En mor stilte et spørsmål i en lukket gruppe på Facebook. «Hva skulle du gjerne visst som 15-åring (som du vet nå)?» Jeg ville svare, men jeg kom ikke på noe. For jeg tror de unge vet nok, mer enn nok for hva deres hoder og hjerter kan ta til seg og forstå.

Det er mai, det er vår, og Facebook flommer over av bunader og flotte konfirmanter. Det er en unik generasjon, i en unik tid, en tid ingen generasjoner før dem har opplevd. Det er en tid hvor all menneskehetens klokskap (og dumskap) er øyeblikkelig tilgjengelig.

Ved konfirmasjonsalder har unge allerede gitt mye av seg selv til nettet. I ukens Tirsdag morgen gir nettet litt tilbake – til konfirmanten, og kanskje også til deg som skal holde en tale til konfirmanten.

Kåte, gærne, dumme

Hvis jeg kunne gi en gave til ungdommen, ville det være å ta bort litt av alvoret, dramatikken, farene, truslene, uvissheten. Kunnskapen. Jeg unner ungdommen å vite mindre, og heller lære i takt med forståelsen og modningen. Jeg unner dem å lære om livets alvor i tilmålte doser, ikke i en digital tsunami. Jeg unner dem å være kåte, gærne, dumme, barnslige, uansvarlige. Jeg unner dem å være unge litt lenger.

Men vår tid er ikke sånn. Verden banker på en skjerm nær deg til alle døgnets tider. Det er den digitale tidsalder. Og enten dette er vår beste tid eller vår verste tid, så er det denne tiden vi har[1]. Det som er, det er[2].

Dagens 15-åringer ble født i 2004. De er født inn i en digital tid hvor all verdens kunnskap, visdom, ondskap og dumskap er tilgjengelig fra fingertuppene[3].

Frykt og forventning

Men om tiden er aldri så digital, er dets barn like mye av kjøtt og blod, lengsler og drifter, frykt og forventning som tusen generasjoner før dem.

Som ungdom skal du finne deg selv. Kjenne deg selv[4]. Skape deg selv. Hver dag. Hvert øyeblikk.

Så vokt dine tanker, for de blir dine handlinger. Vokt dine handlinger, for de blir dine vaner. Vokt dine vaner, for de former din karakter. Vokt din karakter, for den bestemmer din skjebne.[5]

Vi lever i en tid av uforutsigbarhet. Den beste egenskapen du kan ha er tilpasningsdyktighet. For du kommer til å måtte tilpasse deg gang på gang. Legg i alle fall en plan for ditt liv, og vær klar til å justere den når som helst.

For hvis du ikke planlegger ditt liv er sjansen stor for at du blir en del av noen andres planer. Og det de har planlagt for deg er ikke stort[6].

Livet er en gave. Noen ganger kan det føles som meningsløs gave. Lev hver dag som om den var din siste. For tro meg: en dag får du rett[11].

Janteloven

Ignorer Janteloven. Eller: Ta den med deg i modifisert versjon. Med et ekstra punktum: «Du skal ikke tro. Du er noe.[7]»

Før du bestemmer deg for hvem du er, bestem deg for hvem du ikke er. Smil til verden, og verden smiler tilbake. For et godt smil kommer sjelden alene[8]. Vær kresen i ditt valg av venner. Det nytter ikke å bære havre til en død hest[9], ei heller næring til døde relasjoner. Husk at det er først når tidevannet trekker seg tilbake du oppdager hvem som har svømt naken.[10]

Når du står opp om morgenen skal du spørre deg selv: «Hvis dette var min siste dag, ville jeg likevel gjort det jeg har planlagt å gjøre i dag?»

Vit at ditt arbeid, hva det enn vil bli, kommer til å fylle en stor del av ditt liv, og den eneste måten du virkelig kan bli tilfreds er ved å gjøre det som for deg er et stort og viktig arbeid. Og den eneste måten å gjøre det på er å elske det du gjør. Hvis du ikke har funnet det ennå, fortsett å lete. Ikke slå deg til ro. Som med alt som springer ut av hjertet, så vet du når du har funnet det.

Ta sjanser

Og som alle gode forhold, vil relasjonen bare bli bedre og bedre etter som årene går. Så fortsett å lete til du finner det. Ikke slå deg til ro. «Stay hungry. Stay foolish.»[11]

Ta noen sjanser. Bruk tiden du har nå. Du får den aldri tilbake. Det er bedre å angre på det du gjorde enn det du ikke gjorde[12].

Det er som det er[13], og sånn er det bare[14]. Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din.  Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp, en etter en. Det er derfor livet har deg på mannskapslisten.[15]

Å klage er ingen strategi. Du må jobbe med verden slik den er, ikke slik du skulle ønske den var. [16] Sutring er forbudt[17].

Hvis du står med ett ben i fortiden og ett i fremtiden så pisser du på nåtiden.[18] Memento mori: Husk du skal dø[19]. Alle dør, men ikke alle lever[20]. Og noen mennesker dør når de er 25, men begraves ikke før de er 75[21].  Vit at det ikke er årene i ditt liv som er det viktigste, men livet i dine år.

Det som er viktig

Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som kan telles, teller[22]. Og ting er sjelden så store og altoverskyggende som de ser ut til. Man kan ikke overvurdere uviktigheten av praktisk talt alt.[23]

Vær ikke redd. Frykt holder deg fokusert på fortiden og bekymret for fremtiden. Hvis du kan anerkjenne din frykt kan du også se at akkurat nå har du det fint. Akkurat nå, i dag, er du i live, din kropp fungerer helt utmerket, dine øyne kan se den blå himmelen, og med dine ører kan du høre stemmene til de du er glad i.[24]

Lær å lære. Omfavn endring. Uten endring, ingen vekst. Den dagen du slutter å vokse, er den dagen du begynner å dø[25].

Det å vokse som menneske er et valg. Det å erkjenne at det å hele tiden lære – og vokse på det – også er et valg, er frigjørende, men også skremmende fordi det medfører at en må ta ansvar for eget liv[26].

Dyrk skjønnheten, styggheten, kjærligheten, lidenskapen. Les dikt. Det er vanskelig å få nyheter fra dikt, men likevel dør mennesker i elendighet hver dag av mangel på hva som finnes der[27].

Ung i sinnet

Helt til slutt: Forfølg dine drømmer. For hvis du kan drømme det, så kan du gjøre det[28]. Hold deg ung i sinnet. For det å bli gammel er obligatorisk, men det å bli voksen er frivillig.

Stay hungry. Stay foolish.

God tirsdag.

Og gratulerer med dagen.

PS. Hvis ikke dette er nok av svulstigheter, eller du foretrekker en litt røffere stil, hent inspirasjon fra The Big Kahuna Final Monologue:

Oppslagsfoto: Pål Berge, Wikimedia Commons public domain