tilt | Aktuelt | Gründerskap | Hvordan sette sammen et team av gründere?

Hvordan sette sammen et team av gründere?

mandag 25. januar 2021 @ 07:30

Å sette sammen gode team er essensielt for suksess som gründer. Alt for lett går vi i fella hvor vi ansetter folk som ligner oss selv.
Av Atle ØiGenco Gulan, CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons

For noen år siden ble jeg bevisstgjort viktigheten av teamsammensetning i et gründerteam. Det er ikke uvanlig at man trekker mot mennesker som ligner på en selv,  både i forhold til etnisitet, alder, geografi, utdanning og kjønn. En dupliserer seg med andre ord og skaper et team med folk som lett tenker likt.

«… hvite menn, pusher femti, økonomistudier i bunn»

Dette ble tydelig for oss da vi laget en investorpresentasjon hvor teamet skulle presenteres i vår fancy PowerPoint-presentasjon.

Oppsummert kunne man si hvite menn, pusher femti år, økonomistudier i bunn.

Ikke noe galt i det, men hva med alt vi manglet? Teamet, som også utgjorde styret i selskapet, trengte komplementære krefter, men helst uten å bli en hel liten generalforsamling, som skulle møtes en gang i uken.

Ledergruppe eller seminar?

Da Arne A. Jensen overtok som sjef for TV2 for mange år siden, kuttet han kraftig ned på ledergruppen, som han i følge ryktene kalte et lite seminar. Vi ville som Jensen, beholde dynamikken i en oversiktlig gruppe som påtok seg arbeidsoppgaver, men samtidig innså vi behovet for større mangfold på en rekke områder.

«Løsningen lå i et Advisory Board»

Løsningen lå i et Advisory Board som tåler litt størrelse, og som ikke hadde konkrete oppgaver utover konsultasjon. Deres jobb var å utfordre våre overbevisninger og beslutninger. Et opsjonsprogram var avlønningen for gruppen, og når folk slipper tidkrevende oppgaver i etterkant av et møte, er mitt inntrykk at folk liker å bli konsultert. 

Hva trenger et team?

Mer om komplementaritet

Hvilke komplementære egenskaper trenger man egentlig i et team? Svaret avhenger selvsagt av hva slags selskap det dreier seg om, men viktigst er at forutinntatte «sannheter» ikke får befeste seg uten refleksjon og syretesting.

På seg selv kjenner man ingen andre, er det noe som heter,  og når en utvikler produkter og tjenester, er det lett å anta at målgruppen tenker som en selv. Dette gjelder selv om en er klar over risikoen for at så skal skje.

I mine øyne er ulik tenkning viktigere enn ulik alder, etnisitet, kjønn, utdannelse og bosted. Evnen til å våge å være uenig, våge å stille spørsmål, våge å utfordre, er kanskje mer essensielt.

Illusjoner og mønstre

Har du noen gang tenkt over hvorfor illusjonister/tryllekunstnere lykkes med sine triks? De utnytter rett og slett kunnskapen om hvordan de fleste av oss sorterer informasjon og bearbeider den.

Selv om vi i slike situasjoner vet at vi blir lurt, er vi så innkjørt på vår prosessering at vi ikke makter å bryte ut av mønsteret. Vi blir rett og slett lurt selv om vi vet at vi blir lurt. Ikke rart vi da sliter med å avsløre vårt eget statiske tankesett når vi ikke tror vi blir manipulert.

Når jeg skriver manipulert, er det ikke ondsinnet manipulering. Det dreier seg rett og slett om at vi utvikler en tese og deretter ønsker å få den bekreftet. Vi ser etter beviser for det vi påstår,  fremfor å sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter. 

Refleksjonsteknikk

En teknikk som  kan brukes når du søker refleksjon, fikk jeg inspirasjon til under en kunstutstilling i Stockholm for mange år siden. Utstillingens tema var «värfor inte tvert om». Den fungerer helt utmerket i praksis.

Still deg dette spørsmålet, og tving deg til å argumentere for det motsatte syn av hva du normalt lander på. Resultatet skal ikke nødvendigvis bli «tvert om», bare sikre at saken blir sett fra ulike synsvinkler før beslutning.

Respektfullt samspill

Et viktig element i et gründerteam eller et advisory board er kunnskap om hvordan ulike mennesker tenker. Kommunikasjon mellom deltakerne i slike grupper skal ikke utvikle seg til en maktkamp, men fungere i et respektfullt samspill hvor en verdsetter ulikheter. Splid oppstår ofte gjennom ordbruk og misforståelser.

Ulike mennesketyper bruker ofte ulike ord og forstår gjerne ordene på ulik måte. Den visjonære utålmodige typen vil for eksempel kunne se på den strukturerte planmessige research-typen som treig, negativ og bremsende, mens motsatt oppfattelse kan være en løs kanon på dekk, som uten belegg for sine beslutninger, setter hele prosjektet i fare. Dette skal utdypes i en egen artikkel, men munner ut i behovet for gjensidig respekt  og forståelse for komplementære evner. 

Se også: Kommunikasjon i farger

Det heter seg at om alle i et team tenker likt,  er det minst én som er overflødig. Det ligger mye dynamikk i uenighet, men bare dersom det ikke lammer evnen til å skjære gjennom og ta en beslutning.