Som de fleste barn, elsket jeg å trekke streker mellom tallene på «knytt sammen punktene»-tegninger da jeg var liten. Jeg kan se meg selv for meg, der jeg stirret på et nytt og spesielt komplisert mønster av prikker og tall, mens jeg prøvde å forestille meg hva som kunne åpenbare seg i alt kaoset.
I dag ser jeg fremover i livet og forsøker å forestille meg hvilken fremtid som kan vokse ut av alle prikkene. Noen ting er enkle å forutse. Andre ting er umulig å forestille seg, og likevel er det en forundring og et mysterium i hva fremtiden kan bringe.
Steve Jobs holdt en utrolig tale på Stanford universitet for noen år siden. (Se videoen nederst på siden.) I talen ser han tilbake på noen av de viktige begivenhetene i eget liv. Han droppet ut av videregående skole, startet Apple, fikk sparken av sitt eget styre, gikk tilbake, gjenskapte Apple og overlevde kreft. Det er en inspirerende historie, og det sentrale temaet er at du ikke kan knytte sammen prikkene når du ser fremover i livet, bare når du ser tilbake. Du må gå gjennom livet uten de nummererte prikkene som viser deg hva neste skritt bør være.
«Din tid er begrenset; så ikke kast den bort ved å leve noen andre sitt liv»
Steve Jobs
Selv om han var grunnleggeren og en større aksjonær i Apple, ble Steve Jobs sparket. Han ble latterligjort, ydmyket, ledd av og slått, alt i full offentlighet. I sin tale sier Jobs at dette antagelig var en av de viktigste begivenhetene i hans liv. Selv om Apple hadde avvist ham, innså han at han fremdeles elsket det han gjorde. Det ga ham krefter til å fortsette. Han grunnla Next og Pixar, og bidro i skapningen av Toy Story, verdens første dataanimerte film, og til slutt ansatte Apple ham igjen.
I sine råd til de unge avgangsstudentene ved Stanford sier han «din tid er begrenset; så ikke kast den bort ved å leve noen andre sitt liv. Ikke bli fanget i dogmatisme, som er å leve med resultatene av andre menneskers tanker. Ikke la støyen andres meninger skaper drukne din indre stemme, ditt hjerte og din intuisjon. Disse tre vet allerede hva du i virkeligheten skal være. Alt annet er sekundært.»
Følg din nysgjerrighet.
Følg din intuisjon.
Følg din indre stemme.
Vær modig, og elsk det du gjør. Resten vil komme av seg selv. Prikkene vil knyttes sammen.
Helen Keller ble født uten syn, hørsel eller taleevner. Hun sa «livet er enten et dristig eventyr eller ingenting».
Hvis du kunne se tilbake på i dag fra et sted ti år fram i tid, hva ville du huske? Hva vil du gjøre i dag som er verdt å huske om ti år?