tilt | Aktuelt | Samfunn | ESG i finanssektoren: N√łkkelen til fremtidig suksess

ESG i finanssektoren: N√łkkelen til fremtidig suksess

torsdag 28. september 2023 @ 07:30

Bank- og finanssektoren m√• aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverkt√ły for √• sikre b√¶rekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.
Av Glenn HoleFoto: AI-generert fra Adobe Firefly

Sammendrag: Denne artikkelen vil utforske hvorfor det er viktig √• ta i bruk en strategisk tiln√¶rming til integrasjon av ESG i bank- og finanssektoren. Vi vil se p√• den nyeste forskningen og forandringene i sektoren, og fokusere p√• hvordan sektoren kan takle utfordringene ved √• bruke ESG som strategiske styringsverkt√ły.

ESG representerer risiko og mulighet

ESG-faktorer ‚Äď det vil si faktorer knyttet til milj√ł (Enviroment), samfunn (Social) og styring (Governance), har i mange √•r blitt betraktet som perifere variabler i investeringslandskapet. Disse elementene har tradisjonelt blitt oppfattet som «hyggelige √• ha» snarere enn kritiske forretningskrav. I dag fortoner det seg annerledes. Forbrukerne blir stad meg bevisste p√• selskapers milj√łmessige og sosiale fotavtrykk. N√•r reguleringene i tillegg blir strengere, blir ESG-faktorenes rolle i investeringsbeslutninger mer sentral.

Forskning fra Scientific Beta har avdekket at en ukritisk eller feilaktig tiln√¶rming til implementering av ESG-strategier ikke bare kan f√łre til at potensielle fordelene glipper, men faktisk kan ha en skadelig effekt p√• portef√łljens ytelse. Dette bringer frem sp√łrsm√•let: Hvordan kan finanssektoren navigere i dette komplekse landskapet for √• h√łste de reelle fordelene av ESG-integrasjon, uten √• falle i fellen av overfladiske eller feilaktige strategier?

For det f√łrste m√• sektoren forst√• at ESG ikke lenger bare handler om √• «gj√łre det rette». Det representerer en ekte forretningsrisiko og mulighet. Selskaper som ignorerer ESG-faktorer kan bli utsatt for regulatoriske b√łter, tap av markedsandel til mer b√¶rekraftige konkurrenter, eller mulige rettssaker. P√• den annen side kan de som tar ledelsen innen ESG finne nye markedssegmenter, forbedre sitt omd√łmme og bygge sterkere, mer b√¶rekraftige forretningsmodeller.

For det f√łrste m√• sektoren forst√• at ESG ikke lenger bare handler om √• «gj√łre det rette». Det representerer en ekte forretningsrisiko og mulighet.

I tillegg m√• finanssektoren ogs√• v√¶re oppmerksom p√• de mer subtile dynamikkene i ESG-landskapet. For eksempel, mens det kan virke forlokkende √• jage etter selskaper med h√ły ESG-score, kan en ensidig fokusering p√• slike poengsummer maskere andre risikoer i portef√łljen.

N√•r det kommer til √• gjennomf√łre ESG-strategier, er det viktig med en helhetlig tiln√¶rming som tar hensyn til selskapets unike kontekst, bransjespesifikke utfordringer og muligheter, samt de bredere samfunnsmessige trendene som former fremtiden for b√¶rekraftig investering.

Kort sagt, for å maksimere fordelene med ESG, må finanssektoren gå utover overfladiske tiltak og forplikte seg til en dyp, kritisk og strategisk tilnærming til bærekraftig investering.

Omstillingsbehovet i bank- og finanssektoren

I dag er bevisstheten rundt b√¶rekraft og samfunnsansvar er p√• et historisk h√łyt niv√•. Denne √łkende bevisstheten drives ikke bare av enkeltpersoner og aktivister, men ogs√• av institusjonelle investorer, forretningspartnere og regulatorer. Dette har f√łrt til at markedet har klare forventninger til at finanssektoren ikke bare skal v√¶re reaktive, men proaktive i deres tiln√¶rming til ESG.

  • H√łyere forventninger: Forbrukere, spesielt den yngre generasjonen, er mer informerte enn noensinne. Med tilgang til global informasjon ved fingertuppene er de godt klar over selskapers praksis og deres ESG-fotavtrykk. Dette gj√łr dem i stand til √• ta informerte beslutninger om hvem de vil st√łtte og investere i. En bank eller finansinstitusjon som ikke vektlegger b√¶rekraft kan derfor oppleve en migrasjon av kunder mot mer ESG-bevisste konkurrenter.
  • Investorpress: St√łrre investorer og kapitalforvaltere, som pensjonsfond, har begynt √• se p√• ESG som en indikator p√• langsiktig verdi og risikostyring. Som et resultat har mange av dem satt klare ESG-krav for selskapene de investerer i. Finansinstitusjoner som ikke kan demonstrere en solid ESG-strategi kan finne det vanskeligere √• tiltrekke seg kapital.
  • Regulatoriskekrav: Regjeringer og tilsynsorganer rundt om i verden skjerper stadig deres ESG-relaterte reguleringer. Det er ikke lenger nok for finansinstitusjoner √• oppfylle minimumskravene. De som √łnsker √• v√¶re bransjeledere m√• g√• utover dette og sette nye standarder for b√¶rekraftig drift.
  • Forretningsmodellensrobusthet: √Ö integrere ESG i forretningsmodellen er ikke bare et sp√łrsm√•l om omd√łmme eller √• oppfylle eksterne krav. Det handler ogs√• om robustheten til selve forretningsmodellen. En proaktiv ESG-tiln√¶rming kan bidra til √• avdekke og adressere potensielle risikoer f√łr de blir kritiske, og kan ogs√• avdekke nye forretningsmuligheter i en verden i endring.

I lys av disse utviklingene er det klart at finanssektoren st√•r overfor et avgj√łrende √łyeblikk. Institusjoner som tar skrittet mot en dypere integrering av ESG vil sannsynligvis oppleve styrket tillit fra b√•de kunder og investorer, mens de som ignorerer denne skiftende dynamikken kan st√• i fare for √• bli oppfattet som utdaterte og mindre relevante.

Bruk av ESG som strategiske styringsverkt√ły

N√•r finansinstitusjoner vurderer hvordan de kan integrere ESG p√• en meningsfull m√•te, m√• det v√¶re en del av deres strategiske tiln√¶rming. √Ö ha ESG som en kjernekomponent i styringsverkt√łyene kan gi mange fordeler, ikke bare i form av b√¶rekraftig praksis, men ogs√• med tanke p√• √łkonomisk avkastning og risikostyring. Her er en dypere utforskning av de viktigste komponentene:

Ledelsesforpliktelse:

  • Forankring p√• toppniv√•: Enhver endring eller tilpasning i en organisasjon m√• ha st√łtte fra toppledelsen for √• v√¶re vellykket. Dette er enda mer avgj√łrende for ESG, gitt dens tverrfaglige natur og potensielle p√•virkning p√• flere aspekter av virksomheten.
  • Kontinuerlig utdanning: ESG-landskapet er dynamisk og utvikler seg stadig. Derfor m√• toppledelsen delta i regelmessig oppl√¶ring for √• holde seg oppdatert om nye trender, reguleringer og beste praksis.

Teknologisk integrasjon:

  • Automatisering og analyse:Med avanserte dataverkt√ły kan organisasjoner overv√•ke og analysere deres ESG-ytelse i sanntid, identifisere muligheter for forbedring og reagere raskt p√• eventuelle utfordringer.
  • Digital inkludering: Ved √• benytte moderne teknologi som blockchain eller kunstig intelligens, kan institusjoner forbedre sporbarhet, verifisering og rapportering av deres ESG-data.

Styrket rapportering:

  • Globale standarder: Ved √• f√łlge globalt aksepterte ESG-rapporteringsstandarder, sikrer finansinstitusjoner at deres rapportering er sammenlignbar med andre institusjoner og akseptert av internasjonale investorer.
  • Tredjeparts verifisering: Uavhengige revisjoner eller verifiseringer kan √łke troverdigheten av en institusjons ESG-rapportering, og dermed bygge st√łrre tillit hos investorer og forbrukere.

Stakeholderengasjement:

  • Aktiv Lytting: Finansinstitusjoner b√łr aktivt s√łke tilbakemelding fra sine stakeholders ‚Äď enten det er kunder, investorer, samfunnsgrupper eller ansatte ‚Äď for √• forst√• deres forventninger og bekymringer.
  • √Öpne Dialogplattformer: Ved √• etablere regelmessige fora for dialog med stakeholders kan institusjoner skape en √•pen kanal for kommunikasjon, som ikke bare informerer deres ESG-strategi, men ogs√• forbedrer deres forhold til viktige interessegrupper.

Samlet sett, for √• virkelig gj√łre ESG til et effektivt styringsverkt√ły, m√• finansinstitusjoner ta en helhetlig, proaktiv og tilpasningsdyktig tiln√¶rming, st√łttet av b√•de menneskelige og teknologiske ressurser.

Utfordringer med implementering av ESG

N√•r finanssektoren begynner reisen mot full integrering av ESG i sine operasjoner, st√łter de uunng√•elig p√• en rekke utfordringer. Dette skyldes kompleksiteten i ESG-temaene, den tverrfaglige naturen, og behovet for √• balansere b√¶rekraft med √łkonomisk avkastning. La oss utforske disse utfordringene mer dyptg√•ende:

 Manglende kunnskap:

  • Utdanningsgap: Selv om interesse for ESG vokser raskt, er det en betydelig mangel p√• spesialisert oppl√¶ring og ressurser som er tilgjengelige for fagfolk i finanssektoren. Dette kan resultere i feilinformasjon eller misforst√•elser rundt ESG-prinsipper.
  • Manglende standardisering: Manglende standardiserte ESG-kriterier og m√•linger gj√łr det utfordrende √• fastsl√• n√łyaktig hva som b√łr prioriteres og hvordan.
  • Dybde og bredde: ESG-dekning spenner over en rekke emner fra milj√łbeskyttelse til samfunnsansvar og etisk styring. Forst√•elsen av hvert emne, og hvordan det p√•virker en bestemt bransje eller virksomhet, kan v√¶re omfattende.

Motstand mot endring:

  • Bedriftskultur:Medarbeidere kan v√¶re motvillige til √• endre eksisterende praksis, spesielt hvis de f√łler at deres n√•v√¶rende arbeidsmetoder er truet. I tillegg kan tradisjonelle forretningsmetoder v√¶re dypt rotfestet.
  • Misforst√•tt risiko: Noen kan feilaktig anta at ESG-integrering vil svekke √łkonomisk avkastning, selv om mange studier har vist at ESG-ledelse ofte korrelerer med langsiktig finansiell suksess. Frykten underst√łttes av at implementering av ESG kan kreve betydelige investeringer i begynnelsen.

Frykt for kortvarig underprestasjon:

  • Stakeholderpress: Det kan v√¶re press fra visse investorer eller interessenter som krever umiddelbare √łkonomiske resultater, og som derfor kan v√¶re skeptiske til ESG-initiativer.
  • Markedets forventninger: Det er en vanlig oppfatning at b√¶rekraftige investeringer ofte m√• ofre kortsiktige gevinster for langsiktig b√¶rekraft.
  • Benchmarking: Bedrifter kan v√¶re bekymret for at deres √łkonomiske ytelse kan ligge under bransjestandarden n√•r de begynner √• adoptere ESG-prinsipper.

Strategier for å overvinne utfordringene

  • Oppl√¶ring og utdanning: Ved √• tilby regelmessig og oppdatert oppl√¶ring om ESG for alle ansatte, kan organisasjoner fylle kunnskapsgapet og dempe bekymringer knyttet til manglende forst√•else. Eksperter innen b√¶rekraft b√łr konsulteres for √• gi innsikt og veiledning.
  • St√łtte fra ledelsen: Ledelsens engasjement og st√łtte er avgj√łrende for √• drive forandring. En klar visjon fra toppledelsen kan motivere ansatte og bidra til √• skape en kultur som omfavner ESG-prinsippene.
  • Klare kommunikasjonsstrategier: √Öpenhet om m√•l, strategier og fremdrift er n√łkkelen. Inkluder interessenter i samtaler for √• sikre at deres forventninger blir m√łtt, og deres bekymringer blir adressert. Klare meldinger om fordelene ved ESG, ikke bare i et b√¶rekraftsperspektiv, men ogs√• i forhold til √łkonomisk avkastning, kan dempe frykten for underprestasjon.

Samlet sett, mens implementering av ESG kan m√łte motstand i begynnelsen, er fordelene ‚Äď b√•de etisk og √łkonomisk ‚Äď klare p√• lang sikt. Med en strategisk tiln√¶rming og forpliktelse til kontinuerlig forbedring, kan virksomheter navigere utfordringene og sikre en b√¶rekraftig fremtid.

 ESG som driver for innovasjon

Innovasjon i bank- og finanssektoren har de siste årene skjedd i stor grad takket være integreringen av ESG-prinsipper. Denne revolusjonen manifesteres mest tydelig gjennom produktene som finansinstitusjoner tilbyr sine kunder.

  • Gr√łnne Obligasjoner: I 2007 tok den Europeiske Investeringsbanken (EIB) et dristig skritt ved √• utstede verdens f√łrste gr√łnne obligasjon, som var spesielt dedikert til fornybar energi og energieffektivitet. Dette ble startskuddet for en ny trend. Frem til 2022 har flere kjente institusjoner som World Bank og store selskaper som Apple og Google fulgt etter ved √• utstede egne gr√łnne obligasjoner. Disse finansieringsverkt√łyene har vist seg √• v√¶re s√¶rlig popul√¶re blant investorer som √łnsker √• kombinere finansiell avkastning med milj√łvennlige initiativer.
  • B√¶rekraftige l√•n: B√¶rekraftige l√•n representerer en unik tiln√¶rming til finansiering. DNB, en av Nordens st√łrste banker, er blant de ledende institusjonene som tilbyr slike l√•n. Med disse l√•nene f√•r bedrifter muligheten til √• redusere rentekostnadene sine ved √• oppn√• spesifikke b√¶rekraftsm√•l. Det er ikke bare tradisjonelle finansakt√łrer som har adoptert denne praksisen. I 2021 annonserte for eksempel PepsiCo en $1 milliard b√¶rekraftig l√•neavtale, som knyttet finansieringskostnadene til selskapets m√•l om √• redusere plastavfall.
  • ESG-fokuserte investeringsfond: Responsen p√• √łkende interesse for b√¶rekraft blant investorer har v√¶rt sterk. Storebrand, en fremtredende akt√łr i finansverdenen, har v√¶rt i forkant av denne trenden ved √• tilby ESG-fokuserte investeringsfond. BlackRock, verdens st√łrste kapitalforvalter, lanserte i 2020 flere b√¶rekraftige fond, som ytterligere understreker viktigheten og potensialet i ESG-integrerte investeringsstrategier.

Det er ingen tvil om at bank- og finanssektoren spiller en kritisk rolle i overgangen til en mer b√¶rekraftig global √łkonomi. Gjennom innovative finansielle produkter som gr√łnne obligasjoner, b√¶rekraftige l√•n og ESG-fokuserte investeringsfond, demonstrerer sektoren sin evne til √• omfavne endring og bidra positivt til en b√¶rekraftig fremtid.

Konklusjon

Det er klart at en passiv tiln√¶rming til ESG ikke lenger er tilstrekkelig. Bank- og finanssektoren m√• aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverkt√ły for √• sikre b√¶rekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.

ESG-integrasjon handler ikke bare om √• beskytte finansinstitusjoners omd√łmme eller tilfredsstille regulatoriske krav; det handler om √• forst√• hvordan milj√łmessige, sosiale og styringsrelaterte sp√łrsm√•l direkte kan p√•virke sektorens evne til √• skape verdier over tid. Denne innsikten har f√łrt til erkjennelsen av at integrering av ESG-faktorer kan bidra til √• identifisere og h√•ndtere skjulte risikoer, samtidig som det kan avdekke nye investeringsmuligheter som tidligere var oversett.

Videre er dagens forbrukere, spesielt den yngre generasjonen, stadig mer bevisste p√• virkningen av deres finansielle beslutninger. De s√łker etter bank- og finanstjenester som reflekterer deres verdier, og de er villige til √• bel√łnne finansinstitusjoner som demonstrerer en forpliktelse til b√¶rekraftige praksiser.

Til slutt, i en verden hvor b√¶rekraftige l√łsninger stadig blir normen, vil bank- og finanssektorens evne til √• integrere ESG i kjernen av sin forretningsmodell ikke bare definere deres konkurransefortrinn, men ogs√• deres fremtidige overlevelse. En proaktiv tiln√¶rming til ESG vil utvilsomt sikre en mer robust, fleksibel og b√¶rekraftig finansbransje for fremtiden.

Referanser: Amenc, N., Goltz, F., & Naly, A. (2023). Green Dilution: How ESG Scores Conflict with Climate Investing. Scientific Beta Publication.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettm√łter hvor vi gj√łr hverandre litt klokere. Du m√• v√¶re logget inn som medlem for √• melde deg p√•.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk ‚Äď en av Norges fremste eksperter p√• omr√•det ‚Äď som fasilitator.

Partners in tilt

V√•rt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en b√¶rekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

|
Vi kan ikke gj√łre noe med at endringer skjer. Det vi kan gj√łre noe med er hvordan vi h√•ndterer endringer.
Den essensielle bærekraftsevnen

Den essensielle bærekraftsevnen

|
Ved √• skape et milj√ł hvor alle f√łler seg trygge til √• uttrykke seg, kan organisasjoner blomstre og oppn√• suksess p√• lang sikt.
Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

|
Det er gledelig √• vite at skolen arbeider med √• fjerne analfabetismen om f√łlelser og selvf√łlelse.
En leders √łnskeliste: 31 temaer

En leders √łnskeliste: 31 temaer

|
November er m√łrk, men julen er n√¶r. Og vipps er det nytt √•r og nye ting √• l√¶re. Hvis du skulle velge, hva ville du helst l√¶re fra denne √łnskelisten for ledere?
vinduspost med d√łde fluer. Utsikt mot en skoleg√•rd med lekende barn.

Det er p√• tide √• gj√łre endringer i skolesystemet

|
Vi er alle klar over hvor viktig det er med god kompetanse, men vi vet ogs√• at det er kun ¬ęGJ√ėRINGEN¬Ľ som skaper resultater - og det er dessuten under ¬ęgj√łringen¬Ľ vi l√¶rer mest effektivt.
Illustrerer Sinnataggen, motstand mot digitalisering

Digital transformasjon: Mer enn teknologi

|
Som en veteran i endringsledelse og en som har ledet flere vellykkede omstillinger, står jeg noe perpleks overfor denne tilsynelatende avgrunnen mellom teori og praksis.
bilde som illustrerer de blå soner

Blue Zone: 10 prinsipper for å skape en bedre arbeidsplass

|
Forskningen p√• de bl√• sonene gir oss verdifull innsikt som er relevant for enkeltpersoner og organisasjoner som √łnsker √• forbedre velv√¶re, produktivitet og ledelse p√• arbeidsplassen.
kompetanse og livserfaring, illustrasjon av eldre dame foran pc

Systematisk nedvurdering av kompetanse og livserfaring

|
Det er essensielt for samfunnet å revurdere og omdefinere hva som betraktes som verdifull kompetanse og kunnskap.
Magef√łlelsen som foretrukket beslutningsform

Magef√łlelsen som foretrukket beslutningsform

|
For √• skaffe oss tilstrekkelig innsikt slik at vi kan ta kloke valg, er det helt avgj√łrende √• sette sammen ulik kompetanse.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.