På høyden mot vest tegner det seg en skikkelse mot himmelen. Han sitter rank på sin hest. Den svake vinden får manen til å bølge mot solnedgangen. Skikkelsen står støtt og trosser vær og vind, himmel og jord.
Hesten reiser seg på to og sparker med frambeina. Rytteren vinker med hatten sin. Han er sterk, han er modig, han er selveste
Gründeren.
Han er helten som tok drømmen på alvor, og gikk mot strømmen.
Nå kommer han ridende over åskammen med løfter om en bedre fremtid.
Tilskuerne gisper.
Øyeblikket er fullkomment.
Helten har nådd sitt g-punkt.
Så er det over.
Et ekstatisk, men kortvarig øyeblikk i tid. Det er g-punktet. Gründer-punktet. Det er det ørlille øyeblikket en gründer fremdeles er en gründer, før han igjen er en arbeidstaker.
Virkelighetens verden
Gledesdreper? Jeg?
Vel. Her er en typisk g-sekvens satt inn i virkelighetens verden:
- Du jobber i en bedrift og utøver ditt fag. Du er usedvanlig dyktig på det du gjør. Sjefen tjener veldig gode penger på din dyktighet.
- Du tenker: «Hvorfor skal jeg ikke tjene de pengene selv? Det er jo min dyktighet som skaper dem.»
- Du får 100.000 fra Innovasjon Norge og invitasjon til Oslo Innovation Week. Et kort, gyldent øyeblikk er det du som står i silhuett mot himmelen mens verden gisper av beundring. Du har nådd G-punktet.
- Så jobber du i en bedrift og utøver ditt fag. Bare at nå er bedriften din egen. Og i tillegg til å være usedvanlig dyktig i ditt fag, må du også være en god sjef og administrator. Og salgssjef. Og HR-direktør, markedsdirektør og regnskapsfører, sosiale medier-ansvarlig og kaffekoker.
Starter i feil ende
De fleste som starter en bedrift gjør det fordi de er gode fagpersoner. Når jeg spør dem hva som driver dem, er det ofte ønsket om å skape noe større enn seg selv.
Men ikke rent sjelden finner de seg snart i en ny jobb som ligner veldig på den gamle, bortsett fra at de nå har tre ganger mer ansvar og en tredjedel av inntekten.
Sånn skal det ikke være.
De starter i feil ende.
Gründerens rolle er ikke å jobbe i bedriften. Det er å jobbe på bedriften.
I norsk språk har det engelske ordet for gründer – entrepreneur – en betydning som innebærer å bygge noe konkret, som et boligkompleks, eller en tunnel.
Hadde ikke byggebransjen stjålet entreprenør og gjort det til noe som kun assosieres med bygging av hus og veier, kunne vi sluppet det dubiøse ordet «gründer». Vi kunne kalt heltene våre entreprenører vi også.
I forventningene vi har til en entreprenør ligger ikke det å bo i husene de bygger.
Det skal ikke en gründer gjøre heller.
Sin egen grunnmur
De fleste gründere bygger bedriften på sin egen kompetanse. De blir sin egen grunnmur, og den dagen de ønsker å gå videre smuldrer bedriften bort.
En ekte gründer replikerer og standardiserer sin kompetanse, og sørger på den måten for at bedriften kan stå på egne bein.
Han rekrutterer folk som kan gjøre jobben hans, pluss noen som kan ta jobben som sjefen og salgsdirektøren gjorde i den forrige bedriften.
Så rir han videre, inn i solnedgangen.
Men det finnes altså bare noen få ekte gründere.
Til gjengjeld finnes det en haug med bedrifter hvor dyktige eksperter i sine fag strever med sin daglige rutine, mens de en gang i blant minnes det ekstatiske g-punktet.
Mange av de har nå fått g-syken. Gründersyken.
Symptomene er lette å kjenne igjen.
Du ser det i bedrifter hvor alle i grunnen forventes å kunne alt.
Rollene er uklare. Alle er likeverdige, alle er sjefer og alle er operative.
Den ene dagen er jobben å presentere for investorer. Den neste er det deres tur til å koke kaffe og ta oppvasken.
Mental innstilling
Å være gründer er en mental innstilling. Det å holde fokus på hva som er din egentlige oppgave er ikke lett. I min coachingvirksomhet har jeg jobbet mye med gründere, alt fra enmannsbedrifter til virksomheter med hundrevis av ansatte.
Det er de sistnevnte som ofte har de største utfordringene. De gjør suksess, vokser fort, og ledes fremdeles av gründeren eller gründerne. Ledelsen opplevde at måten de gjorde tingene på de første årene funket så det grein etter dem. Derfor blir oppgaven med å hjelpe dem å slippe taket desto større.
En ting er når fire kvinner og menn alle forventes å kunne fylle alle roller når det trengs. Men når den samme ånden lever videre, og de fire er blitt førti eller fire hundre, trenger de hjelp.
Jeg hjelper så gjerne.
God tirsdag.
Første gang publisert 21.09.2010. Redigert og republisert 23.10.2018. Bildet er tatt av RENE RAUSCHENBERGER fra Pixabay