tilt | Signert | Språk som lederverktøy | De små nyansene mellom læring, opplæring og belæring

De små nyansene mellom læring, opplæring og belæring

onsdag 26. august 2020 @ 08:41

«Gi ikke råd til den som ikke har bedt om det» rådga en av coachlærerne mine. Paradoksalt nok var det et råd jeg ikke hadde bedt om, men det fikk meg likevel til å tenke.
Av Hedvig Rognerud

«Hva kan vi lære av dette?» Spørsmålet ble stilt noen år tilbake, fra meg som leder til en ansatt. Noe hadde gått galt, jeg husker ikke lenger hva. Uansett, hun repliserte raskt og med et glimt i øyet: «Mener du «VI», eller mener du hva JEG kan lære?». 

Spørsmålet var både betimelig og viktig. Hun etterlyste en tydelig avklaring på om dette var oppriktig vilje til økt innsikt hos begge parter, eller mitt ønske om belæring.  Denne gangen kunne jeg heldigvis bekrefte at ønsket om læring var ærlig ment fra min side også.

På arbeidsplassen hadde vi i fellesskap bestemt oss for å være en lærende organisasjon, med fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette resulterte blant annet i ordvekslinger som den over, rett og slett på grunn av et høyt kollektivt bevissthetsnivå knyttet til at læring er et felles ansvar, og at vi alle har noe å bidra med, og noe å lære.

Det gjør vondt å lære

Min påstand er at læring gjør vondt. Vondt både fordi det tvinger fram endring, noe som i seg selv er arbeidskrevende, men mest fordi innsikten som følger med, ikke alltid er like styrkende for selvbildet der og da. Derfor frister det å ty til belæring i stedet. Gjennom belæring flytter vi fokuset over på å formidle det vi selv har av integrert kunnskap, og overlater til den andre part å gå alene inn i det krevende landskapet som kalles læring og egenutvikling.

En stund senere forsøkte jeg å forklare dette tankesettet til en kunde som ønsket en justering på måten vi jobbet på. Vedkommende var fornøyd med mye, men satte samtidig ord på at ikke alt var like bra.

«Deres læring er ikke mitt ansvar, og det er ikke sikkert jeg ønsker å være prøvekanin.» 

Gjennom dialogen ønsket jeg å få fram en tydeligere bestilling og hvilke konkrete endringer de ønsket seg, og sa vel samtidig noe om at vi hadde fokus på å være i læring.

Svaret jeg fikk, surret som støy i bakhodet ei god stund etterpå: «Deres læring er ikke mitt ansvar, og det er ikke sikkert jeg ønsker å være prøvekanin.» Det hører med til historien at vi fant ut av det, og fortsatte å jobbe godt sammen etterpå.

Medfødt feilvare

Selv tenker jeg at vi alle er nettopp det, prøvekaniner for oss selv og for hverandre, livet ut, eller som Per Fugelli ville ha sagt det: «medfødt feilvare», og jeg tenker at det er helt greit. 

Læring er noe vi har, og skal ha med oss hele livet. Yngre mennesker kan fort bli både frustrerte og utålmodige i forhold til sin egen læringskurve, de opplever at det går for sakte. I møte med denne utålmodigheten dukker det opp et motspørsmål i hodet mitt, og som jeg deler når det passer seg slik: «Hvis du hadde vært utlært nå, hva ville du brukt resten av arbeidslivet ditt til?»

Ulike læringsstrategier

Vi må være ærlige om hvordan vi fungerer som lærende mennesker. De fleste av oss vet selv best hvordan vi lærer, og det er viktig å sette ord på dette til de vi jobber sammen med.

I praksis betyr det at når vi ber om sparring og får en avhandling tilbake, har vi et personlig ansvar for å si fra at det ikke var dette vi hadde behov for nå, men noen å bryne tankene våre mot.

Noen er typen til å lese seg opp før de stiller kontrollspørsmål for å forsikre seg om at de har forstått konseptet. Andre har behov for å prøve ut egne tanker først, for så å utveksle erfaringer og få gode innspill til andre tilnærminger. Dette er naturlige variasjoner i et arbeidsfellesskap.

Jo mer bevisst og åpen vi er på egne læringsstrategier, jo lettere blir det for omgivelsene å være støttespillere i arbeidet for vår videre utvikling, uten at det de kommer med, blir oppfattet som belæring eller unødig deltaljstyring.

Gi ikke råd til den som ikke har bedt om det

«Gi ikke råd til den som ikke har bedt om det» rådga en av coachlærerne mine. Paradoksalt nok var det et råd jeg ikke hadde bedt om, men det fikk meg likevel til å tenke.

Logikken bak rådet er enkel. Den lærer best, som selv har slått mottakerapparatet på.

Skulle vi likevel føle et påtrengende behov for å lære bort, er det utrolig hvor fort mottakeren stiller inn på riktig frekvens hvis vi bare ber om lov først, for eksempel ved å starte budskapet slik: «Kan jeg komme med et innspill til deg?».

I mitt hode har jeg laget denne definisjonen:

Læring: tilegne seg ny innsikt og kunnskap, gjerne med utgangspunkt i egne, etablerte læringsstrategier
Opplæring: dele etterspurt innsikt og kunnskap, på forespørsel
Belæring: gi råd til den som ikke har bedt om det, eller i en form som ikke fungerer for mottaker.

Dilemmaer i ledelse | Læring | Lederens verktøykasse | Språk som lederverktøy

10 alternativer til «bra jobbet»

10 alternativer til «bra jobbet»

«Den presentasjonen spikret du. Spot on!» og andre effektive setninger å erstatte «bra jobbet!» med. Les mer
verktøy for bedriftskultur

Verktøyene du trenger for å bygge en god bedriftskultur

Den usynlige drittsekken kan få til å oppføre oss dårlig mot andre. Les mer
Sårbarhet handler ikke om tårer

Sårbarhet handler ikke om tårer

Ledere som våger å vise sin egen usikkerhet, som tar emosjonelle sjanser og våger å blottstille seg, er ikke tapere, men vinnere i lederfaget. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

generasjon uflaks

En hel generasjon har ikke «uflaks»

|
Hvis vi kaller det uflaks, de tingene som vi støter på underveis i livet, er veien til en «offer»-rolle kort.
autonomi

Steng meg ikke inne. Steng meg ikke ute.

|
Vi er grunnleggende redde for å miste vår autonomi. Men vi er også grunnleggende redde for å miste vår tilhørighet.
Uflaks-generasjonen

Uflaks-generasjonen

|
Hvis det er rett av bare 15 prosent av din jobbsuksess kan tilbakeføres til din utdannelse, hva betyr det for generasjonen studenter som ble isolert i pandemien?
Utdanning

Utdanning er nøkkelrollen for bærekraftig utvikling

|
Et sterkt utdanningssystem utvider tilgangen til muligheter, forbedrer helsen og styrker samfunnenes motstandskraft.
endringskompetanse

Endringskompetanse og verdien av forutsigbarhet

|
Etter hvert som de ytre faktorene vi må forholde oss til, blir stadig mer uforutsigbare, er vi helt avhengige av å styrke vår egen evne til raske omstillinger. Vi er ikke lenger alene om å bestemme hvordan framtida vår skal se ut.
Hva er tilt.work?

Hva er tilt.work?

|
Jeg får i blant tilbakemeldinger på at det er litt vanskelig å forstå hva tilt.work er. Hvis du er nysgjerrig på dette litt rare eventyret, får du historien og forretningsidéen her.
Alternative tider. Alternativt lederskap?

Alternative tider. Alternativt lederskap?

|
Det nye arbeidslivet fordrer nye former for ledelse. Men hva er denne alternative ledelsen?
årshjulet

Årshjulet – bedre enn sitt rykte

|
Nøkkelen til ledergruppens produktivitet er å jobbe med de viktigste sakene med den beste kvaliteten dere kan oppnå innenfor rammene dere har.
Meningsfulle møkkajobber og meningsløse kremjobber

Meningsfulle møkkajobber og meningsløse kremjobber

|
Å oppleve jobben som meningsfull er kanskje det viktigste kriteriet for en arbeidstaker som vakler mellom å bli eller gå. Men hva er det egentlig som gir mening?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.