Hvorfor respekterer vi noen ledere selv om de oppfører seg som en bavian sluppet løs i fruktbutikken?
Vi har alle våre historier om lederskap. Forunderlig mange av dem vil inkludere en leder hvor et utsagn dekker det meste: Han var en drittsekk.
Men disse lederhistoriene målbærer ikke alltid frustrasjon og oppgitthet. Oppsiktsvekkende ofte fortelles de med beundring.
Når beundrer vi en drittsekk, og når finner vi ham kun avskyelig?
Forskjellen ligger i det enkle ordet integritet.
Integritet kommer fra ordet integer, som betyr hel. Et godt norsk uttrykk er ordet helstøpt.
Den helstøpte drittsekken står på et solid fundament. Han er konsistent i sin avvikende adferd. Han er forutsigbar i all sin uforutsigbarhet. Han vil noe som er større enn seg selv.
Det syns, og det gir tillit, respekt og et ønske om å følge.
Men balansen mellom en beundret drittsekk og en vi bare må tåle er hårfin, og det er lett å trø over streken.
En lekse IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn lærte av en stuepike på et hotell i New York.
En lekse Donald Trump ennå ikke har lært.
Norge er et romslig samfunn. Vi har og har hatt relativt mange kontroversielle og fargerike lederfigurer, både i næringslivet, det offentlige og i politikken.
Ikke alle er helstøpte.
Men alle har hatt mot til å være annerledes.
Det er noe av det farligste og modigste et menneske kan gjøre.
Det er lederskap slik lederskap skal være.
Del gjerne dine historier om ledere som våget å være annerledes i på mail.
Første gang publisert i 2011, oppdatert i november 2020.