tilt | For deg som jobber i ... | HR | «En HR-faglig fanebærer»

«En HR-faglig fanebærer»

torsdag 22. mars 2018 @ 16:10

Mårten Skjøstad i Gjensidige om HR-faget i Norge.
Av Paal Leveraas

«Det viktigste HR Norge gjør er å bygge og vedlikeholde en faglig base for HR-faget. Det å synliggjøre, vise betydningen av og skape stolthet for det vi gjør i HR er kjempeviktig.»

Den som sier dette er Mårten Skjøstad, mangeårig entusiastisk medlem av HR Norge. Skjøstad jobber til daglig i Gjensidige, hvor hans rolle i dag er å sikre at digitaliseringen av selskapets prosesser håndteres godt internt.

IKT er blitt kjernevirksomhet

Tiden går. Gjensidige består. Men ikke helt på samme måte som før. Få bransjer er så sterkt påvirket av digitaliseringen en finansbransjene, forsikring inkludert. Tradisjonsrike, urgamle Gjensidige stoler heller ikke på «gamle kunster».

—  Endringene skjer fortløpende, og medarbeidernes arbeidsoppgaver endrer seg tilsvarende, sier han.

—  Min rolle er å bidra til myke overganger for medarbeiderne, samt å sikre at kundene tar i bruk de nye mulighetene. En del oppgaver forsvinner bort, andre forandrer karakter, sier han, og understreker at begrepene digitalisering og automatisering ikke er synonymer.

—  Det er først når du automatiserer det får effekt på bemanningen, sier han.

En konsekvens av endringene er også at det rekrutteres andre typer kompetanse enn tidligere.

—  Det er behov for nye roller, spesielt IKT-utviklere, sier han. —  I dag har vi masse konsulenter, men nå er IKT definert som kjernevirksomhet, og vi skal ha egne folk på det.

Vokser og krymper samtidig

Gjensidige har i dag 4.000 ansatte. 2.000 av dem er i Norge, resten er i Sverige, Danmark og de baltiske landene.

—  Omsetning og resultat vokser, og bemanningen synker over hele linja, men de ulike regionene har ikke alle kommet like langt. Skandinavia er kommet lenger enn Baltikum.

—  Det gjelder å tenke positivt omkring digitalisering, sier Skjøstad. —  Gjennom digitalisering forenkler vi mye, og det blir også mer kundevennlig. Når kompliserte tjenester skal inn på en mobilskjerm, kreves det forenkling, og produktene må også være lettere å forstå.

—  Hva holder en digitaliseringsperson i Gjensidige våken om natten?

—  At vi ikke skal greie å nå ut til kundene våre med løsningene. De er sammensatt, og det er ulike forutsetninger og behov. Så er det den interne usikkerheten. Mange medarbeidere har knyttet arbeidsdagen til en annen type arbeid. De er vant til telefon, nå er det digitalt. Det skaper usikkerhet om egen rolle, om den enkelte har den rette kompetansen for fremtiden.

—  Hva gjør du med det?

—  Jeg og vi forsøker å være gode på å definere hva vi mener med digital kompetanse. Da finner vi ut at mye av det vi gjør i dag allerede er digitalt. Da roer folk seg ned, og vi får innpass til å lære dem opp i nye løsninger. Vi bruker elæring for å vise hvordan vi oppleves av kundene og viser konkrete eksempler fra næringslivet hvor Gjensidige ble valgt, eller valgt bort, på grunnlag av konkrete løsninger. Vi jobber med lederne for at de skal forstå hvorfor vi gjør dette, og hvordan det ser ut. Vi bruker mye energi på å orientere oss og formidle hva vi ser skjer rundt oss i verden, og hvordan Gjensidiges strategi er tilpasset endringene.

—  Men ønsker kundene egentlig slike løsninger da?

—  Ja, absolutt. Flere og flere i næringslivet stiller krav om at skadeoppgjør skal kunne løses digitalt. Dette er kriterier som vektes tyngre og tyngre. Når en kunde bruker mange årsverk på å håndtere forsikringssaker, velger de det som gir minst arbeid.

—  Også private kunder ønsker digitale løsninger fra sitt forsikringsselskap. Mer enn halvparten, faktisk. Det vippet over 50 prosent for halvannet år siden.

Kompleksitet forenkler

En erkjennelse han og Gjensidige har gjort gjennom digitaliseringen er at det ikke bare er IT-barrieren som bremser veksten for bransjen, men også produktenes kompleksitet. Sånn sett har den komplekse teknologien bidratt til å tvinge frem forenkling av produkter og tjenester.

—  Ser dere noen disruptive konkurrenter i horisonten?

—  Mellom de tradisjonelle konkurrentene er løpet ganske jevnt, og i Norge har vi ennå ikke møtt stor konkurranse fra aktører som kommer fra et annet sted. Men potensialet er absolutt tilstede. Facebook, Google og store billeverandører som Tesla sitter på store datamengder som kan danne fundament for lansering av konkurrerende forsikringsprodukter. Tilsvarende ser vi på helseforsikring. I USA har de fått et selskap, Lemonade, som er startet som et heldigitalt selskap. Vi ser også noen andre aktører, spesielt innen delingsøkonomien, hvor for eksempel vennefellesskap betaler en fast sum og deler risiko seg imellom.

Synliggjør HR-budskapet

—  Hvordan hjelper det å være medlem av HR Norge deg og Gjensidige å navigere i dette farvannet?

—  Jeg er en flittig bruker av HR Norges tilbud, ikke minst de mange konferansene de arrangerer. Det er viktig for faglig påfyll, og det å bygge nettverk. Men, jeg tror det viktigste bidraget til HR Norge er at det skapes en faglig base gjennom det HR Norge jobber for. Organisasjonen bidrar til å bygge faglig stolthet for det HR gjør ved å være en stemme for HR i samfunnsdebatten.

—  Det er viktig å få HR-relaterte saker på agendaen i det bredere samfunnsbildet. Even (Bolstad) har gjort en veldig god jobb der. Når jeg sammenligner med andre fagmiljø i Gjensidige ser jeg at ikke alle har en slik fellesorganisasjon å støtte seg på. Mange mener de har viktige ting å si, men ikke alle får det fram. Det er den evnen til å synliggjøre budskapet som er avgjørende.

—  Hva setter du spesielt stor pris på av tilbudene fra HR Norge?

—  Da tror jeg at jeg må si medlemsmøtene, nyhetsbrevet, og bladet Personal og ledelse. Det er alle viktige kanaler, både for faglig påfyll, og for å forstå hva som rører seg.

—  Hva ville du hatt mer av?

—  Vanskelig å si. Det er jo nok av tilbud, og man kan ikke delta på alt. Det med regionalforeninger syns jeg bra, – å dekke mer av landet. HR Norge har nok litt for sterkt tyngdepunkt i Oslo og omegn. Det er en styrke om man får med seg hele Norge.

—  Hvorfor bør man være medlem av HR Norge?

—  For det første for det faglig påfyllet og nettverket. For det andre for å støtte opp under hovedhensikten med HR Norge, som er å løfte HR på samfunnsagendaen. Jo flere medlemmer, jo sterkere blir HR i Norge.


Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for HR Norge, og ble publisert på deres nettsider i mars 2018. 


HR-profiler

Gründeren som ble konserndirektør i DNB

Gründeren som ble konserndirektør i DNB

Hun har overordnet ansvar for vekst og utvikling for 9.000 DNB-ansatte. Før hun tok den jobben, var hun gründer i en liten startup. Møt Kari Bech-Moen. Les mer
Steffen og sjokoladefabrikken

Steffen og sjokoladefabrikken

Resepsjonen til Orklas godterihovedkvarter på Skøyen i Oslo kunne sikkert passert i Charlie og sjokoladefabrikken, i det minste hva gjelder teknologi. Eller mangel på teknologi. Det kjennes sjarmerende gammelmodig å bli skrevet inn med penn i en ekte, fysisk besøksprotokoll. Les mer
«Money talks» for Norgesgruppens HR-direktør

«Money talks» for Norgesgruppens HR-direktør

Olav Haraldseid utfordrer idéen om at indre motivasjon er viktigere enn ytre. - Når det kommer til stykket, gjelder det gamle ordtaket om at “money talks”, sier han. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

"Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker"

“Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker”

|
Et av de største samfunnsproblemene vi har ignoreres av lovverk, politikere, fagforeninger og arbeidsgivere.
HR og bærekraft

HR og bærekraft: – Det burde være en menneskerett å elske jobben sin

|
To verktøy kan ta HR i riktig retning: Trippel bunnlinje og indre menneskelig utvikling.
fem friheter

Det skulle ikke vært sånn!

|
Mye av den motstanden vi kjenner på når andre utsetter oss for brå endringer, er knyttet til at vi kjenner det livet vi har, men vet lite om alternativene.
AI-AI, kaptein?

AI-AI, kaptein?

|
Er AI slutten eller begynnelsen? Dystopier og utopier snubler over hverandre for å ta ordet i den nye, feberhete AI-våren.
Spørsmål og svar om kunstig intelligens i arbeidslivet

Spørsmål og svar om kunstig intelligens i arbeidslivet

|
Hvordan påvirker AI arbeidslivet? Vi har stilt spørsmålene til to kunstige intelligenser. Her er svarene.
bærekraftig ledelse er endringsledelse

Bærekraftig ledelse = endringsledelse

|
Bærekraftig ledelse henger nøye sammen med endringsledelse. For bærekraft innebærer endring: Vi skal gjøre det bedre enn vi gjorde i går.
Formelen for god ledelse?

Formelen for god ledelse?

|
Hva finnes bak og forbi klassisk lederutvikling? En formel? Et spørsmål? En rungende taushet?
nevromangfold som naturlig variasjon

Nevromangfold: En verden av unike sinn

|
Nevromangfold er en viktig del av menneskelig variasjon og bør anerkjennes og feires som en styrke.
kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.