tilt | For deg som jobber i ... | HR | «Money talks» for Norgesgruppens HR-direktør

«Money talks» for Norgesgruppens HR-direktør

onsdag 19. september 2012 @ 22:41

Olav Haraldseid utfordrer idéen om at indre motivasjon er viktigere enn ytre. - Når det kommer til stykket, gjelder det gamle ordtaket om at “money talks”, sier han.
Av Paal LeveraasMichal Jeník fra Pixabay

Det er så blitt så politisk korrekt å si at penger ikke betyr noe, hevder Olav Haraldseid, HR-direktør i Norgesgruppen. – Men lønn er nok viktigere for mange enn man tør å snakke høyt om.

Jeg besøkte Haraldseid i Norgesgruppens lokaler på Skøyen i Oslo nylig. Haraldseid er en av mange foredragsholdere på Belønningsdagene i oktober. Med sine uttalelser om penger som motivasjonsfaktor, er han på en interessant og lovende kollisjonskurs med andre foredragsholdere, som Yngvar Sjoner og Michael Rose.

– Lønn er mye viktigere enn man tør å snakke høyt om. Når folk svarer på et slikt spørsmål, svarer de politisk korrekt. De færreste vil svare at pengene er viktig, men vise til ting som godt arbeidsmiljø, spennende utfordringer og god ledelse, sier Haraldseid. – For mange er nok dette viktigere enn lønn, men det betyr jo ikke at lønn er lite viktig av den grunn.

Men penger betyr noe, og spesielt i to situasjoner: Ved valg av arbeidsgiver, og for å beholde de beste. En headhunter kan lokke en person over med høyere lønn, og lønn betyr noe for arbeidstakerens selvbilde. Det blir et mål på hvor mye hans eller hennes kompetanse er verdt.

For selv om man sier at penger ikke er det viktigste, så viser handling at det er litt viktig likevel. I følge Haraldseid nevner 85 prosent at lønn var en medvirkende årsak til jobbytte. Det kan med andre ord virke som det er en diskrepanse mellom uttrykt holdning og handling, noe blant annet enkelte forskere ikke nødvendigvis tar hensyn til.

– Når det er sagt, så tror jeg ikke nødvendigvis at en toppleder som har to millioner i lønn gjør en veldig mye bedre jobb om han får 2,5 millioner, legger han til.

– Hva kan du si om lønn som prestasjonsfremmende virkemiddel?

Sammenheng

– Lønn kan virke prestasjonsfremmende dersom det det er en klar sammenheng mellom prestasjonene du skaper og den lønnen du mottar. Det er forøvrig viktig at man har balanserte mål som belønner den riktige adferden – for å unngå at man ”løper” i feil retning.

Ellers må bonusen være av en slik størrelse at det er verdt å løpe. Det holder eksempelvis ikke å gjøre som Hydro gjorde for noen år tilbake, hvor du – om du jobbet langt over evne og selskapet overgikk sine budsjetter — kanskje fikk 10 prosent bonus. Utbyttet i den andre enden må være tilstrekkelig for at det skal virke prestasjonsfremmende.

– Er det avhengig av yrke og arbeidsoppgaver?

– Der hvor det er lett å måle – hvor det er en sterk sammenheng mellom det du gjør og det du får –virker det mer prestasjonsfremmende. Det er lettere i en salgsorganisasjon enn i en kunnskapsbedrift. Men det er ikke umulig der heller. Jeg har sansen for at ledere må gjøre en jobb i forhold til å evaluere prestasjoner. Det må ikke nødvendigvis være 100 prosent målbart. Man må kunne vurdere folk på en skala fra 1-6, som i grunnskolen, og det skal kunne kobles opp mot bonus.

– Og da påpeker blant andre Yngvar Sjoner at karakterskalaer som forutsetter at 20 prosent havner nederst og 10 prosent øverst ikke gjør annet enn å sikre at 70 prosent av de ansatte stemples som middelmådige?

– Det gjelder å måle de rette tingene. En tommelfingerregel er å huske at det er mye i verden som er viktig, men ikke kan måles, og det er mye som kan måles, som ikke er viktig. Så skal man huske at målinger er ikke et verktøy primært for de ansatte, det er et verktøy for ledelsen.

Verdibasert prestasjonskultur

– Nei, det motiverer ikke å bli målt, kanskje med unntak av de som får topp-score. Men det er likevel et viktig verktøy for å skape en verdibasert prestasjonskultur. Dersom man ikke differensierer mennesker basert på prestasjoner vil man lett kunne vinne de dårligste og tape de beste. Ingen bedrifter er tjent med det.

– Hva er en verdibasert prestasjonskultur?

– En prestasjonskultur har tre elementer: talentutvikling, det å få med alle sammen, og det at vi jobber i team. Talentutvikling handler om å plassere A-spillere i A-posisjoner. Vi må se hvor vi har de største talentene, og hvor de mest forretningskritiske posisjonene er. De må matches mot hverandre. Har man B-spillere i A-posisjoner taper man mye penger. Har man B-spillere i A-posisjoner får man ikke utnyttet potensialet.

Det andre er at vi må ha med alle sammen. Vi forventer at alle i organisasjonens skal bli ti prosent bedre hvert år. Hver enkelt ansatt skal ha en utviklingsplan som skisserer hvordan vedkommende skal nå dette målet fra år til år.

Det siste elementet er team. Vi tilstreber et mangfold hvor ulike mennesker har ulike talenter. Noen er eksempelvis best på strategi, mens andre er best på gjennomføring.

– Når det gjelder verdiene må selskapene selv bestemme hva de mener er ønskverdig og viktig å etterleve i praksis. Fine ord er ikke nok, de må også måles på det, for eksempel i form av 360-målinger. Verdier må operasjonaliseres og tas inn i balanserte målkontrakter. Vekten som legges på verdier og prestasjon varierer fra virksomhet. I Statoil betød verdiene 50 prosent. Det er i alle fall ingen tvil om at den enkeltes adferd er viktig, og mener man at noe er viktig, så må det måles. Folk fokuserer på det de måles på. Det de ikke måles på, bryr man seg mindre om.

– Hvordan fungerer dette i Norgesgruppen i dag?

– Her har vi veldig mange forskjellige systemer. Ta Kiwi, som er vårt største flaggskip. Der har de en modell de kaller “franchise light” for sine butikksjefer. Der får man 20 prosent av det man tjener utover budsjett, og i store butikker kan det gi veldig god uttelling. Det er mennesker der som får opp mot to millioner i bonus. Det er prestasjonsdrivende, kan jeg love deg.

Men Haraldseid innrømmer at penger ikke er det viktigste for folk flest. Han viser til at lønnsomheten i selskaper først og fremst er avhengig av godt lederskap, gode utviklingsmuligheter og spennende arbeidsoppgaver.

Verdien av god ledelse

– Forskjellen på en god og en dårlig butikksjef i Norgesgruppen er på mellom en og fem millioner kroner, sier han. – Med 2.000 butikker kan man bare multiplisere for å finne verdien av god ledelse.

En annen måling han trekker frem er hva gjennomført god ledelse i Norgesgruppens butikker ville gitt på bunnlinja til eierne.

– Hvis de 20 prosent med de svakeste prestasjonene hadde prestert på samme nivå som de 20 prosent beste hadde vi tjent en halv milliard ekstra i året.

– Hva kjennetegner en god butikksjef?

– En som skaper et godt miljø, men også krever innsats. Man snakker så mye om den myke lederen. Det klinger ikke godt i mitt øre. Selvfølgelig skal vi bry oss, se på mennesker som individer, vise omsorg, og alt det der. De færreste mener vel noe annet enn det. Men man skal også stille krav, og tydelig gå foran og vise lederskap. Der blir mange ledere utydelige, og det skaper frustrasjoner nedover i systemet.

– Men i siste instans handler det om penger?

– Nei, mange ting er langt viktigere som jeg har vært inne på, men det blir feil å påstå at det ikke betyr noe for folk. Hvorfor er man eksempelvis villig til å streike i store deler av landet for et høyere lønnsoppgjør dersom det ikke betyr noe?

Men når det kommer til stykket, gjelder det gamle ordtaket om at “money talks”, avslutter Haraldseid.

– Det holder ikke med et klapp på skulderen og et «så flink du var».

HR-profiler | Motivasjon

Da Yvonne sa nei til å overta sjefen sin jobb tok karrieren av

Da Yvonne sa nei til å overta sjefen sin jobb tok karrieren av

Da sjefen spurte Yvonne Fosser om sitt karrieremål svarte hun at «det er å overta din jobb». Møt Anita Krohn Traaseths følgesvenn gjennom flere jobber, HR-direktør Yvonne Fosser, Innovasjon Norge. Les mer
Karam (35) gikk fra avisbud til global HR-leder i Hydro på 15 år

Karam (35) gikk fra avisbud til global HR-leder i Hydro på 15 år

Karam Singh er med på å snu opp ned på HR-funksjonen i Hydro. For 16 år siden var han avisbud. Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Coaching virker. Men hvordan bevise det?

Coaching virker. Men hvordan bevise det?

|
Vi som driver med coaching og lederutvikling har en utfordring: Vi vet at det virker, men det er vanskelig å bevise det. 
bygg nettverk med elevator pitch

Bruk «The elevator pitch» når du bygger nettverk

|
Det er disse møtene mellom mennesker og den magien vi klarer å få til i interaksjon med andre, som gjør at vi skaper nye forretningsmuligheter
ta igjen

Du må jo ta igjen!

|
Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.
Hjerner i relasjon

Hjerner i relasjon

|
Jeg har lært noen enkle, men effektive verktøy for å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
ost er ost

Dette kan alle bedrifter lære av Jarlsberg-reklamen

|
Summen av de små, gjennomtenkte detaljene i både produksjons- og lagringsprosessen utgjør en viktig forskjell.
sosiale medier virkelighet

Når sosiale medier blir usosiale

|
Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Likevel kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.
Tornefull vei mot en standard for coaching

Tornefull vei mot en standard for coaching

|
Alle kan kalle seg coach, og «alle» har også tidvis kalt seg coach. For kundene er det ikke alltid lett å skille mellom astrologer, sjamaner, tryllekunstnere, numerologer, hva-universet-prøver-å-fortelle-deg-predikanter og coacher. Det blir snart lettere.
giver eller mottaker

Var du giver eller mottaker i sommer?

|
Det beste rådet er trolig å forholde seg til den første av Virginia Satirs fem friheter: «Friheten til å se ting slik de er, og ikke slik de var, burde ha vært eller kommer til å bli.» Nå er vi her. Dette har skjedd. Hvor tar vi det herfra?
dyrke bedriftskulturen

Verktøy som hjelper deg å dyrke en god bedriftskultur

|
Skal vi ta bedriftens viktigste ressurs - medarbeideren - på alvor, må vi ta hensyn til situasjonen og miljøet mennesket befinner seg i.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.