Siste saker
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter - 51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant frem. Og mye mer. USA får tilgang til europeeres biometri - Metas nederlag, Timegrip og innsyn, CNIL, Disney, kroppsbårne kameraer. Og mer.Ny dom fra EU: Når markedsplasser på nett blir behandlingsansvarlige - Markedsplasser som blir behandlingsansvarlige for andres innhold, betalingstjenester som vet litt for mye om deg, ugyldiggjøring via TruthSocial og antiantagonisme i Sverige. Og mye, mye mer i årets første PrivacyTech fra Eva Jarbekk. Digital omnibus – EUs forslag til forenkling av digitale regelverk - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.KI-kunnskap, Meta-skepsis, GDPR og annet nytt fra den siste uken eller tre - Mange av oss liker å lære nye ting, uten at det nødvendigvis er nyttig. Når man jobber med digitale lover fra EU er det bare å vente en uke eller to, så får man lystene sine oppfylt til fulle. Det siste de har kommet med fyller en hel omnibus.«Backup» er et annet sted … - Det er travle dager og påsken lokker rundt hjørnet. Her er et litt kortere nyhetsbrev med hovedfokus på en gjennomgang av Telenor-saken som antakelig har stor interesse for alle som har et personvernombud. Samt litt om det som har vært de siste ukers buzz-word – "exit-muligheter" - til slutt. Pass i alle fall på at du vet at backup er et annet sted enn i skyen der produksjonsdataene dine er! Balansen mellom åpenhet, ansvar og regulatorisk retrett i PrivacyTech-landskapet - Februar har vært kort, men utviklingen i regulatorisk personvernlandskap har ikke vært det: hvor går grensen mellom pseudonymisering og personopplysninger, hva krever GDPR om automatiserte beslutninger, og hva betyr det at EU dropper noen regulatoriske forslag mens det forbereder nye? Her er det du bør vite. Omtrentlig GDPR er ikke godt nok lenger - Personverntilsynene i Europa har begynt å mene alvor. Store bøter, strengere krav til informasjon, nye føringer for AI og økt oppmerksomhet rundt tredjelandsoverføringer gjør at «slik gjør alle andre det også» ikke lenger holder. Dette nyhetsbrevet samler de viktigste sakene du bør ta på alvor nå.Arbeid? Hva er det? Hva vil du det skal være? - Arbeidsglede avhenger mer av hvilket forhold du har til ordet «arbeid» enn hva sjefen din sier eller gjør, skriver Arnt Sæther i dette innlegget.EDPB-opinion, AI og cookies: Slik starter IT-jusåret 2025 - I årets første oppdatering fra PrivacyTech tar vi et dypdykk i to temaer som vil prege 2025: EDPBs nye Opinion om behandling av personopplysninger i AI-modeller og de praktiske konsekvensene av Norges nye cookies-regler. Begge temaene har både prinsipielle og operasjonelle implikasjoner for virksomheter som behandler data i EU/EØS-markedet.

Statkrafts nye, miljøvennlige ressurs

Statkrafts Jørgen Kildahl er ikke i tvil: Vi kunne ikke greid oss uten kompetansen vi henter utenfor Norges grenser.

tilt | For deg som jobber i ... | HR | Statkrafts nye, miljøvennlige ressurs

Sløsing er et fy-ord i Statkraft. Mangelfull utnyttelse av ressurser er ikke bare et økonomisk spørsmål, det er også et spørsmål om grunnleggende verdier. Gjennom Alarga oppdaget selskapet en dårlig utnyttet og svært miljøvennlig ressurs.

— Statkraft arbeider med å forvalte og utvikle ressurser på en miljlømessig god måte, sier konserndirektør Jørgen Kildahl i Statkraft. – Spill eller manglende utnyttelse av ressurser er ikke bare et tap i økonomisk eller miljømessig forstand, det strider også mot våre verdier. Alarga pekte på en menneskelig ressurs vi ikke tok godt nok vare på, nemlig norsk ungdom med en annen kulturell bakgrunn.

Statkrafts ambisjon er å bli verdensledende på fornybar energi. Nylig fikk nyheten om selskapets nye osmosekraftverk overskrifter i medier over hele verden. Selskapet har utviklet en teknologi som gjør det mulig å utnytte energien som oppstår når ferskvann møter saltvann.

Prototypen produserer ikke mer energi enn det som kreves for å brygge et par kopper kaffe. Men ambisjonene er store. Innen 2015 er målet å lage osmosekraftverk som kan produsere 25 megawatt, nok til å forsyne en liten by med energi.

— Vi lever av å produsere kunnskap og omsette den i verdier, sier Kildahl. – Dette er et av mange prosjekter vi ikke kunne gjennomført uten å hente inn kompetanse og kunnskap utenfor Norges grenser.

Friksjonsenergi

Osmosekraftverket representerer en fascinerende metafor for hvordan møtet mellom ulike avskygninger av det samme stoffet skaper energi. Når saltvann møter ferskvann oppstår det energi, når kultur møter kultur skjer det samme. Men energi kan ta ulike former, og når kulturer kolliderer kan friksjonen gi en energiutløsning som i blant skaper tragiske resultater. Hemmeligheten er å kontrollere den, – bruke den til å lage et par kopper kaffe heller enn å bekjempe hverandre.

— Friksjon er viktig, det er energi, sier HR-direktør Beate Hamre Deck. Det handler om å dyrke forskjellighetene og ta vare på likhetene. Vi vil ta vare på de grunnleggende verdiene våre, samtidig som vi fremelsker heterogenitet og søker å hente det beste fra andre kulturer.

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn (førstegenerasjons- eller født i Norge med foreldre fra andre nasjoner) i Statkraft Norge var 38 personer i  2008, men dette tallet har steget i 2009. I hele Statkraft er det nå 49 ulike nasjonaliteter, hvor man bare på Düsseldorf kontoret finner over 20 ulike nasjonaliteter blant de ansatte. Så det er et selskap som tidligere hadde en veldig enhetlig norsk profil og virksomhet, men som nå er i ferd med å bli internasjonalt også i forhold til hvor de ansatte kommer fra.

Særnorsk

I godtfolks bevissthet er nok Statkraft fremdeles et svært norsk selskap, og det finnes en del særnorske trekk som er viktige suksesskriterier, men ikke alltid så lett å eksportere.

— Et av disse særnorske trekkene er vår egalitet, sier Deck. – Den skandinaviske modellen er lite hierarkisk og svært gjennomsiktig. Det står i kontrast til måten man driver på i mange av landene vi er til stede i. Noen ganger må vi gå fremover med små skritt. I denne prosessen kan Alarga bidra til å avmystifisere.

Disse verdiene, kombinert med selskapets langvarige og vedvarende «grønne» profil, har gjort Statkraft til en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede over hele verden.

— På en rekrutteringsmesse i Budapest nylig ble vår lille stand overskygget av store internasjonale giganter som Nestlé og Siemens, men vi opplevde likevel at mange studenter kom til oss fordi vi tilbyr arbeidsoppgaver som gir mening i en verden truet av miljøproblemer, sier Deck.

Oppsiktsvekkende kompetente

— Der vår grønne profil og kultur for respekt og likeverd gir mening for dem, gir heterogenitet og mangfold mening for oss, legger Kildahl til. – Men vår strategi er ikke utelukkende et verdispørsmål, det gir også forretningsmessig gevinst. Gode beslutninger skal stå seg i mange dimensjoner, det samme gjelder ansettelser. Så når vi søker mindre homogenitet i organisasjonen, er det også et kommersielt anliggende. Vi har gjennom Alarga og i vår internasjonale satsning fått kandidater som jeg ikke kan beskrive som annet enn oppsiktsvekkende kompetente. Alarga har gitt oss godt kvalifiserte, motiverte og flerkulturelt mangfoldige stipendiater, avslutter han.

Stipendiatene

Statkraft har i dag tre stipendiater fra Alarga. De er norske, men med en internasjonal bakgrunn. Av konserndirektør Jørgen Kildahl beskrives de som «oppsiktsvekkende kompetente».

Aslanbek Sjamsutdinov fikk stipendet i 2009. Han tar en master i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i Trondheim. Han ble nylig tildelt et Fulbright stipend fra USA, og er i studieåret 2009-2010 på utveksling ved University of California, San Diego. Aslanbek er født i Grozny, Tsjetsjenia. Han flyttet til Norge i 2002 og fikk norsk statsborgerskap i 2007. Han snakker flytende norsk, engelsk, russisk og tsjetsjensk. Aslanbek har representert Norge i to internasjonale matematikkonkurranser (IMO): en gang i Mexico (2005) og en gang i Slovenia (2006). Han har også deltatt i den norske fysikkolympiaden hvor han kom blant de 20 beste. Han har vært læringsassistent i «Eksperter i Team» og vært engasjert i Amnesty Internasjonal Studentnettverk i Trondheim.

Oliver Osazee Imafidon fikk stipendet i 2008. Han tar en master i produktutvikling og produksjon ved NTNU i Trondheim. Han snakker flytende norsk, engelsk, Yoruba (nigeriansk) og Edo (nigeriansk), og jobber deltid som strukturingeniør i Reinertsen. Han har også arbeidserfaring som produktdesigner for Aker Engineering & Technology og fra subsea engineering med sommerjobb i FMC Technologies. Oliver har fra tidligere en maskiningeniørgrad fra Høgskolen i Oslo med spesialisering innen konstruksjonsteknikk, og har ved siden av studiene jobbet som frivillig hjelpelærer på Røde Kors leksehjelp.

Ivan Mikov fikk stipendet i 2007. Han har en mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering i finans fra NHH – Norges Handelshøyskole. Ivan gikk i 2004 ut som beste elev ved Brekkeby videregående skole i Skien. Han snakker norsk, engelsk og bulgarsk flytende og har arbeidserfaring fra varehandel ved siden av studiene. Ivan har Statkraft som partner. Det at Statkraft nettopp har startet virksomhet i Bulgaria (Ivans hjemland) gjorde kontakten ekstra spennende både for Ivan og Statkraft. Han har under studenttiden arbeidet med et prosjekt som setter søkelyset på fremtidens utfordringer knyttet til energibehov og miljøbelastning for oss, og han har også hatt sommerjobb i avdelingen som utarbeider prisprognoser og markedsanalyser av det europeiske kraftmarkedet. Etter endt utdanning er Ivan nå ansatt som finans trainee i Trading og Continental Operations i Statkraft.