Etter en god dialog med andre kunnskapsrike mennesker sitter jeg ofte igjen med noen aha-opplevelser. Når dialogen i tillegg bidrar til at jeg stokker og setter sammen gammel kunnskap slik at den blir ny og relevant, oppleves det ekstra sterkt.
Her er en fortelling om tre ulike forestillinger om hva mennesket egentlig er, og hvordan dette er relevant for økonomi, makt og utenforskap i Norge i dag.
Det skapende menneske
Thomas Nygaard er en sentral med-tilter her i Tilt.Work. I en samtale vi hadde, ble jeg klar over at han ikke bare er gründer og styremedlem, men også sosiolog, så jeg spurte hva han skrev om da.
Thomas svarte med å bruke begrepet «det skapende menneske» – en betegnelse jeg også kjenner igjen fra studiedagene mine på Blindern.
Når jeg ser på meg selv og menneskene rundt meg, finner jeg dette som en riktig betegnelse. Vi mennesker er ikke bare mottagere og forbrukere. Vi skaper oss selv gjennom våre egne initiativ, og vi skaper verdier og produkter for andre. Hele tiden. Vi kan ikke la være.
Det sosiale menneske
I 2006 hadde jeg arbeidet med Michael West sine kartleggingsverktøy for innovative team i 10 år, så jeg inviterte han over til Norge for å holde et foredrag om nettopp team.
Han startet sin lange rekke av powerpoint med et bilde av mennesket rundt bålet: «Mennesket er et sosialt dyr. Uten en stamme å tilhøre, er vi intet. Vi er skapt til å samhandle med andre, de vi har rundt oss.»
Etter dette besøket har jeg vært opptatt av hvordan mennesket skaper seg selv og skapes av andre. Vår egen identitet vokser fram som følge av samhandling med andre. Den vokser fram av våre egne erfaringer i samhandling med andre, og i kommunikasjon med andre med basis i hvordan de tenker om oss. Det er slik vår identitet formes. Vi er ikke alene, vi skapes i samhandling med andre.
Det altruistiske menneske
Er mennesket egoistisk? Nei, jeg vil heller si altruistisk.
Sist nyttårsaften ble jeg tilfeldigvis kjent med Njål Stabell. Han fortalte at han ikke var redd for å prate med psykologer, fordi det også var feltet til hans far. Jeg sjekket opp på internett da jeg kom hjem, og ble klar over en erindring fra studiedagene om to personer som arbeidet med sansepsykologi i kjelleren på Blindern. Dette viste seg å være tvillingene Bjørn og Ulf Stabell.
Sitat Store Norske Leksikon: Altruisme er en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Altruisme er det motsatte av egoisme. Ordet er laget av den franske filosofen Auguste Comte
Begge mottok statsstipend i 1986. Deres siste bok, fra 2015, het «Theories of Science. A Psychological Approach». De var da 77 år gamle. Boken kan sees på som et siste ord etter et langt og dedikert forskningsliv der de arbeidet med «Hvordan skaper vi mennesker kunnskap om verdenen og menneskene?».
I denne boken er de to siste setningen slik: «Moralske intuisjoner er ikke bestemt av rasjonelle argumenter som leder fram til enighet. FNs menneskerettigheter peker klart i retning av at de etiske grunnreglene både i vitenskapen og blant vanlige folk, synes å samles og fremheve altruistiske prinsipper.»
Arbeid er salg og kjøp av tid
At mennesket er skapende, sosialt og altruistisk står for meg i kontrast til det sterke fokuset vi har på arbeidslivet som normsetter for samfunnet. I dag selger arbeideren sin tid og kompetanse til en arbeidsgiver som kjøper innsats til organisasjonens formål.
Arbeideren må selge sin tid der andre definerer målsettingen. Hvorfor er dette så attraktivt? Det er ikke et premiss som bygger på og samsvarer med tanken om at mennesket i seg selv er skapende, sosialt og altruistisk.
Hvem er viktigst?
I dag er det slik at de som er i arbeidslivet, er de som er mest verdsatt og dermed definere grensene for innenforskap og utenforskap. Alle andre gruppers økonomi bestemmes av de konkurranse-utsatte frontfagenes lønnsforhandlinger.
Sammen med «arbeidslinjen» som i sin norm uttrykker at ingen skal tjene mer på ikke å arbeide, er dette med på å skape en rangstige av status i det norske samfunn.
Utenforskapende mennesker
Omtrent halvparten av befolkningen er ikke på innsiden av dette arbeidslivet. Og, hvis det er riktig at mennesket er skapende, sosialt og altruistisk, bør det være relevant å stille spørsmål om hva disse menneskene holder på med.
Hvis disse utenforskapende menneskene er skapende, sosiale og altruistiske – hvordan verdsettes det?
Fra hva som er, til hva som kan vorde (komme til å bli)
Er det på tide at vi tenker annerledes om hvem som setter premisser for tildeling av penger og makt?
Hvorfor skal de som selger og kjøper tid i så stor grad bestemme hvem som skal få tildelt økonomiske midler når verdiene vi forvalter, stort sett er naturgitte gaver og akkumulerte samfunnsverdier gjennom generasjoner? Hvordan verdsette den utenforskapende skaperkraften?
0 Comments