Facebook tjener store penger på innsikt basert på brukerdata. Hva kan Norge lære av Zuckerberg & co? Kan vi redde liv, få folk i arbeid og utdanning og skape et bedre samfunn? «Ja visst», sier IT-direktør Torbjørn Larsen.

Torbjørn Larsen er øverste IT-leder i Arbeids- og velferdsetaten. Mange vil mene at det er den kuleste IT-jobben i Europa. I hvert fall er det en av de med mest påvirkningskraft.

Du kan møte ham på Software 2018 hvor han holder et av innledningsforedragene. Det har den pirrende tittelen «NAV i plattformøkonomiens tidsalder».

— Plattformøkonomi? Det er jo Facebook, Amazon, Apple og Google det. Skal NAV bli det nye Facebook?

— Jeg bruker Facebook som et eksempel på noe vi også skal gjøre. De siste 10-12 årene har Facebook vokst frem som det kanskje mest ekstreme eksempel på paradigmet vi er inne i. De har til de grader demonstrert verdien av data – og innsikt basert på data. Parallellen i offentlig sektor er å bruke innsikt til å redde liv, styrke folkehelsen, få flere i arbeid og flere gjennom utdanning, sier han.

— Dette er ganske radikale tanker?

— Det er ikke tilfeldig at omverdenen ofte skriver om «the Scandinavian miracle». Alle nordiske land har en offentlig sektor som samspiller tett med resten av samfunnet. Det er en viktig del av suksessen.

Han minner om at Norge har tatt noen skritt lengre på enkelte områder.

— Vi er unike ved at vi har samlet så mye offentlig forvaltning under ett tak som vi har gjort med NAV, sier Larsen.

Fantasilliarder

NAV ble etablert den 1. juli 2006. Det var et dristig politisk og organisatorisk grep som ble sterkt kritisert. Det har kostet toppsjefer og IT-ledere jobben, og det har kostet Norge noen fantasilliarder.

Ikke minst i skandaleprosjekter knyttet til IT.

Men nå er alt så meget bedre.

Siden Torbjørn Larsen overtok som CIO for 2 ½ år siden kan han kvittere ut flere stjerner i margen, blant annet disse:

• Ingen budsjettoverskridelser
• Ikke en eneste IT-skandale
• NAV er blitt en meget attraktiv arbeidsgiver for IT-folk.

— Det er blitt gjort et stort forarbeid, og nå begynner vi å få en ny infrastruktur på plass, sier han. — Tiden er inne for å vise oss tilliten verdig og gi verdier tilbake til det norske samfunnet.

Du trenger ikke reise lenger enn til Sverige før du oppdager at tjenester NAV utfører for deg med én pålogging krever besøk hos en lang rekke ulike offentlige instanser. De fleste borgere vil oppleve det som gunstig med bare ett inngangspunkt, og samfunnsøkonomisk gir det et stort gevinstpotensial.

Men da må NAV bli en plattform.

— NAVs omfang og tjenestespekter gir oss et datatilfang mange andre bare kan drømme om. Dette «gullet» skal vi forvalte på en god og forsvarlig måte.  Det ligger et enormt potensiale i å benytte disse dataene til å optimalisere bruken, og effekten, av nærmere 500 milliarder kroner av statsbudsjettet er på ett sted.

— Og det er her «plattformøkonomien» kommer inn?

— Det som kjennetegner aktører som Facebook og Apple er at de skaper en plattform som andre aktører kan arbeide på og få inntekter fra. Også NAV har et stort økosystem rundt seg. Vi kan skape en plattform som andre kan lage bedre tjenester på. Vi kan også lære mer om hva som virker, og vi kan i stadig større grad lage personaliserte tjenester og tjenester som oppsøker brukerne, heller enn omvendt. Eksempelvis oppleves det for dagens unge foreldre ganske meningsløst å søke om barnetrygd foreldrepenger. Det er jo ingen tvil om at de har fått barn, det er behørig registrert allerede.

— Hva med personvern og datasikkerhet oppi dette?

— Vi skal selvsagt gjøre dette på en skikkelig måte, i dialog med Datatilsynet, og i tråd med gjeldende lover og regler. NAV er avhengig av tillit fra omgivelsene, og som bruker av NAV skal jeg føle meg trygg på at mitt personvern er godt ivaretatt og at jeg forstår – og har kontroll med – hvordan mine data blir benyttet.

— Du er rundt 50 i dag. Hva slags NAV tror du at du skal forholde deg til når du blir pensjonist om 15-20 år?

— Oi, det et stort spørsmål. Vel, for det første – i dag er det mange eldre som har utfordringer hva gjelder å bruke digitale løsninger. Det må vi ta hensyn til i dag, men i et 10-15 års perspektiv vil det ikke lenger være mulig å fungere uten digitale verktøy. De unge av i dag forventer heldigitale og personifiserte tjenester som vet hva de trenger, og når. I fremtiden skal du ikke behøve å søke om tjenester du har krav på. De skal melde seg hos deg når livshendelsen inntreffer.

Ikke alene

— Når vi ser på NAV som en plattformaktør må vi huske at vi ikke er alene, vi skal virke gjennom mange andre aktører. Det vil være en kontinuerlig balansegang mellom hva vi skal gjøre selv og hva andre kan gjøre. Nøkkelen blir å sikre at plattformen genererer innsikt og verdi både for oss og for økosystemet rundt oss.

— Den eksponentielle utviklingen av datakraft de senere årene har gjort det mulig å generere verdifull innsikt basert på enorme menger ustrukturerte data. Dette kalles gjerne maskinlæring og ligger til grunn for en rivende utvikling innen kunstig intelligens og smarte produkter og tjenester. Tenk på potensialet som ligger i å kunne snakke med de digitale tjenestene og få svar på avanserte spørsmål og utført stadig flere oppgaver automatisk.

— Et fremtidig NAV må også være tilpasningsbart. I offentlig sektor har vi tradisjonelt vært opptatt av likhet for alle, men i fremtiden vil ikke «one size fits all» være godt nok.  Digitaliseringen åpner for presisjon i stor skala og utfordrer rettferdighetstenkningen vår. Jeg tror også dette er viktig på nasjonalt nivå. Vi ser at nasjoner i dag er stadig mer bevisst på betydningen av nasjonale konkurransefortrinn. Sømløse, smidige offentlige løsninger både innen velferd og andre områder er ekstremt viktige elementer i dette, avslutter CIO Larsen i NAV.