tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Var du giver eller mottaker i sommer?

Var du giver eller mottaker i sommer?

torsdag 25. august 2022 @ 07:00

Det beste rådet er trolig å forholde seg til den første av Virginia Satirs fem friheter: «Friheten til å se ting slik de er, og ikke slik de var, burde ha vært eller kommer til å bli.» Nå er vi her. Dette har skjedd. Hvor tar vi det herfra?
Av Hedvig RognerudFoto: Sajjad Saju, Pixabay

«Hvordan har din sommer vært?» «Oi! Den ble visst ikke helt slik du hadde tenkt deg? Står det bedre til nå, da?»

August er måneden for gjensyn og gode samtaler. Noen forteller om fantastiske ferieopplevelser, mens andre beskriver hvordan livet kom i veien og bød på både skuffelser og utfordringer, hendelser som igjen har påvirket både par- og familiedynamikken gjennom sommeren.

Naturlig nok får disse historiene svært ulike viklinger, alt etter om den jeg snakker med har trengt mer hjelp enn vanlig, eller om fortelleren selv har måttet trå til ekstra og vel så det.

Hvem eier fortellerstemmen?

Hvordan en historie formidles, påvirkes i stor grad av fortelleren.  Da jeg gikk på skrivekurs hos Jan Kjærstad, var han svært tydelig på dette. Valg av fortellerstemme er et av forfatterens viktigste grep.  Slik er det også i hverdagen. Vi forteller ut fra vårt ståsted og egne opplevelser, og fargelegger historien deretter.

Som mottaker er det også viktig å ta høyde for at det vi hører, er én av en rekke ulike virkeligheter der både person, relasjon og avstand til hendelsen påvirker det vi får presentert.

Giver eller mottaker?

De fleste av oss har en håndterbar balanse mellom hva vi gir og hva vi får, men i gitte situasjoner settes relasjoner på prøve på grunn av fysiske eller psykiske helseutfordringer, akutte hendelser eller endring i livssituasjon.

Det hender vi må be om hjelp på områder vi normalt er selvhjulpne, eller vi må legge egne behov til side og bidra der det trengs mest.

Mottakeren

Personlig er jeg svært lite glad i rollen som hjelpetrengende, og det fryser inni meg når jeg hører om bekjente som skader seg, blir syke eller på andre måter blir prisgitt hjelp fra omgivelsene. Det er helt ok at jeg alltid trenger hjelp når tunge ting skal løftes, men hva hvis jeg for en periode faktisk ikke kan ta vare på meg selv uten hjelp? Her er litt av det følelsesspekteret jeg da blir nødt til å håndtere:

Frustrasjon: Det skulle ikke vært slik! Hvor lang tid tar dette?

Skam/selvbebreidelse: Hvordan havnet jeg her? Jeg burde klart å unngå dette! Hvor dum kan man bli?

Redsel: Blir jeg en belastning nå? Tenk om det ikke går over? Når går folk lei?

Utålmodighet: Handlefrihet og selvstendighet er to viktige verdier for meg. Nå må jeg vente på at andre har tid til å hjelpe meg. Slik kan jeg ikke ha det!

Motstand: Dette er ikke min rolle. Jeg mestrer den ikke. Jeg vil ikke være her. Og attpå til bør jeg sikkert være både tålmodig og takknemlig?

Sjalusi og ensomhet: Der drar de(n) andre på tur, opplever morsomme ting, og her sitter jeg, stuck… Hva med meg, da?

Takknemlighet: Glede over at det ikke er verre, og at jeg har bra folk i livet mitt. Kjærlighet til de som holder ut med meg og vil meg vel.

Løsningsfokus: Hva kan jeg fortsatt få til, og hva har jeg påvirkning på? Har jeg et konkret mål jeg kan sette meg?

Giveren

Men er det egentlig lettere å være på giversiden? Å være frisk, men samtidig få mer ansvar? Hvordan er det å brette opp ermene, yte både omsorg og praktisk hjelp og på samme tid stå støtt i det følelsesmessige kaoset den andre er midt oppe i? Dette er en situasjon mange pårørende står i hver dag, mens andre kommer inn og tar skippertak. Jeg vil anta at mangfoldet av følelser er omtrent like bredt hos begge parter, men med litt ulike nyanser:

Frustrasjon: Det skulle ikke vært slik! Hvor lang tid tar dette?

Skam/selvbebreidelse: Hvorfor er jeg ikke mer tålmodig med den som trenger meg? Hvorfor blir jeg så fort irritert? Er jeg et dårlig menneske?

Redsel: Hvor lenge har jeg helse til å stå i dette? Er det slik livet blir?

Utålmodighet: Når kan jeg få gjort mine ting igjen uten å få dårlig samvittighet?

Motstand: Dette er ikke min rolle. Jeg mestrer den ikke. Jeg vil ikke være her. Hva med mine behov?

Sjalusi og ensomhet: «Alle» spør hvordan den hjelpetrengende har det, men ingen spør hvordan det går med meg. Det hadde vært fint å bli sett for jobben jeg gjør, og få et takk i blant.

Takknemlighet: Glede over at det ikke er verre, og at vi har et godt fundament å bygge videre på, også etter dette. Pusterom og hverdagsgleder.

Løsningsfokus: Hva kan jeg fokusere på, og hvor henter jeg energi framover? Hva vil kunne være et godt resultat av dette?

Hvordan gjenopprette balansen?

Det beste rådet er trolig å forholde seg til den første av Virginia Satirs fem friheter: «Friheten til å se ting slik de er, og ikke slik de var, burde ha vært eller kommer til å bli.» Nå er vi her. Dette har skjedd. Hvor tar vi det herfra?

Det andre er å akseptere alle de følelsene vi har, kjenne på og plassere dem. Følelsene er helt naturlige situasjonen tatt i betraktning, men er det lurt å dele dem ufiltrert med omgivelsene? Kanskje kan vi, der vi har mulighet, finne andre å ventilere til iblant, og øve på å se at situasjonen også kan være krevende for den andre parten?

Det kan også være lurt å snakke sammen, både om det som er fint og det som er vanskelig. Ved å anerkjenne den andres følelser og være åpen om våre egne, kan vi noen ganger komme fram til bedre avtaler, dypere samhørighet og sterkere bånd for framtida.

Til slutt: Husk å se hverandre, begge veger, og å takke. For innsats, utholdenhet, for praktisk bistand og den gode viljen. Feir framskrittene sammen! «Oss mot røkla»-innstillingen har virket for andre før, og kan fort virke igjen.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.