene har kjørt en målrettet kampanje for at flest mulig ved skolen skal stemme Senterpartiet i skolevalget.

Fra politisk hold er kritikken massiv, fra partiorganisasjoner til statsminister og moderniseringsminster.

«Jeg tenker at hensikten helliger ikke alle midler», sa Erna Solberg til TV2.

Elevene som ble manipulert er ikke alle like opprørt.

I et klokt innlegg i Aftenpostens SiD skriver Hanna Revelsby ved Lillestrøm vgs:

«Jeg trodde jeg var bevisst på påvirkningen reklame og andre impulser fra mediene hadde på meg, og at jeg var kildekritisk. Men etter dette eksperimentet har jeg innsett at jeg tok jeg feil.»

«Slutt å bli fornærmet på våre vegne», skriver en annen elev. En tredje sier at «Jeg føler meg opplyst, ikke manipulert».

Bare begynnelsen

Det elevene i Lillestrøm ble utsatt for utsettes vi alle for, hele tiden. Teknologien har gitt uante nye muligheter for manipulasjon. Trump og Brexit er to av de mest dramatiske hendelsene som følge av manipulasjon de siste årene.

Og det vi har sett til nå er bare begynnelsen.

I forrige uke byttet Eirik Norman Hansen ansikt med Amestos toppsjef Arild Spandow live fra scenen på konferansen «Amesto Beyond». Det var en spøkefull intro,

I mars i år ble en CEO i et britisk datterselskap ringt opp av toppsjefen i det tyske morselskapet med instrukser om å overføre 240.000 dollar til en konto i Ungarn.

Det viste seg senere at det var en svindler som brukte teknologi til å imitere den tyske sjefens stemme.

Falske virkeligheter

I dag handler det ikke lenger bare om «fake news», men også «deep fake».

Man sprer ikke bare falske nyheter, man skaper også falske virkeligheter.

Vær forberedt på at en video hvor Erna Solberg priser høyreekstremistiske handlinger en dag kan dukke opp i Facebook-feeden din.

Eksperimentet elevene i Lillestrøm ble utsatt for var nok frustrerende for noen av de som ble påvirket. Jeg er likevel overbevist om at stuntet har løftet bevisstheten mange hakk, både hos ungdommene i målgruppen og i resten av samfunnet.

Dette er folkeopplysning på høyt nivå. Og det skal «Folkeopplysningen» faktisk få lov til å drive på med.

God tirsdag.

Oppslagsfoto: Wikimedia Commons CC0

Litt klokere hele uka

Noen doser dumhet skaper harmoni og avverger konflikt. Store doser dumhet kan ha katastrofale konsekvenser. Det er dumhetens paradoks, i følge Mats Alvesson og André Spicer.

«Når han sier ´positivitet´, er det med et snerr. Når han sier ´myke ferdigheter´ er det med et hånlig flir.» Den erfarne coachen Lori Shook innrømmer at det er noen doser sannhet i det klienten hennes sier og gjør: Det er positivitetens paradoks.

«Må jeg trekke inn magan?», spurte Kjetil i forrige ukebrev. «Nei, du er jo en velferdsprofitør. Vis den fram i all sin prakt.»

Arrangementer som kan gjøre oss litt klokere

24.09.19 – Design av arbeidskultur: Professional Women´s Network arrangerer en workshop og en ildplassamling med fokus på hvordan man skaper gode arbeidsplasser for fremtiden. Det skjer i regi av Oslo Innovation Week. Du møter blant andre Ice sin «DNA-direktør», Mette Hopsdal, samt undertegnede.

22.10.19 – IT-rekruttering 2019: «Hvordan tiltrekke og beholde IT-talent?», spør arrangørene av IT-rekruttering 2019.

24.10.19 – Relevans 2019: Alle snakker om digitale økosystemer og digitale plattformer. Relevans 2019 gir deg eksempler på hvordan data (ofte kundedata) kan tilgjengeliggjøres og settes sammen på nye måter for å lage mer relevante løsninger.

Lest andre steder

«Enhver bonde vet at kuer får faste vaner og preferanser og opplever stress når de må ut av komfortsonen», skriver Linda Merkesdal i den utmerkede og høyst lesverdige bloggen Fjellcoachen. Hun mener at vi ikke er «Omgitt av idioter», slik en viss svensk forfatter har uttrykt det, men omgitt av gull. Det handler om DISC og oppmerksomheten omkring denne nesten 100 år gamle preferanseanalysen som boken har skapt.

Er du blitt brødsmulet i det siste? «Breadcrumbing» er et ord på oppgående trend i arbeidslivets vokabular. Uttrykket betegner en adferd hvor noen, kanskje sjefen, slipper noen godbiter her og noen der, og på den måten skaper forventninger; om en snarlig forfremmelse eller kanskje at du får det kule prosjektet. Ingen løfter, bare antydninger. BBC.com viser deg hvordan du vet når du blir brødsmulet.

Ledere med ekstra fintfølende nervesystem har ikke blitt sett på som en sterk ressurs i virksomheten. Det bør det bli slutt på, senser vi av denne gjennomgangen av høysensitivitet og karriere i Leadership Weekly.