tilt | Signert | Tirsdag morgen | Innovasjon starter på grasrota

Innovasjon starter på grasrota

tirsdag 2. oktober 2018 @ 06:15

Det er et forbløffende myldrende miljø for innovasjon i Norge, og Oslo regnes i dag som en «hotspot» for startups i Europa. Det er ikke sikkert det skjedde fordi noen vedtok det.
Av R. Christian Torp

Man kan ikke vedta innovasjon. Like lite som man kan vedta at alle landets innbyggere skal være lykkelige.

I år falt Norge ut av topp-ti lista av lykkeligste nasjoner.

​«Mer enn én intellektuell kjempe har påstått at meningen med livet ikke bør være lykke, men at det heller kan være en bieffekt»

Nåja, mer enn én intellektuell kjempe har påstått at meningen med livet ikke bør være lykke, men at det heller kan være en bieffekt. Om man er heldig.

For det er «driftighet» som — ifølge Ralph Waldo Emerson — er meningen med livet. Det uttalte han på 1800-tallet.

I 2018 kalles det «innovasjon».

Høsten er blitt innovasjonssesong i Norge. Enkelte vil påstå at det aldri slutter å være innovasjonssesong, men det er i hvert fall på denne tiden av året at politikere og næringslivsfolk snubler over hverandre for å snakke om nyskapning, forskning og utvikling. I hovedstadsområdet toppes det med den årlige Oslo Innovation Week, som i år ble arrangert i slutten av september.

​«Gründere stimler sammen for å sole seg i glansen av toppfolkene — som stimler sammen for å sole seg i glansen av gründerne.»

På Oslo Innovation Week stimler hundrevis, kanskje tusenvis av gründere — folk som strengt tatt er innovative hele året — sammen for å sole seg i glansen av toppfolkene, som soler seg i glansen av gründerne.

Parallelt lanseres det gjerne en rekke rapporter og utredninger om hvordan Norge skal forberede seg på en fremtid hvor vi ikke lenger kan hente olje til samfunnsmaskineriet fra Nordsjøen.

En av rapportene som er kommet denne høsten er Digital21, som foreslår en rekke tiltak rettet mot fire viktige teknologitrender: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer.

Rapporten, utpeker fire strategier hvorfra angripe disse temaene: utvikling av spiss- og breddekompetanse, forenkling og høyere tempo hva gjelder virkemidler, og mer forskning på effektene av digitalisering.

​«Nå må noen ta ansvar og ordne opp på vegne av oss alle (så vi slipper å gjøre det selv)»

Strategi er et fint ord for en plan. Digital21 er ikke en plan, det er ønsketenkning. Den underliggende tonen er at «nå må noen ta ansvar og ordne opp på vegne av oss alle (så vi slipper å gjøre det selv)».

Det er et sviktende premiss at myndighetene kan vedta at nasjonen skal være innovativ, kreativ og fremtidsrettet. Et av problemene med det premisset er at den jevne nordmann ikke er enig. Selv om Oslo i dag er en «hotspot» for startups i Europa, har vi ennå langt å gå før vi har et miljø som våre naboland.

Les også: Innovasjon? Hvordan det?

Det er ikke fordi myndighetene ikke vil. Det er imidlertid ikke noe de har makt til å vedta direkte. Innovasjon er noe som foregår i den enkelte virksomhet.

Om innovasjon skal finne sted avhenger først og fremst av medarbeiderne i disse virksomhetene, dernest av hvorvidt virksomheten selv skaper rammebetingelser for innovasjon.

Det gjør ikke norske virksomheter i særlig grad. Hvorfor? Fordi innovasjon ikke er noe folk flest er opptatt av.

Les også: De som bygger det nye Norge

​«Oslo renner over av hubber hvor små, spennende oppstartselskap finner på de vidunderligste ting»

Trøsten er at til tross for denne bedageligheten i den jevne nordmann så er det et forbløffende myldrende miljø for innovasjon i Norge. Oslo renner over av hubber hvor små, spennende oppstartselskap finner på de vidunderligste ting.

Det interessante er at om du ser nærmere på disse selskapene må du ofte slå over på engelsk, med mindre du behersker et av gründernes morsmål, som like gjerne kan være hindi som russisk som spansk.

Første- og annengenerasjons innvandrere er i dag blitt en viktig del av den praktiske innovasjonen som skjer i landet vårt.

Dette er et faktum vi lett overser i debatten om immigrasjon til Norge. Vi er ekstremt avhengige av «importert» kompetanse, og det er i nasjonens interesse at vi steller pent med den og stimulerer til at de blir her, snarere enn å gi dem penger til å ta med seg kompetansen sin hjem igjen.

Les også: De nye norske lederne er ikke fra Norge

Innovasjon og vekst starter på grasrota, ikke i skyene. Organisasjoner som Den norske dataforening er en slik grasrotorganisasjon. Vår misjon er å skape arenaer hvor smarte mennesker kan møtes og utveksle kunnskap og erfaring på «nøytral grunn».

Det er slike arenaer Norge trenger mer av, ikke nye forskningsklynger som skal forske på en ukjent fremtid med kompetanseressurser vi ikke har flere igjen av fordi vi vedtok å sende dem hjem der de kom fra.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

En annen versjon av denne kronikken er tidligere publisert i Computerworld.
Oppslagsfoto fra PublicDomainPictures.net – CC0.

 

 

Innovasjon

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

|
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer endringer.
Den essensielle bærekraftsevnen

Den essensielle bærekraftsevnen

|
Ved å skape et miljø hvor alle føler seg trygge til å uttrykke seg, kan organisasjoner blomstre og oppnå suksess på lang sikt.
Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

|
Det er gledelig å vite at skolen arbeider med å fjerne analfabetismen om følelser og selvfølelse.
En leders ønskeliste: 31 temaer

En leders ønskeliste: 31 temaer

|
November er mørk, men julen er nær. Og vipps er det nytt år og nye ting å lære. Hvis du skulle velge, hva ville du helst lære fra denne ønskelisten for ledere?
vinduspost med døde fluer. Utsikt mot en skolegård med lekende barn.

Det er på tide å gjøre endringer i skolesystemet

|
Vi er alle klar over hvor viktig det er med god kompetanse, men vi vet også at det er kun «GJØRINGEN» som skaper resultater - og det er dessuten under «gjøringen» vi lærer mest effektivt.
Illustrerer Sinnataggen, motstand mot digitalisering

Digital transformasjon: Mer enn teknologi

|
Som en veteran i endringsledelse og en som har ledet flere vellykkede omstillinger, står jeg noe perpleks overfor denne tilsynelatende avgrunnen mellom teori og praksis.
bilde som illustrerer de blå soner

Blue Zone: 10 prinsipper for å skape en bedre arbeidsplass

|
Forskningen på de blå sonene gir oss verdifull innsikt som er relevant for enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å forbedre velvære, produktivitet og ledelse på arbeidsplassen.
kompetanse og livserfaring, illustrasjon av eldre dame foran pc

Systematisk nedvurdering av kompetanse og livserfaring

|
Det er essensielt for samfunnet å revurdere og omdefinere hva som betraktes som verdifull kompetanse og kunnskap.
Magefølelsen som foretrukket beslutningsform

Magefølelsen som foretrukket beslutningsform

|
For å skaffe oss tilstrekkelig innsikt slik at vi kan ta kloke valg, er det helt avgjørende å sette sammen ulik kompetanse.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.