tilt | Aktuelt | Arbeidslivet | Diversitet skal gjøre litt vondt

Diversitet skal gjøre litt vondt

fredag 12. august 2022 @ 07:00

Når jeg tenker tilbake på utallige vanskelige diskusjoner i grupper med høy diversitet, er det når det har vært størst uenighet i utgangspunktet at resultatet har blitt best til slutt.
Av Jan-Erik SandbergFoto: Aarón Blanco Tejedor, Unsplash

Vi mennesker er stort sett skrudd sammen slik at vi liker å ha rett og vi liker å vinne. De aller fleste av oss beveger oss enten bevisst eller ubevisst mot fakta og mennesker som bekrefter det vi allerede vet og har akseptert som riktig. I psykologien beskrives gjerne denne effekten som bekreftelsestendens.

Dette er noe av grunnen til at endringsledelse er et svært vrient fag, det er også grunnen til at ekte diversitet i grupper kan oppleves som krevende. Det er i all hovedsak ikke spesielt naturlig for oss å gå andre veier mot et mål enn det vi selv mener er rett.

Fungerende forskjeller

Jeg har vært utrolig heldig å få jobbe i flere lederteam hvor det har vært stor diversitet. Blant annet jobber jeg nå som del av en leder-duo i et robotselskap. Jeg er arbeidende styreleder og min makker er daglig leder. Vi er svært forskjellige og har stort sett forskjellig innfallsvinkel til det aller meste. Likevel fungerer samarbeidet ekstremt godt og vi skaper svært gode resultater sammen. Resultater jeg er overbevisst om at vi ikke hadde klart å skape hver for oss.

LES OGSÅ: Mangfoldsledelse krever ikke en mangfoldig leder

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på tilsvarende duoer i andre selskaper og organisasjoner. Dette er ofte team som lykkes godt, både i oppgang- og nedgangstider.

Det er gjort mye forskning på effekten av diversitet. Det amerikanske forsvaret, via sin «Military Leadership Diversity Commission», er et eksempel på en organisasjon som har forsket mye på dette. Hos dem er det ikke vanskelig å finne rapporter som kan vise til gode resultater av diversitet.

Stor diversitet også har sine utfordringer. Forskningen viser tydelige tendenser til at diversitet uten målrettet ledelse kan skape betydelige problemer. Resultatet blir at kapabiliteten drastisk reduseres på grunn av redusert kommunikasjon og økte konflikter.

Formelen

Hele livet har jeg vært opptatt av å prøve å hente ut essensen fra observasjoner og opplevelser, jeg prøver alltid å finne «formelen» eller oppskriften på hvorfor noe fungerer.

Jeg har vært heldig med mye, og en av de tingene jeg har hatt flaks med er at jeg har mange kloke venner. Sammen med en av dem har jeg hatt glede av å diskutere hva vi mener er det som skal for at grupper med høy diversitet skal fungere optimalt. Mine observasjoner er fra privat næringsliv, mens min venn sine er fra det offentlige. Resultatet er en tre-delt og i høyeste grad anekdotisk formel.

Første ingrediens: Felles verdigrunnlag og mål

Det å ha et felles verdigrunnlag virker å være selve fundamentet for å få team med høy diversitet til å fungere. Dette handler ikke om bakgrunn, kjønn, kompetanse, erfaring eller andre forskjeller. Det handler om å være fundamentalt enige i noen felles grunnverdier og overordene mål.

Det er lite som tyder på at det har fryktelig mye å si om dette verdigrunnlaget er beskrevet av en gruppe eller en enkeltperson.

I store grupper vil alltid noen ta det med å definere et fellesverdigrunnlag som en flåse-øvelse. For noen handler det mest om å få ned noe på papiret, slik at man kan ta tidlig lunsj etter nok en workshop man ikke føler eierskap til.

Ønsker man å gjøre dette som en bred øvelse, er det også alltid fare for å komme til minste felles multiplum, fremfor noe som er sterkt og tydelig.

I tilfeller hvor øverste leder definerer verdigrunnlag og mål, er det alltid fare for å ikke få tilstrekkelig forankring og forståelse hos andre.

En sterk leder klarer å sette ord på sitt verdigrunnlag og dermed danne en tydelig forventning, samt å gi klare mål for gruppen hen leder.

Det finnes utallige metoder for å skrive og utvikle verdigrunnlaget for en gruppe, et selskap eller en organisasjon. Felles for mange av disse metodene er at de anbefaler å jobbe med å definere et grunnlag som er basert både på interne og eksterne faktorer. Hva som er viktig for et børsnotert selskap, som skal skape verdier for aksjonærer, vil være forskjellig til en organisasjon som gjør samfunnsforvaltning.

Verdigrunnlag: Et eksempel

Som et eksempel, har vi i Blue Robot oppsummert våre verdier i tre ord «Beyond. Human. Performance.».

Siden vi er et robotselskap som jobber med effektivisering av lagre, fungerer dette også som vårt firma-slagord utad. De fleste eksterne leser dette uten punktumene mellom ordene, som «Beyond human performance». For oss internt er det annerledes, der har ordene tre separate betydninger.

Beyond. Human. Performance.

«Beyond» handler om at vi alltid skal ha teknologi som ligger i front av utviklingen. Slik gir vi kundene våre et skikkelig konkurransefortrinn så kostnadseffektivt som mulig.

 «Human» handler om at vi lager systemer som spiller på lag med menneskene som skal benytte dem. Vi vinner ofte på at vi tenker prosess først og løsning etterpå. I «human» ligger det også hvordan vi behandler våre ansatte, partnere, leverandører og kunder. Vi får stadige tilbakemeldinger om at det er enkelt og gøy å jobbe med oss.

Likevel, det er slik at vi befinner oss i en bransje hvor det er tallenes tale som gjelder. Det hjelper derfor lite om vi er aldri så fremtidsrettede og humane, hvis vi ikke har ytelse som betaler seg:

«Performance» gjennomsyrer derfor alt vi gjør. Det handler om alt fra hvordan vi bygger team til hvordan vi gjør kontinuerlig utrulling av programvare, til å kutte millisekunder i en plukkprosess hos kunden.

Uansett hvordan man går frem for å utrykke hva som er felles verdigrunnlag, er det vesentlig at det følges opp og dyrkes. Hver gang det stormer eller gjør litt vondt, må man vende tilbake til dette verdigrunnlaget.

Arbeidet og energien kan da benyttes til å finne den beste veien til målet, fremfor å bruke tid på å definere hva det skal være.

 

Andre ingrediens: Gjensidig og dyp respekt

Gjensidig respekt er selve grunnlaget for gode relasjoner i en gruppe.

Dette høres banalt ut, men straks man graver litt under overflaten er dette vanskeligere enn det kan høres ut. En ting er å ha gjensidig respekt for folk som mener det samme som deg eller som tenker likt som deg. Men, hva med når dette ikke er tilfellet? I team med høy diversitet kreves det at alle parter graver dypt for å bygge, og ikke minst vedlikeholde, denne respekten. Det er lett å tolke dette som at man skal ignorere eller blindt tolerere folks forskjellige egenskaper. Å respektere andre på tross av forskjeller handler heller om å se at disse forskjellene kan ha en verdi.

Respekt bygges sten for sten og for å skape denne respekten, kreves det at man slipper hverandre til. Det betyr at du må la andre få lov til å vise hva de er gode for. Det er vanskelig å skape respekt for noen som aldri får vist seg frem. Samtidig er det vanskelig å få respekt for noen som aldri lar deg få slippe til med det du kan.

Dette gjelder også når det stormer og man må jobbe for å holde hodet kaldt. Dette er ikke det samme som å gi folk utfordringer de ikke har forutsetninger til å lykkes med.

Desto større reel diversitet det er i gruppen, desto vanskeligere virker det å bygge og forvalte respekten. Mangel på gjensidig respekt reduserer kreativiteten, løsningsviljen, arbeidsgleden og i mange tilfeller også ytelsen i team. I verste fall kan det også føre til ulovlige eller uetiske handlinger, slik som mobbing og trakassering.

Tredje ingrediens: Aldri argumentere for å vinne

Vi faller alle for fristelsen innimellom. De fleste av oss liker å vinne. Det skal veldig lite til for at vi kommer i modus hvor det viktigste blir å finne motargumenter i en diskusjon. Denne fristelsen kan det være klokt å motstå.

Prøv heller å benytte argumenter for å få frem ditt standpunkt. Tenk på at det viktigste ikke er å vinne. Det viktigste er at de andre partene forstår hva du mener, hva som er din intensjon og hvorfor.

Harvard har siden 1983 hatt sitt «Program on Negotiation» (PoN) som er dedikert til å utvikle de mest effektive formene for forhandlinger og løsning av tvister. Forskningen deres viser at «Principled Negotiation» er en av de aller mest anvendelige og effektiv teknikkene.

De fire hjørnestenene i denne teknikken er:

  • Separer personene fra problemene
  • Fokuser på interesser og ikke posisjoner
  • Lag alternativer som gir felles fordeler
  • Insister på å bruke objektive kriterier.

Mange oppsummerer «Principled Negotiation» med at man alltid skal ha som mål å skape to vinnere. Det virker å være et ekstra effektivt tankesett når man diskuterer i grupper med stor diversitet.

Noen ganger kommer man likevel ikke til enighet om den perfekte løsning, selv etter omfattende for- og mot-oppstillinger. Det er ingen løsning som klart er bedre eller verre enn den andre. Det bør man se på som en stor seier når man som gruppe likevel velger en av dem. Det andre alternativet kan man da ofte bruke en god plan b.

Selv om slike diskusjoner kan være vanskelige, er det likevel etter at de er landet det virkelig krevende kommer. Det er ofte her dysfunksjonelle grupper feiler.

Resultatet

Å jobbe i grupper med stor diversitet skal gjøre litt vondt på veien til gode resultater. Det er dessverre bare da du virkelig har brukt diversiteten i gruppen som en styrke.

Når jeg tenker tilbake på utallige vanskelige diskusjoner i grupper med høy diversitet, er det når det har vært størst uenighet i utgangspunktet at resultatet har blitt best til slutt. Det henger nok sammen med at det er da vi har fått vurdert en problemstilling fra flest mulige vinkler, med skarpest lupe på detaljer.

Selv om det tidvis kan være krevende, er det heldigvis også slik at grupper med høy diversitet, som fungerer slik de skal, er ufattelig morsomme å jobbe i.

Det må aldri være slik at man kvier seg for å ta diskusjoner eller å komme med ideer bare fordi man vet at det kommer andre synspunkter. Hvis du opplever at gruppen tar energi, fremfor å gi energi, er man på ville veier og man har ikke en gruppe rigget for seier.

Hvis dette er din opplevelse, oppfordrer jeg deg til å tenke over om det kan være fordi ett eller flere av punktene over ikke er godt fundamentert i gruppen.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.
Norge under lupen, Datatilsynets tilsyn med kommuner ang personvern

Læringspunkter fra Datatilsynets tilsyn med kommuner

|
Datatilsynets rapport etter tilsyn med flere kommuner i Norge, gir oss nyttig læring.
Vektorgrafikk med to personer foran en tavle som viser elementer for god GDPR. Illustrerer viktigheten av å bygge en god personvernkultur.

12 bud for å bygge en robust personvernkultur

|
GDPR og IT-sikkerhet er ikke et engangsoppsett. Det krever konstant fokus og kontinuerlig oppdatering. Her er 12 gode råd for å bygge en varig personvernkultur.
Toppliste med pallplassene 1, 2 og 3.

Disse artiklene ble mest lest i 2023

|
Er artikkel om bærekraftig IT og grønn koding ble den mest leste artikkelen i 2023.
Lederskap bor i oss alle

Lederskap bor i oss alle

|
Jeg ønsker at vi reflekterer mer over hva lederskap egentlig er og hvilket mangfold av lederskap vi ønsker.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.