tilt | For deg som jobber i ... | Marked | Gründerens bakdør til offentlig sektor

Gründerens bakdør til offentlig sektor

onsdag 29. august 2018 @ 11:29

At anbudsreglene bygger motorveier for etablerte aktører og kostbare bomveier for nye er en mer eller mindre etablert sannhet. Et nytt verktøy i anbudslovgivningen åpner imidlertid en spennende bakdør for oppstartselskap.
Av Paal Leveraas

Rigide anbudsregler er en av de største barrierene gründerselskap møter i offentlig sektor. Innovasjonspartnerskap med offentlig støtte fjerner noen av hindringene og åpner en alternativ vei inn i «varmen». Og det virker.

At anbudsreglene bygger motorveier for etablerte aktører og kostbare bomveier for nye er en mer eller mindre etablert sannhet.

Det er ikke det at regelverket ikke tillater innovasjon, snarere at dersom anbudsskriverne blir for kreative lurer sinte leverandører, konkurransemyndigheter, EØS og det som verre er i bakgrunnen.

Det er ikke lett å være sprudlende og nytenkende mens du er omringet av et SWAT-team med skarpladde våpen, er det vel?

«Det er ikke lett å være sprudlende og nytenkende mens du er omringet av et SWAT-team med skarpladde våpen, er det vel?»

Sånn tenker jeg i alle fall at det er på baksiden av den offentlige innkjøpsmuren. Jeg kan forstå frustrerte oppstartselskap, men også finne en viss sympati for de som utarbeider anbudsinnbydelsene.

Men moro er det ikke for noen parter. Oppstartselskapene får ikke lov til å vise hva de kan, og innkjøperne ender med velprøvde og trygge løsninger.

Formodentlig for å bøte på denne ubalansen ble det fra 1 januar 2017 i lov om offentlige anskaffelser åpnet for å inngå innovasjonspartnerskap. Ett av kravene er at produktene eller tjenestene som etterspørres ikke skal finnes i markedet.

De første som tok i bruk denne muligheten var Stavanger kommune.

Marianne Sigurdsen Schwerdt (foto fra LinkedIn)
Marianne Sigurdsen Schwerdt (foto fra LinkedIn)

Jeg snakket nylig med prosjektlederen, Marianne Sigurdsen Schwerdt. Hun forteller at kommunen har inngått to innovasjonspartnerskap, begge med vekt på å dempe effektene av eldretsunamien som reiser seg ute i horisonten.

— I løpet av de neste 10-15 årene dobler vi antall innbyggere over 60, sier hun. — Vi må tenke nytt på hvordan vi leverer tjenester til denne gruppen.

Den ene kontrakten er med en etablert industribedrift, Topro Industrier, kjent blant annet for å lage hjelpemidler som rullatorer og gåbord. Kontrakten med Topro handler om å lage en smart rullator.

Den andre er med et selskap så nytt at gründer Hege Eiklid akkurat rakk å få organisasjonsnummeret registrert i tide til å delta i konkurransen. Hennes selskap Innocom AS skal utvikle en sosial robot som omtales som «aktiviseringsroboten Berntsen».

Pris vektet til 10%

For offentlige innkjøpere krever overgangen fra tradisjonelle innkjøp til innovasjonspartnerskap at man stokker om på sine prioriteringer.

— Vi er ikke vant til å ta risiko i offentlig sektor, men her handler det om å ta sjanser og være villig til å feile, sier Marianne Schwerdt.

«Vi er ikke vant til å ta risiko i offentlig sektor, men her handler det om å ta sjanser og være villig til å feile»

Tradisjonelle anbudsprosesser vekter ulike kriterier, og ikke rent sjelden er pris og gjennomføringsevne høyt vektet.

Ikke så i kontraktene Stavanger kommune har inngått.

— Vi vil teste dette ut skikkelig, og ikke kjøre «safe», sier Marianne. — Det betyr at vi i Stavanger kommune også tar risiko, men den sjansen må vi ta om vi skal få frem nye innovative løsninger.

Derfor er pris og gjennomføringsevne svært lavt vektet.

— Selve idéen teller 70 prosent, gjennomføringsevne 20 prosent og pris teller bare 10 prosent, forteller prosjektlederen.

Hun innrømmer at det med pris er lettere å håndtere når Innovasjon Norge i praksis betaler store deler av utviklingen.

— Vi har fått 12 millioner kroner av Innovasjon Norge. Så lenge prosjektene holder seg innenfor den rammen er ikke prisen avgjørende.

Mange fordeler

Noe av det mest nyskapende med innovasjonspartnerskap er at partene gis mye større handlingsrom. Kontraktene som inngås er utviklingskontrakter med opsjon på kjøp.

— Vi inngår en utviklingskontrakt og kjøpsopsjon i samme prosedyre, i motsetning til den tradisjonelle metoden hvor man først inngår en utviklingskontrakt og deretter må utlyse konkurranse på innkjøp. Dermed kan det ende med at utviklingspartneren ikke får den endelige kontrakten.

En annen fordel versus tradisjonelle utviklingsløp er det tette samarbeidet.

— Vi jobber iterativt i tett samarbeid med leverandørene, sier Marianne. — Tidligere har vi inngått utviklingskontrakter hvor leverandøren jobber for seg selv i kanskje et år. Så kommer de og presenterer løsningen og det ender kanskje med at vi sier at «hmm, sorry, dette ble visst litt feil …».

Den siste fordelen Marianne trekker fram er følgevirksomheter.

— Vi kjører prosessen her hos oss, men vi har med oss blant andre Bærum, Kristiansand og NAV Hjelpemidler. Disse er en del av konkurransegrunnlaget og kan etter endt utvikling velge å bruke opsjon på å kjøpe de utviklede produktene uten å gjennomføre egen konkurranse.

Toårig prosess

Selve prosessen med å inngå innovasjonspartnerskap er svært annerledes.

— Det er ikke en anskaffelsesprosess for hyllevarer som kontormateriell, men for større samfunnsmessige utfordringer, sier Marianne. — Det er en stor fordel med en viss erfaring med innovative anskaffelser. Her har vi gjort det sånn at vi kjører et toårig prosjekt med et års forberedelse og et års utvikling. Det krever både ressurser og kunnskap.

Forankring i toppen

Tidlig i september skal Marianne Sigurdsen Schwerdt fortelle om Stavangers erfaringer med innovasjonspartnerskap på IT-kontraktsdagen til Dataforeningen. Hennes viktigste budskap der er at du skaffer deg kunnskap om innovative anskaffelser og sikrer god forankring i toppen.

— Dette er per definisjon en risikosport, sier Marianne. — Det er viktig at du sørger for at toppledelsen også er villig til å ta sjanser og risikere fiasko.

«Dette er per definisjon en risikosport. Det er viktig at du sørger for at toppledelsen også er villig til å ta sjanser og risikere fiasko.»Marianne Sigurdsen Schwerdt

Kilder og videre lesning

Innovasjon

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.