Samtaler med coach kan noen ganger være en unik anledning til å se ting på en ny måte, en måte som gjør at man kommer ut av et fastlåst mønster. Noen ganger fører det til varige forandringer, en form for ny innsikt som gir en selv mulighet til å se ting fra flere sider. Perspektivmangfold både i eget indre, i dialoger og trialoger øker frihetsgraden både i tanker og atferd. 

I artikkelen «Tre tomme stoler» gir Hedvig Rognerud eksempel på en trialog gjennom øvelsen der coachen iscenesetter en situasjon med tre stoler. Coachen har tre stoler tilgjengelig for coachee, som selv kan velge hvilke stol hun skal sitte i, og hvem hun vil plassere i de andre. To stoler står mot hverandre i en relasjon, mens den tredje stolen er en observatørposisjon til begge stolene og det som eventuelt måtte være i relasjonen mellom dem. Etter min oppfatning er dette en perfekt illustrasjon av en spennende trialog, slik jeg beskrev den i den første artikkelen om trialogen.

Trialogens ulike muligheter

I mine trialogerfaringer har jeg alltid forholdt meg til virkelige mennesker, og jeg har latt deres bakgrunn tre tydelig fram. Jeg har stilt dem spørsmål på jakt etter perspektiv jeg selv ikke ser. Og, jeg har tenkt at deres perspektiver vil gi meg tilgang på nye ord på det som er min livsverden, den jeg selv er fanget inn i. På ett vis har målsettingen vært å komme ut av fastlåste posisjoner.

I Hedvig Rogneruds «Tre tomme stoler» er det coachees egen evne til å forestille seg hva personer i de andre stolene kunne tenke og si, som er mulighetenes spillerom. Tar jeg coachees perspektiv i denne posisjonen, vil jeg tro at de tanker jeg gjør meg, vil være i forlengelsen av egne måter å tenke på. Og at det som jeg forestiller meg at den andre sier, ikke er noe som kommer helt ut av det blå, ikke noe som sjokkerer og provoserer i den grad at jeg selv går i forsvar.

Jeg vil tro at det jeg tenker de andre kan komme til å si og mene, ikke er mer annerledes enn at jeg kan integrere det i min egen reise i utviklingen av meg selv.

Min evne til å kunne tenke alternativt vil sannsynligvis inneholde elementer som ikke er for skremmende, ikke gi opplevelse av nedverdigelse, ikke skape skyldfølelse – men, kanskje akkurat så forskjellig at forandringen kan aksepteres og tas med videre i livet. Graden av nyhet er ikke så stor at den blir avvist. Det kan bli tatt inn i min egen livsverden som en ny måte å tenke på, som en ny innsikt.

Endring på egne premisser

Vår evne til å iscenesette de indre dialoger i et konkret rom med tre stoler, er å gi oss selv en ny innsikt, en ny erfaring, et nytt minne som er kvalitativt helt annerledes enn det tidligere. En slik iscenesettelse med kropp og sjel er en måte å se sitt indre liv utenfra. Det lages en ny erfaring, en erfaring som ofte gir en ny ramme. Nye rammer vil forandre innholdet. Det forandrer ikke realiteten, men meningen. Den nye rammen gjør at vi forstår og tenker annerledes.

Og, på et vis er dette styrken i denne formen for «forestilte» samtaler. Man har kontroll selv. Når man har kontroll selv, er det lettere å mestre endringsprosessen.

Coachens rolle i prosessen

Men, noen ganger trenger man hjelp til å bli værende i det vanskelige. Noen ganger for å kunne tørre litt mer, og noen ganger å få den støtte og trøst som gjør at en tør å bevege seg ut i det ukjente.

Hva om de tanker man gjorde også ble utfordret av en coach som kunne se ting utenfra? Hva om samtalen ikke bare var en forlengelse av ens egen evne til å forestille seg selv og andre i trialoger?

En coach har ikke en interesse av noen spesielle posisjoner i den samtalen som spilles ut mellom de tre. En coach har en forpliktelse til å gi klienten anledning til å bli bevisstgjort flere måter å tenke og handle.

Min erfaring er at en coach som ser ting utenfra kan være hjelpsom og forløsende ved å sette nye ord på det som skjer. Noen ganger tror jeg faktisk det fører til varige forandringer, en form for ny innsikt som gir en selv større frihetsgrader til å handle.

For eksempel, en kollegas klaging er ikke bare en form for depressiv syting, men også et potensial for endring i organisasjonen. Dine medarbeideres taushet er ikke nødvendigvis et uttrykk for mangel på interesse, men kan like gjerne være et uttrykk for usikkerhet på hvordan du som leder vil komme til å reagere. Din leders frustrasjon trenger ikke være ikke et uttrykk for at du har gjort en dårlig jobb, men en avspeiling av lederrollens krav til kontroll og din manglende involvering av hen.

En utsikt til større frihetsgrader

Samtaler med coach kan noen ganger være en unik anledning til å se ting på en ny måte, en måte som gjør at man kommer ut av et fastlåst mønster. Det å dele tanker om «tenk om jeg/du/vi….» er noe som bidrar til frigjøring og frihet.

Jeg kaller dette ofte å få «innsikt som gir ny utsikt», en ny forståelse av det som er slik at jeg kan se og handle annerledes om det som kan komme til å bli.

Det finnes et gammelt norsk uttrykk som jeg synes fanger opp klientens frihet til å kunne forstå og velge, uttrykt gjennom «kan vorde». Dette litt gammeldagse bøyning av verbet peker på morgendagens muligheter. Det er muligheter som forutsetter at vi alle har med oss et perspektivmangfold i møtet med omverden. Gode samtaler med coacher gir oss et økt repertoar. Derved økes frihetsgrader og valgmulighetene i samspill med andre.