tilt | Signert | Tirsdag morgen | Smerte og verdighet

Smerte og verdighet

tirsdag 28. april 2015 @ 09:19

Hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.
Av Paal Leveraas

«Har du litt tid i morgen til å bare heie litt på meg. Gjenopprette troen på – ikke menneskeheten – men meg selv.»

Ordene lå i e-posten min da jeg våknet i morges.

Jeg tenkte, det er egentlig et beskjedent ønske.

Sist jeg så henne satt hun i sofaen og smilte. Det så ut som hun koste seg.

Hun sa etterpå at hun hadde tatt på seg beskyttelsesmasken sin. Men jeg husker smilet hennes, og det var kokt på ekte begeistring, og det var krydret med et snev av overraskelse.

Hun koste seg, rett og slett.

Vi tre som var der da snakket ikke om sykdom, ikke med et ord.

Vi snakket om jobb, vi sladret litt, muligheter, begrensninger, duster og helter og kolleger som ikke lenger er der. Den syke, unge kvinnen virket nesten frisk da hun igjen fikk kjenne på, bruke, og dele sin erfaring og kunnskap.

Og hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Bare si sånn at jeg ikke er ubrukelig og at det ikke er min skyld og sånt som jeg egentlig vet, men som bare forsvinner når jeg krymper.»

Jeg har lagt merke til hvordan hun beveger seg.

Hun går ikke, hun driver.

Dovne, bølgeaktige bevegelser.

To ord roper taust gjennom rommet.

Smerte.

Og verdighet.

Det er noe uendelig vakkert og vemodig og desperat og fortvilt i stoltheten hennes.

Det er selvbebreidelsen i ei jente mishandlet og sperret inne av og i en kropp hun trodde skulle beskytte henne og være hennes venn.

Det er sårheten og frykten og raseriet i hjertet til en løvemor fanget i en snare, ute av stand til å beskytte sine barn.

Det er en kjempe tvunget inn i et bur som ikke bare er alt for lite, men i tillegg hyppig trekker seg enda mer sammen, i krampaktige, vilkårlige uforutsigbare rykninger.

Hvordan skulle hun vite at det er verden som krymper, ikke hun?

«Jeg trenger liksom bare en liten klapp på skulderen og noen trygge ord så jeg kommer igjennom de dustedagene her.»

Hvorfor hun har fått den rollen på livets scene hun har fått, det vet bare Den Store Regissøren i det blå.

Det eneste jeg vet er han ikke ville gitt den til en han ikke var trygg på kunne bære den.

Med smerte.

Og verdighet.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

Tirsdag morgen

Joekilil, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

Makt og slakt

En pågående maktkamp i media fikk meg til å reflektere litt over hvordan makt og begjær etter makt er rundt oss, overalt, alltid. For hvordan snakker vi om det følsomme temaet «makt»? Les mer

12 bøker for 11 uker uten Tirsdag morgen

Tirsdag morgen har sommerferie. Vil du likevel bli litt klokere hver tirsdag får du her tips til bøker som kan hjelpe deg med å nå målet. God lesning. God sommer. Les mer
Revolusjonens røst - fra Brüssel

Revolusjonens røst – fra Brüssel

Mange er urolige for utviklingstrekk i vårt digitale samfunn. Vi profileres, overvåkes, manipuleres og kontrolleres av teknologiselskap og myndigheter. GDPR er et modig mottrekk til utviklingen. Nå bør også digitalarbeiderne komme seg opp på barrikadene. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

Skal du satse på «first to market» eller skal du ta patent og varemerke­beskyttelse?

|
På 80-tallet lærte vi at det var lurt å bygge sten på sten: Først Norge, så verden. Men på 80-tallet var ingen på nett. Revolusjonen har økt hastigheten på alt her i verden. Nå er det «first to market» som gjelder, og dette markedet er ikke nødvendigvis i nærheten av der du bor.
Dompap

Det fineste du kan si til et annet menneske

|
Jeg ringte nylig til en bekjent som jeg vet at, i likhet med mange andre, jobber hjemmefra om dagen. Arbeidsoppgavene hennes er like mange, om ikke flere enn før, men kontakten med omverdenen er nesten utelukkende digital.
Mann i dress sikter på deg med en banan

5 dilemmaer du kan møte når du skal onboarde den nye, kreative lederen

|
Han er kreativ, sprudlende og representerer akkurat det du føler organisasjonen trenger. Men tør du å ta sjansen på konfliktene som kan oppstå når kreativitet møter konformitet?
Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

Lederskap og mangfold på arbeidsplassen

|
Norske arbeidsplasser er blitt stadig mer mangfoldige. Rasisme er fremdeles et tema, men vi har kommet et stykke på vei. tilt.works tilter Walaa Abuelmagd har snakket med ledere med flerkulturell bakgrunn. Her er hva hun lærte.
Utholdenhet trumfer penger

Utholdenhet trumfer penger

|
Jante var dårlig på tegnsetting. «Du skal ikke tro du er noe», står det i Janteloven. Det skulle egentlig stått «Du skal ikke tro. Du er noe». Hvis du gjennom den troen kan finne utholdenhet vil idéen din trumfe alt, pengemangel inkludert.
Penger trumfer idė

Penger trumfer idė

|
Veien fra 100 % og full kontroll til under 2 % og uten kontroll kan være overraskende kort. Det har mange gründere erfart. Idéen kan være god, men alle idéer trumfes av kapital, mener Atle Øi.
Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

Den fine dynamikken mellom de 3 ledernivåene i arbeidslivet

|
Vi snakker ofte om to ledernivåer: strategisk og operativt. Men i virkelighetens verden finnes et tredje nivå midt i mellom de to.
Mot lysere tider

Mot lysere tider

|
Det går mot lysere tider. Aldri har det vært mer kjærkomment. Men hva gjør vi når vaksinen er her og sprøytene er satt?
Å droppe håndhilsing er et feilgrep

Å droppe håndhilsing er et feilgrep

|
I dagens klimadebatt og debattklima er vi mer opptatt av hvilke fotavtrykk vi etterlater oss enn håndtrykkene vi deler ut. Det er en tabbe. Kontroll på det økologiske fotavtrykket forutsetter faste håndtrykk som forplikter.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.