tilt | Aktuelt | Samfunn | Monolog: La oss ha en dialog. Om trialog

Monolog: La oss ha en dialog. Om trialog

fredag 9. april 2021 @ 06:00

«Alle» snakker om viktigheten av dialog. Gjerne som en monolog. Bjørn Z. Ekelund vil heller ha en trialog.
Av Bjørn Z. EkelundFoto: Tumisu, Pixabay

Hvorfor trialog? For mange er dette et nytt ord. For meg har dette vært et begrep som ble verdifullt for å forstå hvordan jeg fungerte som en konfliktløser mellom to personer, gjennom å komme inn som en tredjepart.

Jeg var en som ikke hadde en egeninteresse, men som var opptatt av forløsning av motsetningen mellom de to personene. Min tilstedeværelse i samtalene endret hele dynamikken uavhengig av mitt innholdsbidrag.

Dette har fascinert meg siden. Trialogen har for meg blitt et begrep som favner over alle samtaler der tre parter på ulike måter kan skape utvikling.

Monologen

Fra monolog og dialog til trialog. La oss begynne med det enkle i tittelen. Monologen. Den minst komplekse formen for læring er å ta imot informasjon fra andre. Hvis du ikke stiller spørsmål i prosessen, fungerer det som en skreven tekst, som en monolog. Dette er enkelt. Det er overføring av kunnskap fra far til sønn, fra mester til lærling.

Dialogen

En litt mer avansert form er dialogen. I dialogen er det to parter som deler informasjon. Den skifter mellom det å gi og det å ta imot. Dialogen er tuftet på en idé om at begge parter har noe å bidra med. Begge parter kommer inn med en før-forståelse, og ofte vil det en hører fra den andre medføre en revisjon av det man selv allerede vet.

I dialogen skifter man roller mellom å være den som forteller, og den som tar imot. Mottakeren integrerer den nye kunnskapen inn i egen livsverden. Ikke bare som ny informasjon – men også noe som får konsekvenser for det en allerede kan.

Dialogen fokuserer på deltakernes kunnskapsutvikling i forlengelse av den personlig historie. Men, ofte kan det være motsetninger mellom to parter som ikke løses ved at en lærer noe av andre, eller lærer noe om seg selv ved å lytte på andre.

Mellom to parter kan disse motsetningene spisses til. Da vil spørsmålet dukke opp om hvem som har rett og feil, eller hvem som vinner og taper. Dialogen forandres noen ganger til en kamp der to parter står mot hverandre. Når to parter som tenker forskjellig møtes, ligger muligheten der for at dialogen ender ut i en potensiell kamp eller en mulig trussel.

Dialogen forandres noen ganger til en kamp der to parter står mot hverandre.

Trialogen

Trialogen er enda mer avansert enn dialogen. Trialogen bygger på den samme, gode kommunikasjonspraksisen i dialoger, men med tre personer involvert. Dette øker kompleksiteten på tre ulike måter.

For det første blir det flere mulige relasjoner som muliggjør flere dialoger.

For det andre gir det nye muligheter for ulike allianser hvis man ønsker en kamp.

Men, det tredje er noe kvalitativt helt nytt. Når man har en tredjepart, er det mulig å ta et utside-perspektiv på to andre og deres relasjon. For to personer som lever helt og fullt i seg selv, og i en motsetningsfyllt relasjon til den andre, så kan man ikke se seg selv fra utsiden. Det er i denne posisjonen jeg som tredjepart kom inn som konfliktløser.

Observatør-posisjonen på en relasjon mellom to andre gjør at trialogen får et kvalitativt annerledes nivå enn dialogen.

Hvordan kan vi nyttiggjøre oss denne muligheten?

Trialogen i konfliktmegling og i familieterapi

Jeg har nevnt hvordan konfliktløsning med bruk av en tredjepart er en mulig situasjon der trialogen anvendes. Jeg har sett meg selv gå inn og ut av ulike roller som konfliktløser. Noen ganger har jeg bidratt med mer kunnskap, andre ganger gitt støtte og atter andre ganger hjulpet personer ut av fastlåste relasjoner.

Jeg har også i mange år arbeidet med det som heter reflekterende team i familieterapi. Her benytter man helt tydelig det reflekterende teamets observasjonsposisjon til å bidra med noe nytt og annet. I det reflekterende teamet lar man også deltakerne i teamet gi uttrykk for sine ulike perspektiv. På den måten får familiemedlemmene anledning til å ta til seg de observatørperspektivene eller fortellingene som de selv finner utviklende.   

Både i konfliktmegling og i familieterapi er det ofte en maktubalanse mellom personene som er involvert.

Trialogen og Divercity Icebreaker

Det tredje stedet jeg anvender trialog-kunnskapen er i sammenheng med Diversity Icebreaker- konseptet, som skiller mellom tre ulike personlige preferanser for hvordan vi liker å behandle informasjon. Disse preferansene kalles Rødt, Blått og Grønt. Men i bruken av disse tre, har ingen av fargene en viktigere eller annerledes rolle enn de to andre.

Deltakere som får tildelt en bestemt farge ser lett at de to andre fargene har viktige bidrag i helheten. Likeverdigheten og komplementariteten mellom fargene er en sentral premiss og verdi. Dette gjør at personer kan gå inn og ut av de ulike posisjoner som har blitt beskrevet over.

En slik trialog-modell uten maktforskjeller og med tydelige roller har ført til et mer fleksibelt, eksperimenterende og noen ganger kreativt lekende perspektivmangfold.

En gang lot jeg en gruppe med Blå preferanser (de er analytiske, konkrete, detaljorienterte) forsvare New Public Management, de Grønne opponere mot dem (de er fremtidsorienterte, ser helheter og liker ikke begrensninger) mens de Røde fikk anledning til å kommentere på dialogen mellom gruppene fra en observatørposisjon (de Røde er opptatt av kommunikasjon, relasjoner og positive følelser).

Det ble en spennende læringsprosess om hvordan New Public Management drøftes i organisasjoner. For den enkelte deltaker ble det en anledning til å kjenne på en posisjon sammen med andre i samme posisjon, og hva det gjorde med forholdet til andre med andre posisjoner.

Trialogisk tenkning åpner opp for mange ulike konstellasjoner og prosesser. Trialogens kompleksitet åpner opp for mange nye erfaringer.

Dette ble en monolog om viktigheten av trialog.

La oss starte en dialog?

Dette er den første artikkelen i en serie om trialogen. Les den andre artikkelen, skrevet av Hedvig Rognerud, her:
Tre tomme stoler kan gi deg et nytt perspektiv

Den tredje, og siste, artikkelen kan du lese her:
Innsikt som gir utsikt

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.