Han stod dønn fast. Han visste hva han burde gjøre, men dag etter dag gikk, og han fant alltid gode grunner til å gjøre noe annet. Inntil han skjønte hva som skulle til for å gi seg selv grønt lys.

Det dreide seg om en ubehagelig konfrontasjon med en kollega med høy status, en person han ikke hadde direkte intruksjonsmyndighet overfor, men hvis (tvilsomme) prioriteringer hadde sterk innflytelse på min coachees ansvarsområder.

Han visste at han måtte ta konfrontasjonen, men han tok den ikke.

Jeg inviterte ham til å utforske sin handlingslammelse fra hjernens perspektiv.

Barn av evolusjonen

Som mennesker er vi barn av evolusjonen, i likhet med alle andre levende skapninger på planeten. Evolusjonen har finpusset ferdigheter som skal sikre vår overlevelse, og som de sosiale vesener vi er, har overlevelse vært knyttet til det å være del av en gruppe.

Sosiale ferdigheter og instinkter kan settes inn i et overordnet rammeverk som har som formål å maksimere belønning og minimere trusler.

Disse prosessene er like grunnleggende som vårt behov for vann og mat, og flere av disse sosiale domenene reguleres av de samme områdene i hjernen som er knyttet til overlevelse. De trigger gjerne instinktive reaksjoner á là kjemp, flykt eller frys (fight, flight, freeze).

SCARF og BeSAFE

David Rock er en av de som har skrevet og forsket mye på dette, og bidratt til å skape et rammeverk. Han bruker akronymet SCARF, som står for Status, Certainty, Autonomy, Relatedness og Fairness (SCARF: a brain-based model for collaborating with and influencing others, NeuroLeadershipJournal, Issue One 2008).

Lori Shook og Frode Svensen (shooksvensen) har videreført dette til sin egen utvidede modell, med det talende akronymet «BeSAFE & Certain». Det står for Belonging, Status, Autonomy, Fairness, Expectations og Certainty.

Les: Hvordan koble om hjernen for bedre relasjoner

Status er om relativ betydning versus andre. Certainty handler om forutsigbarhet. Autonomy handler om å ha en viss kontroll over hva som skjer. Relatedness/belonging handler om tilhørighet, at man er trygg på andre, at man er omgitt av venner og ikke fiender. Fairness er opplevelsen av rettferdighet. Shooksvensens “Expectations” legger til noe om drømmer og forventninger, og i hvilken grad de blir møtt.

For begge modellene handler det om at disse områdene aktiverer en av to responser: belønning eller trussel.

Det interessante shooksvensen har gjort i denne sammenheng er å lage et trafikklys. Det var dette trafikklyset jeg nå fant fram og brukte med min coachee.

Grønt eller rødt lys?

For hvert av de (i Shooksvensens modell) seks domenene, ser vi for oss et trafikklys. Hvis det er grønt vil det styrke opplevelsen knyttet til det spesifikke domenet (belønning). Hvis det er rødt vil det oppleves som en trussel.

«Tenk på dette med tilhørighet», sa jeg og pekte på trafikklyset merket «Belonging». «Hvis du gjør det du vet du må gjøre versus din kollega, vil det skape en sterkere følelse av tilhørighet eller risikerer du avvisning og utstøtelse?»

Jeg la til at det å bli avvist er noe av det verste som kan skje oss mennesker, spesielt hvis avvisningen kommer fra noen med høy relativ status. Smerten ved en avvisning er så stor at den kan ta liv.

Spørsmålet trigget mange gode refleksjoner rundt tilhørighet, og vi gikk videre gjennom trafikklys-modellen:

• Tilhørighet
  • Grønt lys: utfordringen vil skape en sterkere tilhørighet og/eller forbindelse
  • Rødt lys: det er fare for avvisning, spesielt fra mennesker som anses som viktige
• Status
  • Grønt lys: utfordringen leder mot en posisjon som føles bra og riktig
  • Rødt lys: det kan true status og posisjon å gå videre
• Autonomi
  • Grønt lys: en følelse av større frihet, kontroll og uavhengighet
  • Rødt lys: sterkere restriksjoner eller tap av uavhengighet
• Rettferdighet
  • Grønt lys: utfordringen kan etablere en balansert, rettferdig situasjon
  • Rødt lys: det kan gi seg urettferdige utslag over en selv eller andre
• Forventninger
  • Grønt lys: utfordringen trigger positive drømmer og inspirasjon
  • Rødt lys: utfordringen skaper en følelse av mismot, manglende tro på et positivt utfall
• Sikkerhet
  • Grønt lys: det kjennes trygt å gjøre dette, og/eller det oppleves som det kan bidra til å skape en forutsigbar, god fremtid
  • Rødt lys: det føles som å bevege seg ut i et farvann fullt av undervannskjær, det oppleves uforutsigbart

Kollisjonskurs

For min coachee var det to av disse som pekte seg ut: tilhørighet og autonomi. Og de to var på kollisjonskurs. Ved å velge belønningen fra den ene ville han måtte akseptere trusselen ved den andre.

Til slutt gikk det opp for ham at for ham personlig var den ene – autonomi – viktigere enn den andre. Det gjorde det lettere for ham å ta neste skritt, ta sjansen på å gjøre det rette, og ha integritet nok til å risikere konsekvensene.

Selv så jeg at her var det et superenkelt, men ekstremt effektivt verktøy som man ikke trenger å ha en coach-utdannelse for å bruke.

Så tro mot en av mine verdier – å dele – deler jeg det med deg.

Herfra og ut har du grønt lys.

God tirsdag.