Bærekraftig ledelse er lik endringsledelse basert på et verdigrunnlag. Grunnmuren i bærekraftig ledelse bygges på evnen til å prioritere refleksjon og involvering før beslutninger tas. Hvorfor skal vi bruke tid, folk og ressurser på dette prosjektet? Er det i harmoni med vårt (bærekraftige) verdigrunnlag? Velger vi å gi disse refleksjonene tid og plass, vil det bli lettere å ta de nødvendige beslutningene.

Slik kan budskapet til Anders Myhr i Pure Logic oppsummeres. På veien mot å utøve bærekraftig ledelse vil vi måtte håndtere følelsesmessige dilemmaer og akseptere usikkerhet. Vi må utvide kjente begreper som både «nytte», «ressurser» og «bunnlinje».  Vi må tørre å gi verdier en verdi. Og både styret, ledergruppe, investorer og kunder må akseptere at bærekraftig ledelse er en balansekunst.

I serien om bærekraftig ledelse intervjuer Paal Leveraas denne gang Anders Myhr. Han er en av gründerne bak Pure Logic AS, som jobber for å gjøre bærekraft lønnsomt for kundene.

I denne intervjuserien utforsker vi begrepet bærekraftig ledelse sammen med toppledere, og søker å gi begrepet et konkret innhold.
Medlemmer kan se hele intervjuet i videoen under.

«Bærekraft først» staker ut kursen

Anders Myhr er en av gründerne av Pure Logic, grunnlagt i 2015. De første årene ga Pure Logic støtte til ingeniørbedrifter som ønsket å drive prosjekter ut ifra et verdibilde og et styresett – ikke bare ut ifra et mål om maksimering av profitt.

Fra 2017 begynte Pure Logic for alvor å jobbe med bærekraft. Oftere og oftere ble bærekraft en del av investeringsbeslutningene og andre beslutninger på ledernivå for Pure Logics kunder. Verktøyet de tilbyr gjør det lettere å identifisere og ta de bærekraftige beslutningene. Samtidig er verktøyet bare halve løsningen. Resten handler om hvordan du jobber og hvordan du leder.

– Bærekrafttankegangen gjør ting vanskeligere, for vi snakker ikke bare om en bunnlinje som består av kroner. Det er en trippel bunnlinje som består av både sosiale og økonomiske aspekter, sier Anders Myhr.

Pure Logic inkorporerte «Sustainability First», bærekraft først, som visjon, inspirert av Alcoas «Safety First» fra 70-tallet.

Myhrs klare råd til den bærekraftige leder er å

1. legge til rette for at organisasjonen oppfatter og tar inn endringer, slik at du får inn de viktige impulsene.
2. sortere ut de impulsene som er viktige for din organisasjon, hvilke skal du velge?
3. sammenligne og prioritere de relevante bærekraftsimpulsene etter hva nettopp din organisasjon mest effektivt kan utføre. Hvor har dere størst gjennomslagskraft og innflytelse?

– Gjør du de tre tingene, har du skaffet deg et vedvarende konkurransefortrinn. Det er ikke snakk om et enkelt grep som dere var først ute med. Du gjør det bedre, og tar raskere grep, kontinuerlig.

Problemstillingene er like på tvers av bransjer

Myhrs og Pure Logics erfaring er at problemstillingene er de samme uansett hvilken bransje man er i.

Det handler om verdier, nytte, ressurser og det å få folk til å dra i samme retning.

– Det handler om at de ulike verdiene skal balanseres. Bryter vi det ned et hakk, handler det om hvilke ressurser vi skal investere for å oppnå målene og skape verdi. Ressurser her er alt vi investerer: kronene, folka på jobb, tiden til de ansatte. Dersom et prosjekt krever at de ansatte må jobbe 20 prosent overtid for å få det i havn, er det da riktig å gå for det?

Vi investerer for å skape nytte. Men også nytte-begrepet må utvides: – Nytte-begrepet kan være mye bredere enn det vi er vant til å håndtere, med ringvirkninger og sosiale aspekter i tillegg til den tradisjonelle kundeverdien eller produktverdien.

Bærekraftig ledelse og verdi

Bærekrafttankegangen utfordrer også verdibildet. ­– Vi bryr oss mer om at mennesker har det godt på jobb. Vi bryr oss mer om samfunnseffekten og ringvirkningene av det vi gjør. Det gjør at verdibildet ditt blir bredere. Og det er kjempefint. Samtidig gjør det beslutningsprosessen mer kompleks. Det er vanskeligere å bli enig, fordi det er mer følelser involvert og nye perspektiver som du må ta hensyn til når man skal ta beslutningene. Det er et fantastisk spennende terreng å manøvrere i: Å få folk i samme retning og sørge for at beslutningene blir best mulig i tillegg.

Bare det å sette en verdi er en kompleks affære. Hvordan sette verdi, når vi ikke har samme forståelse av hva verdi er? Hvordan kan teknologien håndtere at vi ikke er enige?

– Noen ganger kan du få banket gjennom en verdi. For eksempel å sette en fast pris på utslipp av et tonn CO2. Men veldig ofte er det et spenn. Verdien er på en skala. Det som ofte skjer da, er at de tingene vi er uenige om egentlig er detaljer. De gir grunnlag for en spennende diskusjon, men de påvirker ikke valgene vi trenger å ta. Verktøyet vi i Pure Logic har utviklet peker på hvilke diskusjoner vi må ta, og hvilke vi kan vente med. Da kan vi parkere de uviktige detaljdiskusjonene, og begynne å gjøre effektive beslutninger – selv om de er komplekse, vanskelige og har i seg elementer av usikkerhet.

Fasiliterer følelser og endring

Fellestrekket er altså at beslutningene blir kompliserte og komplekse. Det fører igjen til at det er veldig mange som har følelser rundt hva som er de riktige valgene og hva som er de riktige investeringene. Og så blir man ikke enig. – Det handler om følelser. Og nå blir det veldig vanskelig, for det er ingen enkelt løsning eller teknologi som løser alle problemer. Det er alltid på akkord med noe. Og det vi kanskje er mest på akkord med, fordi det er snakk om ny teknologi på områder med lite historikk og lite utviklet regelverk, er usikkerhet.

– Så det er altså følelser dere fasiliterer?

– Det er i praksis følelser vi fasiliterer. Fordi følelser er det du sitter igjen med etter at du har tatt en beslutning. Følelser har en innvirkning på deg når du skal ta beslutningene. Det går greit hvis du er alene og beslutningene påvirker bare deg. Men hva når de påvirker mange? De påvirker kanskje investorene dine, som har en forventning til hva du skal oppnå med beslutningene. Dine ansatte har en forventning til hva de må gjøre. Kundene dine har en forventning til kvaliteten på det du skal produsere. Får du gjort en avstemming så tidlig som mulig, kan du ta ut en del av følelsene og putte dem over på beslutningsgrunnlaget ditt. Hvis alle parter kan være enige om hva de forskjellige aspektene er verdt, kvantifisere og konkretisere det, så gjør det dialogen veldig mye lettere. Jo mer du klarer å konkretisere, jo mindre blir det igjen til følelsene etterpå.

Verdiene som skapes av bærekraftsjefen

Anders Myhr erfarer at svært mange virksomheter gjør konkrete tiltak for å innarbeide bærekraft. For eksempel å ansette en bærekraftsjef. Men mange bærekraftsjefer kjenner på at det er vanskelig når hen skal snakke med styret om budsjett og funding.

– Det skjer fordi styrene fokuserer på å kvantifisere kostnader. Og det veldig ofte uten å få med seg nyttesiden, hvilke verdier bærekraftsjefer kan skape.

Som eksempel trekker Myhr fram rekruttering. Å jobbe strategisk og godt med bærekraft gjør at bedriftene blir mer attraktive for spesielt unge arbeidssøkere. Klarer bedriften å vise at den gjør en god jobb med bærekraft, tar det ned kostnadene på nyansettelser. Det er en konkret verdi, men den blir sjelden kvantifisert.

– Kostnadene er lett å kvantifisere, verdiene mye vanskeligere å få med seg. Tar vi bort verdien, er det vanskelig å få gjennom beslutningen.

Bærekraftig ledelse i dag

– Hva tenker du at bærekraftig ledelse på toppledernivå egentlig innebærer i dag?

– Det det innebærer at man jobber med strategi for å sette retningen. En av de store utfordringene vi ser i dag, uansett bransje, er at det er et stadig økende sprik mellom ambisjonsnivået som kommuniseres og det man gjør på gulvet. Hvis jeg jobber som ingeniør, hva er det egentlig jeg gjør ved pulten min i dag som tar oss i retning av visjonen til selskapet? Har de programmene jeg bruker, eller tastene jeg trykker på, noe som helst med virksomhetens visjon? Mange føler at de blir frikoblet. Bærekraftig ledelse burde være å få flere i organisasjonen til å forstå hvordan den enkelte kan bidra til at vi går i riktig retning. En ting er å sette visjonen på toppen, men du må koble det sammen med det som faktisk gjøres. Det hjelper ikke med at man bare lager et nytt malverk og en fin powerpoint på toppen, fordi det er så langt ifra språket som snakkes på bunnen, understreker Myhr.

Å skape engasjement forplikter

Desto større og kompleks en organisasjon er, desto lavere blir kommunikasjonshastigheten.

– Det er katastrofalt lite informasjon du klarer å kommunisere ned til hundre mennesker i en organisasjon. Tenk på de bedriftene med flere tusen, som virkelig prøver å få alle til å bidra. Tenk deg 5.000 mennesker som alle tar inn informasjon fra samfunnet. Det er ufattelig mye gode ideer, tiltak og gode forretningsmodeller blant disse 5.000. Men de fanges aldri opp av ledelsen. Du kan faktisk si at det er en negativ verdiskapning å være mange. De fleste organisasjoner mangler en god nok måte å forene ansatte på, skape ideer og filtrere informasjon.

For som Myhr påpeker: Nedsiden med å få alle til å gå i samme retning er at når mange blir engasjert, strømmer også nye forslag inn. Det må ledelsen håndtere. For gir ikke ledelsen tilbakemelding på innspillene, føler folk at de ikke blir hørt. Og det som var et sterkt engasjement kan bli et negativt tilbakeslag.

Verdien av verdier

– Avslutningsvis Anders, har du trua? Er du optimist med tanke på fremtiden for planeten?

– Jeg tror kjernen til utfordringene vi står oppe i er at det er mye vi ikke tør å snakke om. Vi tør ikke å sette en verdi på ting. Det hadde vært mulig på både politisk og nasjonalt nivå å bli enige om hva verdien av verdiene er, for å si det enkelt. Vi kunne fått et mye bedre dialognivå enn når alt skal gjøres på følelser og hestehandler, sier Myhr og avslutter:

– Fokuserer vi på å bruke mindre ressurser for å skape mer verdi, og klarer vi å gjøre det hver eneste dag, da går vi i riktig retning. Foreløpig går vi i ukjent retning. Min magefølelse er at inntil vi klarer å sette verdi på verdiene, er ikke retningen veldig god. Men den kan korrigeres.

Her kan du se hele intervjuet: (synlig kun for medlemmer. Logg inn her, eller bli medlem her (79 kr/mnd).