Jeanette, min dyktige kollega som har vikariert for meg i Tirsdag morgen de siste ukene, har forklart mitt fravær med at jeg har steget opp i elfenbenstårnet for å tenke kloke tanker om tilt.works videre utvikling.
Jeg er tilbake, og har tenkt noen tanker. Om de er kloke får tiden vise.
Men begrepet «elfenbenstårn» vekket min nysgjerrighet i seg selv.
Jeg har i grunnen aldri reflektert over hva det vil si å sitte i et elfenbenstårn inntil jeg ble sendt opp i ett.
Så jeg måtte sjekke hva det innebærer:
«Å bo eller være i et elfenbenstårn er ikke å vite om eller å ville unngå de vanlige og ubehagelige tingene som skjer i folks liv: Akademikere som sitter i elfenbenstårn har ingen forståelse for hva som er viktig for vanlige mennesker.»
Gruppediagnose
Hmm. Dette låter kjent. Dette høres ut som en gruppediagnose som kan passe på mange funksjoner i arbeidslivet og samfunnet for øvrig.
Jeg tror det passer på mange styrer, for eksempel. Det mystiske styret som jevnlig samles i viktige styremøter for å behandle saker som vedgår svært mange mennesker uten at de som behandler dem har peiling på hvem disse menneskene er, hva de drømmer om og hva de tenker om utfordringene.
Jeg har selv sittet i eller rapportert til ulike styrer. Bakkekontakt er ikke alltid den mest fremtredende kvaliteten.
Noen typiske funksjoner i arbeidslivet kan også mistenkes for å trekke seg tilbake til sine elfenbenstårn. Noen vil for eksempel føle at HR-avdelingen befinner seg i en avsondret verden hvorfra det sendes ut dekreter og forskrifter ingen forstår hensikten med.
Andre kan ha opplevd IT-avdelinger som skjuler seg bak et sjamanistisk slør av teknologisk mystikk.
Det er også, vil jeg mene, treffende for deler av vårt politiske system. Noen stikkord: eksamensjuks, innsidehandel, reversering av reformer.
Jeg tenker at elfenbenstårnet også kan være en god metafor for den massive «oss-og-dem»-tenkningen som preger vår verden i dag. Republikanere mot demokrater, israelere mot palestinere, Russland mot vesten.
Tankesiloer
Spør du de kunstige intelligenser der ute om hva som skal til for å motvirke elfenbenstårnenes tankesiloer, er noe av svaret større transparens. Del mer informasjon, kunnskap, resonnementer, vær transparent med hvordan beslutningsprosesser foregår, skap tverrsektorielle arenaer.
La meg derfor være transparent om noe av det jeg har tenkt om prosjektet tilt.work der oppe i elfenbenstårnet, og la meg prøve å trekke noen tråder fra min og mine partneres navler og ut i en større kontekst.
En kjærlig kilevink
tilt.works grunnleggende premiss er å tilte hoder i arbeidslivet. Mildt og kjærlig gir vi våre kunder en kilevink. Etter den første forbløffelsen og irritasjonen rister de på hodene sine, og ta-da! oppdager at det finnes andre måter å se verden på. Mer bærekraftige perspektiver. Perspektiver som tar hensyn til omverdenen, kommende generasjoner og som ser planeten som en helhet.
Så sender vi faktura.
Det er tilt.work, det.
I en ideell verden.
I forretningsplanen vår.
«If you want to make God really laugh, show him your business plan.»
Planen ble unnfanget av en gruppe idealistiske konsulenter i pandemisk isolasjon.
Også et slags elfenbenstårn?
Naiv. Ikke dum
Det var en naiv plan, men den var ikke dum. Det handler om å ansvarliggjøre næringslivet. De store virksomhetene på planeten har betydelig mer makt enn en gjennomsnitts regjering: makt til å kreve, makt til å endre, makt til å skape.
Vi som leies inn som rådgivere og endringsagenter i disse virksomhetene har makt til å tilte våre oppdragsgiveres kurs. Små justeringer kan gi enorme ringvirkninger. Vår ambisjon er å skape bevissthet om hvordan disse kursendringene gir mest mulig positive ringvirkninger.
Det er fire år siden, og mye har forandret seg på disse årene. Vi trodde pandemien var bunnen. Men det var bare begynnelsen. Vi lever i en verden mer splittet enn noensinne. Klimakrisen eskalerer. En tredje verdenskrig oppleves for første gang på mange tiår som en reell trussel.
Vern om blåøydheten
Heldigvis er millioner av mennesker på lag med fremtiden. Usett av de konfliktfylte overskriftene i nyhetene jobber armeer av mennesker med å løse utfordringene. Aktivister, politikere, journalister, akademikere, byråkrater, ledere, forskere, ingeniører, helsepersonell, gründere, konsulenter, fasilitatorer, foredragsholdere, forfattere.
tilt.work er en blåøyd visjon som tar utgangspunkt at de fleste har gode intensjoner, men mange trenger hjelp til å sette intensjonene ut i livet.
Mer enn noen gang er det nødvendig å ta verne om blåøydheten, og aldri, aldri miste motet og troen på fremtiden.
For å få til det kan det hende flere enn meg trenger å komme ned fra elfenbenstårnet.
God tirsdag.
Opprinnelsen til begrepet «elfenbenstårnet»
Begrepet «elfenbenstårnet» stammer fra middelalderens forestilling om et tårn laget av elfenben, et symbol på luksus og isolasjon. I litteraturen ble elfenbenstårnet ofte brukt som en metafor for et sted der intellektuelle og kunstnere isolerte seg fra resten av verden for å fokusere på sitt arbeid.
Begrepet har blitt brukt i forskjellige kontekster gjennom historien, men det har alltid hatt en negativ konnotasjon. Det brukes ofte til å kritisere folk som er:
- Uavhengige: De bryr seg ikke om eller er ikke klar over problemene og bekymringene til vanlige mennesker.
- Arrogante: De mener at de er bedre enn andre og at deres ideer er viktigere.
- Utenfor kontakt: De forstår ikke hvordan den virkelige verden fungerer.
I dag brukes begrepet «elfenbenstårnet» ofte til å kritisere akademikere og forskere som isolerer seg i sine laboratorier og klasserom og ikke engasjerer seg i den offentlige debatten. Det brukes også til å kritisere kunstnere og intellektuelle som lager verk som er vanskelig å forstå eller som ikke er relevante for vanlige mennesker.
(Kilde: gemini.google.com)