Slik finansierer du din startup

En guide til finansiering fra en av Norges mest erfarne gründere

av | 21. januar 2021 @ 11:30

Spirende plante mot grønn bakgrunn
Foto: eko pramono fra Pixabay
Går du med en gründer i magen? Det har aldri vært en bedre tid enn nå. Her er din mer eller mindre komplette guide til hvordan du finansierer din startup.

Skal du starte egen bedrift trenger du også finansiering. Det er ikke gratis å starte for seg selv, men hvordan kan du finansiere en startup? Selv om du kanskje har klart å spare opp egenkapital, kan det være behov for å finne investorer og søke på ulike støtteordninger.

For å tilfredsstille kapitalbehovet i oppstartsbedriften din, kan du lete etter finansiering på både det private og offentlige markedet. Offentlige støtteordninger stiller gjerne klare krav til hvem som kan søke, mens private aktører investerer i de bedriftene de selv ønsker.

På den annen side kan private aktører stille strengere krav til hva de skal få igjen for investeringen. Derfor er det viktig å holde tunga rett i munnen når du skal navigere i landskapet med investorer og støtteordninger.

Det første som er nyttig å vite hvis du skal finansiere en startup, er hvordan investorer tenker, og hva som gjør dem villige til å investere.

Hvordan tenker investorer?

Det første du må vite om investorer er at de ikke investerer i oppstartsbedrifter og etablerte selskaper utelukkende basert på monetære vurderinger. De gjør selvsagt investeringer fordi de ønsker å tjene på dem, men minst like viktig er det at de tror på idéen de investerer i.

Dette er kanskje spesielt viktig når du skal finansiere en startup.

Derfor er det viktig at du trener på å presentere budskapet ditt. Du må bli god til å stå på scenen og å bli god i møter. Klarer du å presentere hva du vil og hvorfor du vil dette og få med deg investoren på den samme tankegangen, ja da er det utrolig hvilke dører som åpner seg for deg.

Det samme gjelder forøvrig når du skal presentere prosjektet ditt for potensielle samarbeidspartnere og ansatte også.

Hva utløser investeringer?

Selv om noen investorer baserer investeringene sine på magefølelsen, vil de aller fleste som skal investere i et oppstartsselskap se etter noen bestemte faktorer.

Disse faktorene kan være:

  • Datadreven forretningsmodell
  • Digitalt prosjekt
  • Prosjektet er skalerbart

Om vi ser på offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge, ser vi at det i 2020 var tre ganger så mange digitale prosjekter som fikk støtte.

Hvilke typer investorer finnes?

Når du skal finansiere en startup er det nyttig å vite litt om de ulike investortypene som finnes.

Aller først må vi finne ut hvem som er investorer. En investor kan være en person som har funnet en god idé, en som undersøker muligheter og bruker av egen tid og penger for å realisere prosjektet eller en ekstern part som investerer penger eller tid i prosjektet.

Investortype 1: familie og venner

Mange oppstartsbedrifter søker etter oppstartsmidler i egen krets. Da vil investorene være privatpersoner. Selv om dette for mange kan være den enkleste løsningen for å skaffe støtte til egen bedrift, er det mange ulemper med denne typen finansiering.

Jeg oppfordrer deg til å stille deg selv spørsmålet: «vil jeg virkelig spørre familie og venner?».

Grunnen til at jeg sier dette er at det å skulle være med å finansiere en startup kan involvere høy risiko. Vil vennskap og familiebånd tåle et eventuelt tap? Statistikkene viser at kanskje én av tre oppstartsbedrifter lykkes og er der om tre år.

I tillegg er det en risiko for at familie og venner som gjør investeringer opptrer mindre profesjonelt, og ikke vet hva som kreves av dem som investorer.

Type 2: bedrifter

En annen type investorer er bedrifter. I denne gruppen finner du bedrifter som driver med noe av det samme som deg, og som kan tilføre nødvendig kompetanse.

Fordelene med denne typen investorer er at du kan få hentet inn kompetanse og at slike aktører opptrer mer profesjonelt.

Ulempen er at det kanskje er slik at det sitter en person i bedriften som gjør investeringer, men som ikke ofrer deg en tanke når de drar fra kontoret. Det vil si at du kanskje får dekket ditt kapitalbehov, uten at investoren er veldig engasjert i prosjektet ditt.

Type 3: ventureselskaper

Ventureselskaper har gjerne mye kapital de kan investere i ulike prosjekter. Dersom et ventureselskap investerer i bedriften din kan du forvente en høy grad av profesjonalitet.


I tillegg kan du ofte få inn folk med kompetanse på ulike områder for å utvikle bedriften og som har kunnskaper om bransjen. De kan hjelpe deg med å få innsikt i konkurrenter, problemstillinger og verdikjeder.

Men, med store verdier kommer også flere krav. I tillegg har de ulike selskapene ofte sett seg ut visse bransjer de investerer i, så du er nødt til å finne noen som er villige til å investere i ditt prosjekt og din bransje.

Type 4: Crowdfunding

Crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk, har blitt populært de siste årene. Og du har kanskje lest om flere bedrifter som har lykkes med å samle inn kapital for å starte egen bedrift ved hjelp av denne typen finansiering.

Problemet er bare at vi kun leser om de som lykkes, ikke de som ikke får dekket kapitalbehovet. På mange måter er du avhengig av et stort nettverk eller god markedsføring for å skaffe nok interesse rundt innsamlingen, så dette er en mindre sikker måte å finansiere en startup på.

Dessuten ligger gjennomsnittet i Europa for slike innsamlinger på 2,5 millioner, så her er det ikke snakk om de største verdiene. Alt er selvsagt relativt, men skal du for eksempel drive med produkttester og -utvikling, markedsføring med mer, går det raskt en del penger.

Offentlige støtteordninger

I tillegg til ulike private aktører finnes det også offentlige støtteordninger du kan søke for å finansiere startupen din. I denne kategorien finner du blant annet Innovasjon Norge, ulike stiftelser med mer. Jeg går nærmere inn på dette litt lenger ned i artikkelen.

Huskeregler for å velge investorer

Når du skal finansiere startupen din er det også viktig å huske på at du må velge de riktige investorene for deg og din bedrift. Selv om du får et tilbud trenger du ikke takke ja.

Sjekk referanser

Det er lett å gå i «fella» og inngå dårlige avtaler når man ønsker å finansiere en startup. Jeg har selv gått på denne smellen tidlig i min karriere. Vi hadde et prosjekt som hadde alt: det var digitalt og skalerbart, og det «eneste» vi trengte var finansiering.

Vi trengte 30 millioner og fikk to tilbud, hvert på 15 millioner. Men: avtalene var lange som et uår. Vi takket derfor nei til de opprinnelige tilbudene. Den ene investoren trakk seg, mens den andre gikk med på den nye avtalen. Men han krevde at vi skulle finne de resterende 15 millionene selv.

Etter å ha spurt alle i vår krets og bekjente av bekjente fikk vi kontakt med en person. Han var interessert og vi ble invitert til hans slott i Tyskland. Under dette oppholdet lyste det flere varsellamper, men vi takket likevel ja til en avtale.

Vi brukte pengene og fikk etterhvert flere investorer med på laget. Til slutt endte det hele med at denne første investoren laget kvalm, vi fikk dårlige presseoppslag og de andre investorene bestemte seg til slutt for å kjøpe ham ut.

Det var kanskje han som tjente mest på hele selskapet.

Si derfor aldri ja til penger uten å sjekke referanser!

Be om nok penger

Mange som søker om finansiering er redde for å be om for mye. Dette gjelder kanskje spesielt for helt ferske gründere. La meg forsikre deg om at det alltid er bedre å be om for mye heller enn for lite.

Ting går aldri helt smertefritt, og du kan møte problemer underveis som fører til flere eller større utgifter.

Som hovedregel er det smart å tenke at ting tar tre ganger mer tid og tre ganger mer penger enn du først har tenkt.

Selv om en investor har bestemt seg for å investere i selskapet ditt, betyr ikke det at du kan komme til dem hver gang du trenger mer penger.

Jeg har selv brent meg på å be om for lite i første omgang, for så å måtte be om mer fordi vi var «nesten i mål» og «vi trenger bare litt mer».

Dette er en garantert måte å få dem til å gå lei hele investeringen.

Få dem til å tro på deg som person

Husk at uansett hvilken investor du går etter for å finne finansiering, er det viktig å få dem til å tro på deg som person. En investor er i bunn og grunn bare et menneske, og derfor må du få dem til å tro på deg og ditt prosjekt med hjerte og sinn.

Har de tro på deg og din gjennomføringsevne er det gode sjanser for at du får en ny investor med på laget.

Hvordan skal du verdisette selskapet?

Det jeg oftest får spørsmål om når noen ber meg om råd om finansiering av eget selskap, er hva verdien på selskapet er. For hvordan skal du vurdere verdien av selskapet når du skal få med deg flere inn i selskapet eller finne investorer som er villige til å finansiere din startup?

Å verdivurdere et selskap et ganske komplisert, men det er noen faktorer du må ta med i beregningen. Du må først finne ut hvor du er:

  • Hva er det det investeres i?
  • Har du en idé og en god plan?
  • Er du allerede etablert med et godt team?
  • Er du i det riktige markedet og er det mulighet for vekst?
  • Er det riktig marked for investor? Er bedriften skalerbar? Er du i business? Hvor raskt kan man forvente vekst?

Jo høyere du scorer på disse spørsmålene desto mer verdi har selskapet ditt.

Og kanskje aller viktigst: du må dokumentere. Viktige faktorer å dokumentere er:

  • 3-års perspektivet på prosjektet
  • Forretningsplan
  • Eierskapsplan (hvor mye penger trenger du for å finansiere din startup nå, neste år, om tre år? Og hvordan påvirker dette eierskapet?)

En verdivurdering er først nyttig når du er kommet i business. Da er det også viktig å holde tunga rett i munnen.

For det første må du bruke aksjer riktig:

  • Motivasjon (blir aksjonærene motivert av eierskap?)
  • «Gründerregnskap» («du er like viktig som meg»)
  • Investorbudsjett (investerer i teamet, visjonen og fremtiden)

Det kanskje viktigste i oppstartsfasen er å føre et gründerregnskap.

Gründerregnskap

Gründerregnskapet må inkludere:

  • Hvor mange timer som er lagt ned og hva du har oppnådd (og hva er timesatsen? Innovasjon Norge regner 700,-).
  • Penger investert – hva har du lagt ut?
  • Mottatt støtte
    • Hvis andre parter: hva har du utestående?
    • Hva klarer du å betale og kan resterende beløp gjøres om til aksjer?
    • Bokfør det du har utestående (timesats for eget arbeid) og vurder om du bør opprette holdingselskap for å leie deg selv inn

Aksjonærer:

  • Hvilke rettigheter og plikter har aksjonærene?
  • Hva er generalforsamlingens oppgave?
    • Vedtekter
    • Signatur
  • Avtaler må gjenspeile de faktiske forhold
    • Hva er styrets ansvar?
    • Hva skal daglig leder gjøre?

Som et apropos til dette vil jeg si at så lenge du er største eier og har kompetanse til det, bør du være daglig leder i selskapet.

Offentlige støtteordninger

I tillegg til private aktører finnes det også flere offentlige støtteordninger du kan søke om finansiering fra. Mange av disse støtteordningene egner seg spesielt for tidligfase-gründere, men mer etablerte selskaper kan også søke.

Et veldig nyttig verktøy når du skal finansiere din startup, er å bruke Altinn.

På Altinn finner du siden for Støtteordninger. Her kan du velge formål og bransje, for så å få opp en liste med aktuelle offentlige støttetiltak.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge eksisterer for å hjelpe norsk næringsliv. Likevel er det viktig å være klar over at det ikke er noen automatikk i å få støtte. Her møter du saksbehandlere som bruker skjønn for å bestemme om ditt prosjekt får støtte eller ikke.

Det er hovedsaklig fire støtteordninger du kan søke på hos Innovasjon Norge:

  • Markedsavklaring: du kan få støtte til å teste ut om det er marked for idéen din eller ikke.
  • Kommersialisering: hvis du har funnet ut at det er marked for idéen din og kan stille med en forretningsplan kan du få innvilget støtte til kommersialisering. Her er det krav om å stille med 250 000 i egenkapital.
  • Oppstartslån: du kan også søke om oppstartslån fra Innovasjon Norge. Dette må tilbakebetales, men har gunstige betingelser. Også her må du stille med egenkapital og egne investorer.
  • Innovasjonslån/kontrakt: Innovasjon Norges oppgave er å løfte prosjekter, ikke helfinansiere dem. Derfor må du være forberedt på å finansiere deler av din startup selv (noe du så klart burde være uansett). De har også noen overordnede føringer om at prosjekter som får støtte skal bidra i det grønne skiftet, være miljøvennlig og bidra positivt til folkehelsen. Har du spørsmål får du svar og guiding fra saksbehandler.

Skattefunn

Skattefunn er en mindre kjent ordning, men jeg oppfordrer deg til å benytte deg av den dersom du kvalifiserer til det. Det er ikke en ordning som direkte vil være med å finansiere din startup, men du kan få tilbakebetalt deler av utgiftene dine.

Her kan du nemlig få tilbake 19 % av det du har lagt ned i et prosjekt. Dette vil du i så fall få via skatteseddelen året etter.

Du kan søke for opptil 25 milloner per år, og få tilbake opptil 4,75 millioner per år.

Det er også viktig å være klar over at dette er en ordning der du har rett til å få tilbake midler dersom du kvalifiserer. Det går ikke på skjønn.

Andre finansieringsmuligheter

I forbindelse med COVID-19 er det opprettet mange støtteordninger og tiltak. Det er derfor verdt å sjekke om det finnes ordninger som kan være aktuelle for ditt prosjekt.

Låneplattformer

Dette har vært mer vanlig internasjonalt, men det kommer også i Norge. Noen norske alternativer er Kameo og FundingPartner.

Noen siste råd om finansiering

Det er enkelte investorer som påstår at de ikke «gidder» bruke tid på selskaper som har brukt mye tid på å søke om offentlig støtte. Men for mange er dette de beste alternativene.

Vær også obs på at selv om det er i ventureselskapene pengene ligger, er det lite poeng i å gå til de store dersom du er helt i oppstartsfasen.

Når du har funnet noen som er villige til å investere i prosjektet ditt, er det også viktig å gjøre noen forventningsavklaringer. Det er viktig med aksjonæravtaler som avgjør hvilke roller de enkelte aksjonærene har. I tillegg må du tenke «hva hvis?» Holder avtalene vann i disse tenkte situasjonene.

Det er mye å sette seg inn i når det gjelder finansiering av eget selskap. Men, det har heller aldri vært en bedre tid å være gründer i enn nå. Det er mye kapital tilgjengelig, mye disruptiv teknologi som åpner for nye muligheter, og du har en stor verktøykasse tilgjengelig for å lykkes.

Jan Sollid Storehaug blogger på Tenk Digitalt, hvor artikkelen først ble publisert. Gjengitt med tillatelse. Oppslagsfoto: eko pramono fra Pixabay

Jan Sollid Storehaug
Artikler av Jan Sollid Storehaug (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Litt klokere hver tirsdag ettermiddag

De siste artiklene

Ukebrevet

Bli en tilter

Noen av våre forfattere

666 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
47 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
31 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
21 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
17 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
12 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
6 posts
Spaltist - team og mangfold
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
2 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: