Sammendrag: Denne artikkelen vil utforske hvorfor det er viktig å ta i bruk en strategisk tilnærming til integrasjon av ESG i bank- og finanssektoren. Vi vil se på den nyeste forskningen og forandringene i sektoren, og fokusere på hvordan sektoren kan takle utfordringene ved å bruke ESG som strategiske styringsverktøy.

ESG representerer risiko og mulighet

ESG-faktorer – det vil si faktorer knyttet til miljø (Enviroment), samfunn (Social) og styring (Governance), har i mange år blitt betraktet som perifere variabler i investeringslandskapet. Disse elementene har tradisjonelt blitt oppfattet som “hyggelige å ha” snarere enn kritiske forretningskrav. I dag fortoner det seg annerledes. Forbrukerne blir stad meg bevisste på selskapers miljømessige og sosiale fotavtrykk. Når reguleringene i tillegg blir strengere, blir ESG-faktorenes rolle i investeringsbeslutninger mer sentral.

Forskning fra Scientific Beta har avdekket at en ukritisk eller feilaktig tilnærming til implementering av ESG-strategier ikke bare kan føre til at potensielle fordelene glipper, men faktisk kan ha en skadelig effekt på porteføljens ytelse. Dette bringer frem spørsmålet: Hvordan kan finanssektoren navigere i dette komplekse landskapet for å høste de reelle fordelene av ESG-integrasjon, uten å falle i fellen av overfladiske eller feilaktige strategier?

For det første må sektoren forstå at ESG ikke lenger bare handler om å “gjøre det rette”. Det representerer en ekte forretningsrisiko og mulighet. Selskaper som ignorerer ESG-faktorer kan bli utsatt for regulatoriske bøter, tap av markedsandel til mer bærekraftige konkurrenter, eller mulige rettssaker. På den annen side kan de som tar ledelsen innen ESG finne nye markedssegmenter, forbedre sitt omdømme og bygge sterkere, mer bærekraftige forretningsmodeller.

I tillegg må finanssektoren også være oppmerksom på de mer subtile dynamikkene i ESG-landskapet. For eksempel, mens det kan virke forlokkende å jage etter selskaper med høy ESG-score, kan en ensidig fokusering på slike poengsummer maskere andre risikoer i porteføljen.

Når det kommer til å gjennomføre ESG-strategier, er det viktig med en helhetlig tilnærming som tar hensyn til selskapets unike kontekst, bransjespesifikke utfordringer og muligheter, samt de bredere samfunnsmessige trendene som former fremtiden for bærekraftig investering.

Kort sagt, for å maksimere fordelene med ESG, må finanssektoren gå utover overfladiske tiltak og forplikte seg til en dyp, kritisk og strategisk tilnærming til bærekraftig investering.

Omstillingsbehovet i bank- og finanssektoren

I dag er bevisstheten rundt bærekraft og samfunnsansvar er på et historisk høyt nivå. Denne økende bevisstheten drives ikke bare av enkeltpersoner og aktivister, men også av institusjonelle investorer, forretningspartnere og regulatorer. Dette har ført til at markedet har klare forventninger til at finanssektoren ikke bare skal være reaktive, men proaktive i deres tilnærming til ESG.

• Høyere forventninger: Forbrukere, spesielt den yngre generasjonen, er mer informerte enn noensinne. Med tilgang til global informasjon ved fingertuppene er de godt klar over selskapers praksis og deres ESG-fotavtrykk. Dette gjør dem i stand til å ta informerte beslutninger om hvem de vil støtte og investere i. En bank eller finansinstitusjon som ikke vektlegger bærekraft kan derfor oppleve en migrasjon av kunder mot mer ESG-bevisste konkurrenter.
  
• Investorpress: Større investorer og kapitalforvaltere, som pensjonsfond, har begynt å se på ESG som en indikator på langsiktig verdi og risikostyring. Som et resultat har mange av dem satt klare ESG-krav for selskapene de investerer i. Finansinstitusjoner som ikke kan demonstrere en solid ESG-strategi kan finne det vanskeligere å tiltrekke seg kapital.
  
• Regulatoriskekrav: Regjeringer og tilsynsorganer rundt om i verden skjerper stadig deres ESG-relaterte reguleringer. Det er ikke lenger nok for finansinstitusjoner å oppfylle minimumskravene. De som ønsker å være bransjeledere må gå utover dette og sette nye standarder for bærekraftig drift.
  
• Forretningsmodellensrobusthet: Å integrere ESG i forretningsmodellen er ikke bare et spørsmål om omdømme eller å oppfylle eksterne krav. Det handler også om robustheten til selve forretningsmodellen. En proaktiv ESG-tilnærming kan bidra til å avdekke og adressere potensielle risikoer før de blir kritiske, og kan også avdekke nye forretningsmuligheter i en verden i endring.

I lys av disse utviklingene er det klart at finanssektoren står overfor et avgjørende øyeblikk. Institusjoner som tar skrittet mot en dypere integrering av ESG vil sannsynligvis oppleve styrket tillit fra både kunder og investorer, mens de som ignorerer denne skiftende dynamikken kan stå i fare for å bli oppfattet som utdaterte og mindre relevante.

Bruk av ESG som strategiske styringsverktøy

Når finansinstitusjoner vurderer hvordan de kan integrere ESG på en meningsfull måte, må det være en del av deres strategiske tilnærming. Å ha ESG som en kjernekomponent i styringsverktøyene kan gi mange fordeler, ikke bare i form av bærekraftig praksis, men også med tanke på økonomisk avkastning og risikostyring. Her er en dypere utforskning av de viktigste komponentene:

Ledelsesforpliktelse:

• Forankring på toppnivå: Enhver endring eller tilpasning i en organisasjon må ha støtte fra toppledelsen for å være vellykket. Dette er enda mer avgjørende for ESG, gitt dens tverrfaglige natur og potensielle påvirkning på flere aspekter av virksomheten.
  
• Kontinuerlig utdanning: ESG-landskapet er dynamisk og utvikler seg stadig. Derfor må toppledelsen delta i regelmessig opplæring for å holde seg oppdatert om nye trender, reguleringer og beste praksis.

Teknologisk integrasjon:

• Automatisering og analyse:Med avanserte dataverktøy kan organisasjoner overvåke og analysere deres ESG-ytelse i sanntid, identifisere muligheter for forbedring og reagere raskt på eventuelle utfordringer.
  
• Digital inkludering: Ved å benytte moderne teknologi som blockchain eller kunstig intelligens, kan institusjoner forbedre sporbarhet, verifisering og rapportering av deres ESG-data.

Styrket rapportering:

• Globale standarder: Ved å følge globalt aksepterte ESG-rapporteringsstandarder, sikrer finansinstitusjoner at deres rapportering er sammenlignbar med andre institusjoner og akseptert av internasjonale investorer.
  
• Tredjeparts verifisering: Uavhengige revisjoner eller verifiseringer kan øke troverdigheten av en institusjons ESG-rapportering, og dermed bygge større tillit hos investorer og forbrukere.

Stakeholderengasjement:

• Aktiv Lytting: Finansinstitusjoner bør aktivt søke tilbakemelding fra sine stakeholders – enten det er kunder, investorer, samfunnsgrupper eller ansatte – for å forstå deres forventninger og bekymringer.
  
• Åpne Dialogplattformer: Ved å etablere regelmessige fora for dialog med stakeholders kan institusjoner skape en åpen kanal for kommunikasjon, som ikke bare informerer deres ESG-strategi, men også forbedrer deres forhold til viktige interessegrupper.

Samlet sett, for å virkelig gjøre ESG til et effektivt styringsverktøy, må finansinstitusjoner ta en helhetlig, proaktiv og tilpasningsdyktig tilnærming, støttet av både menneskelige og teknologiske ressurser.

Utfordringer med implementering av ESG

Når finanssektoren begynner reisen mot full integrering av ESG i sine operasjoner, støter de uunngåelig på en rekke utfordringer. Dette skyldes kompleksiteten i ESG-temaene, den tverrfaglige naturen, og behovet for å balansere bærekraft med økonomisk avkastning. La oss utforske disse utfordringene mer dyptgående:

 Manglende kunnskap:

• Utdanningsgap: Selv om interesse for ESG vokser raskt, er det en betydelig mangel på spesialisert opplæring og ressurser som er tilgjengelige for fagfolk i finanssektoren. Dette kan resultere i feilinformasjon eller misforståelser rundt ESG-prinsipper.
• Manglende standardisering: Manglende standardiserte ESG-kriterier og målinger gjør det utfordrende å fastslå nøyaktig hva som bør prioriteres og hvordan.
• Dybde og bredde: ESG-dekning spenner over en rekke emner fra miljøbeskyttelse til samfunnsansvar og etisk styring. Forståelsen av hvert emne, og hvordan det påvirker en bestemt bransje eller virksomhet, kan være omfattende.

Motstand mot endring:

• Bedriftskultur:Medarbeidere kan være motvillige til å endre eksisterende praksis, spesielt hvis de føler at deres nåværende arbeidsmetoder er truet. I tillegg kan tradisjonelle forretningsmetoder være dypt rotfestet.
• Misforstått risiko: Noen kan feilaktig anta at ESG-integrering vil svekke økonomisk avkastning, selv om mange studier har vist at ESG-ledelse ofte korrelerer med langsiktig finansiell suksess. Frykten understøttes av at implementering av ESG kan kreve betydelige investeringer i begynnelsen.

Frykt for kortvarig underprestasjon:

• Stakeholderpress: Det kan være press fra visse investorer eller interessenter som krever umiddelbare økonomiske resultater, og som derfor kan være skeptiske til ESG-initiativer.
• Markedets forventninger: Det er en vanlig oppfatning at bærekraftige investeringer ofte må ofre kortsiktige gevinster for langsiktig bærekraft.
• Benchmarking: Bedrifter kan være bekymret for at deres økonomiske ytelse kan ligge under bransjestandarden når de begynner å adoptere ESG-prinsipper.

Strategier for å overvinne utfordringene

• Opplæring og utdanning: Ved å tilby regelmessig og oppdatert opplæring om ESG for alle ansatte, kan organisasjoner fylle kunnskapsgapet og dempe bekymringer knyttet til manglende forståelse. Eksperter innen bærekraft bør konsulteres for å gi innsikt og veiledning.
• Støtte fra ledelsen: Ledelsens engasjement og støtte er avgjørende for å drive forandring. En klar visjon fra toppledelsen kan motivere ansatte og bidra til å skape en kultur som omfavner ESG-prinsippene.
• Klare kommunikasjonsstrategier: Åpenhet om mål, strategier og fremdrift er nøkkelen. Inkluder interessenter i samtaler for å sikre at deres forventninger blir møtt, og deres bekymringer blir adressert. Klare meldinger om fordelene ved ESG, ikke bare i et bærekraftsperspektiv, men også i forhold til økonomisk avkastning, kan dempe frykten for underprestasjon.

Samlet sett, mens implementering av ESG kan møte motstand i begynnelsen, er fordelene – både etisk og økonomisk – klare på lang sikt. Med en strategisk tilnærming og forpliktelse til kontinuerlig forbedring, kan virksomheter navigere utfordringene og sikre en bærekraftig fremtid.

 ESG som driver for innovasjon

Innovasjon i bank- og finanssektoren har de siste årene skjedd i stor grad takket være integreringen av ESG-prinsipper. Denne revolusjonen manifesteres mest tydelig gjennom produktene som finansinstitusjoner tilbyr sine kunder.

• Grønne Obligasjoner: I 2007 tok den Europeiske Investeringsbanken (EIB) et dristig skritt ved å utstede verdens første grønne obligasjon, som var spesielt dedikert til fornybar energi og energieffektivitet. Dette ble startskuddet for en ny trend. Frem til 2022 har flere kjente institusjoner som World Bank og store selskaper som Apple og Google fulgt etter ved å utstede egne grønne obligasjoner. Disse finansieringsverktøyene har vist seg å være særlig populære blant investorer som ønsker å kombinere finansiell avkastning med miljøvennlige initiativer.
• Bærekraftige lån: Bærekraftige lån representerer en unik tilnærming til finansiering. DNB, en av Nordens største banker, er blant de ledende institusjonene som tilbyr slike lån. Med disse lånene får bedrifter muligheten til å redusere rentekostnadene sine ved å oppnå spesifikke bærekraftsmål. Det er ikke bare tradisjonelle finansaktører som har adoptert denne praksisen. I 2021 annonserte for eksempel PepsiCo en $1 milliard bærekraftig låneavtale, som knyttet finansieringskostnadene til selskapets mål om å redusere plastavfall.
• ESG-fokuserte investeringsfond: Responsen på økende interesse for bærekraft blant investorer har vært sterk. Storebrand, en fremtredende aktør i finansverdenen, har vært i forkant av denne trenden ved å tilby ESG-fokuserte investeringsfond. BlackRock, verdens største kapitalforvalter, lanserte i 2020 flere bærekraftige fond, som ytterligere understreker viktigheten og potensialet i ESG-integrerte investeringsstrategier.

Det er ingen tvil om at bank- og finanssektoren spiller en kritisk rolle i overgangen til en mer bærekraftig global økonomi. Gjennom innovative finansielle produkter som grønne obligasjoner, bærekraftige lån og ESG-fokuserte investeringsfond, demonstrerer sektoren sin evne til å omfavne endring og bidra positivt til en bærekraftig fremtid.

Konklusjon

Det er klart at en passiv tilnærming til ESG ikke lenger er tilstrekkelig. Bank- og finanssektoren må aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverktøy for å sikre bærekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.

ESG-integrasjon handler ikke bare om å beskytte finansinstitusjoners omdømme eller tilfredsstille regulatoriske krav; det handler om å forstå hvordan miljømessige, sosiale og styringsrelaterte spørsmål direkte kan påvirke sektorens evne til å skape verdier over tid. Denne innsikten har ført til erkjennelsen av at integrering av ESG-faktorer kan bidra til å identifisere og håndtere skjulte risikoer, samtidig som det kan avdekke nye investeringsmuligheter som tidligere var oversett.

Videre er dagens forbrukere, spesielt den yngre generasjonen, stadig mer bevisste på virkningen av deres finansielle beslutninger. De søker etter bank- og finanstjenester som reflekterer deres verdier, og de er villige til å belønne finansinstitusjoner som demonstrerer en forpliktelse til bærekraftige praksiser.

Til slutt, i en verden hvor bærekraftige løsninger stadig blir normen, vil bank- og finanssektorens evne til å integrere ESG i kjernen av sin forretningsmodell ikke bare definere deres konkurransefortrinn, men også deres fremtidige overlevelse. En proaktiv tilnærming til ESG vil utvilsomt sikre en mer robust, fleksibel og bærekraftig finansbransje for fremtiden.

Referanser: Amenc, N., Goltz, F., & Naly, A. (2023). Green Dilution: How ESG Scores Conflict with Climate Investing. Scientific Beta Publication.