tilt | Signert | Tirsdag morgen | Hvordan Trump fylte et brennende behov for kaos

Hvordan Trump fylte et brennende behov for kaos

tirsdag 10. november 2020 @ 06:00

Kaoset har vært der lenge. Da Trump kom på banen ga han det en stemme. En kraftfull og aggressiv stemme fra systemet.
Av Paal LeveraasFoto: Janne Karaste, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

Den uberegnelige Donald Trump har kastet USA ut i kaos. Eller er det omvendt?

Var det Trump som skapte kaoset eller var det kaoset som skapte Trump?

Stemmer fra systemet

Folk som jobber med fasilitering av grupper av mennesker oppdager at det ofte ligger en dose kaos og ulmer under en tilsynelatende sivilisert overflate. Noen ganger bobler det frem i form av en rebell som går i opposisjon til det som foregår i rommet. Vedkommende kan uttrykke sitt opprør i mange varianter, fra åpenlys, demonstrativ teksting på telefonen til verbal utskjelling.

Det er da det gjelder for fasilitatoren å holde holdet kaldt og hjertet varmt, og minne seg selv og rommet om at alt, også dette, er en stemme fra systemet.

Rebell og budbringer

Rebellen, og alt annet som sies eller gjøres i rommet, er stemmer fra det dynamiske, levende systemet av mennesker som i mangel av egen stemme snakker gjennom de tilstedeværende.

De er budbringere.

På samme måte er og var Donald Trump en budbringer. Han fylte en ledig rolle det var stort behov for å fylle. Måten han fylte den på var hans egen, men rollen han tok var en del av et større skuespill, og på en scene som allerede stod der.

Nå er den ustoppelige rolleinnehaveren antagelig på vei til å stilne, selv om det nok ligger an til en god del «kicking and screaming» før han er ute av Det Hvite Hus.

Men frustrasjonen og raseriet og skuffelsen i det amerikanske samfunnet forsvinner ikke, og disse følelsene vil finne nye veier, nye stemmer.

Det er faktisk viktig å lytte til dem, ta dem på alvor og vise dem respekt.

Mer enn 70 millioner mennesker kan ikke avskrives som idioter.

Og det kan ikke være bare Facebook og Twitter sin feil.

Sjokkerende funn

En undersøkelse over flere år fra 2016 avdekket tilsynelatende sjokkerende holdninger i det amerikanske og det danske samfunnet. Artikkelen heter «A ‘Need for Chaos’ and the Sharing of Hostile Political Rumours in Advanced Democracies» og er skrevet av Michael Bang Petersen, Mathias Osmundsen og Kevin Arcenaux. De la frem en rekke sterke utsagn for mange tusen respondenter og ba dem rangere sin egen enighet med dem.

Påstandene var:

  • Jeg får et kick når naturkatastrofer rammer i andre land.
  • Våre sosiale institusjoner er pill råtne.
  • Jeg fantaserer om en naturkatastrofe som raderer bort det meste av menneskeheten slik at en liten gruppe mennesker kan starte på nytt.
  • Jeg syns samfunnet burde brennes ned til grunnen.
  • Når jeg tenker på våre politiske og sosiale institusjoner kan jeg ikke hjelpe for at jeg tenker at de burde alle brennes.
  • Vi kan ikke fikse problemene i våre sosiale institusjoner, vi må rive dem ned og starte på nytt.
  • Vi må rive ned de nåværende politiske institusjonene og starte på nytt.
  • Jeg trenger kaos rundt meg – det er for kjedelig hvis det ikke skjer noe.
  • Noen ganger føler jeg bare for å ødelegge vakre ting.
  • Det er ikke noe rett eller galt i verden.

Store grupper, opp til 50 prosent, sa seg enige i mange av disse påstandene.

Så ja, her lukter det kaos.

Masse, skummelt, farlig kaos.

Hva er bra med kaos?

Men er det noe bra med kaos?

Kaos er opprinnelig et gresk ord med flere betydninger. Vi tenker først og fremst på definisjonen som sier at kaos er «egenskapen ved et komplekst system hvis oppførsel er så uforutsigbar at den forekommer randomisert, med stor følsomhet for små endringer i omgivelsene». (Oxford)

Men kaos er også den formløse materien som eksisterte før skapelsen av universet.

Dessuten er det i gresk mytologi den første skapningen. Kristendommens Adam er gresk mytologis Kaos.

I en inspirerende og innsiktsfull artikkel i «The Systems Thinker» skriver Phyllis Kirk om fordelen med kaos i en virksomhet.

«I levende systemer (en virksomhet er et levende system) er kaos det som skjer i begynnelsen av en vekstsyklus, hvor det hjelper organismen å nå et høyere nivå av kompleksitet.»

Et naturlig system som blomstrer i kaos er dynamisk og vitalt, mens et stabilt system er i siste fase i livssyklusen, anfører forfatteren.

En av konklusjonene i artikkelen er at kaos kan være ødeleggende og rive ned alt, men det kan også være triggerpunktet som får et levende system til å hoppe inn i et høyere nivå av utvikling.

Jeg velger å tenke at dagens kaotiske virkelighet handler om det siste, ikke det første.

God tirsdag.


Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.