Den uberegnelige Donald Trump har kastet USA ut i kaos. Eller er det omvendt?

Var det Trump som skapte kaoset eller var det kaoset som skapte Trump?

Stemmer fra systemet

Folk som jobber med fasilitering av grupper av mennesker oppdager at det ofte ligger en dose kaos og ulmer under en tilsynelatende sivilisert overflate. Noen ganger bobler det frem i form av en rebell som går i opposisjon til det som foregår i rommet. Vedkommende kan uttrykke sitt opprør i mange varianter, fra åpenlys, demonstrativ teksting på telefonen til verbal utskjelling.

Det er da det gjelder for fasilitatoren å holde holdet kaldt og hjertet varmt, og minne seg selv og rommet om at alt, også dette, er en stemme fra systemet.

Rebell og budbringer

Rebellen, og alt annet som sies eller gjøres i rommet, er stemmer fra det dynamiske, levende systemet av mennesker som i mangel av egen stemme snakker gjennom de tilstedeværende.

De er budbringere.

På samme måte er og var Donald Trump en budbringer. Han fylte en ledig rolle det var stort behov for å fylle. Måten han fylte den på var hans egen, men rollen han tok var en del av et større skuespill, og på en scene som allerede stod der.

Nå er den ustoppelige rolleinnehaveren antagelig på vei til å stilne, selv om det nok ligger an til en god del «kicking and screaming» før han er ute av Det Hvite Hus.

Men frustrasjonen og raseriet og skuffelsen i det amerikanske samfunnet forsvinner ikke, og disse følelsene vil finne nye veier, nye stemmer.

Det er faktisk viktig å lytte til dem, ta dem på alvor og vise dem respekt.

Mer enn 70 millioner mennesker kan ikke avskrives som idioter.

Og det kan ikke være bare Facebook og Twitter sin feil.

Sjokkerende funn

En undersøkelse over flere år fra 2016 avdekket tilsynelatende sjokkerende holdninger i det amerikanske og det danske samfunnet. Artikkelen heter «A ‘Need for Chaos’ and the Sharing of Hostile Political Rumours in Advanced Democracies» og er skrevet av Michael Bang Petersen, Mathias Osmundsen og Kevin Arcenaux. De la frem en rekke sterke utsagn for mange tusen respondenter og ba dem rangere sin egen enighet med dem.

Påstandene var:

• Jeg får et kick når naturkatastrofer rammer i andre land.
• Våre sosiale institusjoner er pill råtne.
• Jeg fantaserer om en naturkatastrofe som raderer bort det meste av menneskeheten slik at en liten gruppe mennesker kan starte på nytt.
• Jeg syns samfunnet burde brennes ned til grunnen.
• Når jeg tenker på våre politiske og sosiale institusjoner kan jeg ikke hjelpe for at jeg tenker at de burde alle brennes.
• Vi kan ikke fikse problemene i våre sosiale institusjoner, vi må rive dem ned og starte på nytt.
• Vi må rive ned de nåværende politiske institusjonene og starte på nytt.
• Jeg trenger kaos rundt meg – det er for kjedelig hvis det ikke skjer noe.
• Noen ganger føler jeg bare for å ødelegge vakre ting.
• Det er ikke noe rett eller galt i verden.

Store grupper, opp til 50 prosent, sa seg enige i mange av disse påstandene.

Så ja, her lukter det kaos.

Masse, skummelt, farlig kaos.

Hva er bra med kaos?

Men er det noe bra med kaos?

Kaos er opprinnelig et gresk ord med flere betydninger. Vi tenker først og fremst på definisjonen som sier at kaos er «egenskapen ved et komplekst system hvis oppførsel er så uforutsigbar at den forekommer randomisert, med stor følsomhet for små endringer i omgivelsene». (Oxford)

Men kaos er også den formløse materien som eksisterte før skapelsen av universet.

Dessuten er det i gresk mytologi den første skapningen. Kristendommens Adam er gresk mytologis Kaos.

I en inspirerende og innsiktsfull artikkel i «The Systems Thinker» skriver Phyllis Kirk om fordelen med kaos i en virksomhet.

«I levende systemer (en virksomhet er et levende system) er kaos det som skjer i begynnelsen av en vekstsyklus, hvor det hjelper organismen å nå et høyere nivå av kompleksitet.»

Et naturlig system som blomstrer i kaos er dynamisk og vitalt, mens et stabilt system er i siste fase i livssyklusen, anfører forfatteren.

En av konklusjonene i artikkelen er at kaos kan være ødeleggende og rive ned alt, men det kan også være triggerpunktet som får et levende system til å hoppe inn i et høyere nivå av utvikling.

Jeg velger å tenke at dagens kaotiske virkelighet handler om det siste, ikke det første.

God tirsdag.