tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Så fint at vi ikke er enige!

Så fint at vi ikke er enige!

tirsdag 25. mai 2021 @ 07:06

Hets spiser seg inn i alle kanaler og legger grunnlaget for polarisering, fiendskap og vold. La oss være enige om å være uenige heller.
Av Hedvig RognerudFotomontasje basert på bilde av Tristan Schmurr, Flickr CC BY 2.0

Summen av overtramp knyttet til «de og oss»-retorikk, manglende jeg/du sortering, hersketeknikker og underkjenning av andres positive intensjoner, er formidabel, og de fleste av oss har en vei å gå her.

Hvis vi lar denne type retorikk spise seg inn i alle kommunikasjonskanaler, legger vi samtidig grunnlaget for et polarisert samfunn der økt fiendskap og flere voldshandlinger blir naturlige konsekvenser.

Jeg leser og grøsser når jeg ser hva folk kan tillate seg å skrive, og tilsynelatende mene i ulike kanaler på sosiale medier, sist eksemplifisert med det som rører seg rundt Oslo-byråd Lan Marie Berg, og den massive netthetsen hun har blitt og blir utsatt for.

Det som gjør akkurat denne saken spesielt ille er, som Tina Bru i sin artikkel påpeker, at miksen av Lan Maries kjønn, etniske bakgrunn og politiske kampsaker tydeligvis fungerer som en svært uheldig triggercocktail på disse nettrollene.

Men problemet er større, mye større. Det er lett for de fleste av oss å ta avstand fra ekstreme ytringer og oppfordring til vold, drap og kriminelle handlinger, samtidig er disse utslagene bare toppen av isfjellet. Under overflaten, og i et atskillig større volum, ulmer det av atferd, holdninger og verdier som setter demokratiske grunnprinsipper under press. Og vi lar det skje. Enten fordi hver enkelt hendelse er for liten til at vi tar tak i den, så vi lar den passere, eller fordi vi aner det enorme omfanget og forstår at egen stemme mangler nødvendig kraft til å gjøre en reell forskjell:

De og oss

Mennesker vi ikke nødvendigvis assosierer oss med, grupperes og settes i bås, og de samme historiene fortelles igjen og igjen. Disse «andre» kan være flyktninger, religiøse grupperinger, politiske motstandere, kvinner eller mennesker uten arbeid.

«Sannheten» vi presenterer, er forflatet og unyansert, uten åpenhet for ny kunnskap og flere perspektiv. Slik slipper vi å ta inn over oss enkeltindividenes håp, drømmer, ressurser og utfordringer, og hva som er deres reelle drivkraft for å skape endring.

 Ingen har beskrevet dette bedre enn den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie i sin TED talk «The Danger of a single Story».

Jeg/du-sortering

Tidvis er det fristende å fortelle mennesker vi møter hvem de er, hva de er opptatt av og hvorfor de gjør det de gjør. Dette er en utrolig effektiv måte å skrinlegge alle tilløp til åpen dialog og konstruktive diskusjoner. 

Det er nemlig få mennesker som setter pris på «Du er jo slik…..» budskap, og å få tildelt merkelapper og «diagnoser» eller motiv de ikke kjenner seg igjen i.

De fem (eller sju) hersketeknikkene

Vi dreper kraften i eventuelle motargumenter gjennom å gjøre den andre parten mindre verdifull. Virkemidlene, definert av Berit Ås som de fem hersketeknikkene, er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør, og påføring av skyld og skam.

Paal Leveraas har i en tidligere tilt.work artikkel utvidet hersketeknikklisten med to til:

Nr. 6: Beskylde den andre for selv å benytte hersketeknikker og nr.7: (U)bevisst bruk av rang/maktubalanse .

Gjennom bruk av disse sju teknikkene beholder vi definisjonsmakten på hvilke argumenter som er verdt å høre på, og legger samtidig lokk på all mulig konstruktiv erfaringsutveksling.

Jakten på den positive intensjonen

I coachutdanningen lærte vi at «bak enhver atferd finnes en positiv intensjon». Det er ikke mange år siden jeg forsto at ordet respekt betyr å re-spektere, det vil si å se en gang til. Disse to erkjennelsene henger tett sammen.

Når noen gjør, sier eller mener noe vi ikke forstår, kan det være utrolig nyttig å se en gang til og lete etter den positive intensjonen. Sannsynligheten er stor for at denne andre har noe å ta vare på, og som gir det utslaget vi akkurat opplevde.

For eksempel kan et sinneutbrudd ofte relateres til en verdi/noe viktig for den personen som han eller hun ønsker å beskytte. Den «håpløse» eller «hissige» personen kan dermed være riktig så sunn, selv om det rant over for vedkommende i akkurat denne situasjonen.

Så fint at vi ikke er enige!

Summen av overtramp knyttet til «de og oss»-retorikk, manglende jeg/du-sortering, hersketeknikker og underkjenning av andres positive intensjoner, er formidabel, og de fleste av oss har en vei å gå her.  

«Denne type retorikk … legger grunnlaget for et polarisert samfunn der økt fiendskap og flere voldshandlinger blir naturlige konsekvenser.»

Hvis vi lar denne type retorikk spise seg inn i alle kommunikasjonskanaler, legger vi samtidig grunnlaget for et polarisert samfunn der økt fiendskap og flere voldshandlinger blir naturlige konsekvenser.

Selv tenker jeg at vi har kommer langt når vi klarer å gjenkjenne hva som skjer når det skjer, og så sette ord på det.

Ja, samfunnet er helt avhengig av friksjon og uenighet innbyggere imellom for å komme fram til gode beslutninger.

Samtidig kan vi alle velge å bruke vår egen stemme for å fremme dialog fremfor monolog, og åpne spørsmål og kunnskapssøkende undring fremfor aggressiv maktkamp.

Det er det jeg vil kalle positiv språkmakt. Vi må bruke den makten oftere.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.