tilt | Aktuelt | Kommentar | En hel generasjon har ikke «uflaks»

En hel generasjon har ikke «uflaks»

mandag 31. oktober 2022 @ 07:30

Hvis vi kaller det uflaks, de tingene som vi støter på underveis i livet, er veien til en «offer»-rolle kort.
Av Jannecke BuggeFoto: svklimkin, Pixabay

Å bruke begrepet flaks/uflaks på en hel generasjon fremmer både offer-tankegang og handlingslammelse. Det er jo ikke slik at en som er født som en fetter Anton ikke behøver å anstrenge seg for å oppnå suksess, mens en stakkars Donald Duck alltid vil feile uansett hvor hardt han prøver.

I ukebrevet Tirsdag Morgen, «Uflaks-generasjonen», skriver Paal Leveraas at unge som har hatt mesteparten av sin studietid digitalt og isolert fra sosiale arenaer har hatt uflaks. Det samme gjelder studenter som uteksaminerte da pandemien startet og i sine to første år i yrkeslivet jobbet fra hjemmekontor, uten mulighet til å bygge relasjoner med kolleger, kunder og fagfeller.

Jeg tror rett og slett ikke på uflaks. Så allerede i starten av denne tankerekken blir jeg provosert. Det gjør meg bekymret for hvilken selvoppfyllende profeti det kan få for en hel generasjon. For ord og generaliseringer setter spor.

Offerrollen er nærliggende hvis du har «uflaks»

Jeg kan trekke fram min egen foreldregenerasjon (75-80 år nå), som ble født midt under 2. verdenskrig. Livsløpet deres, en generasjon som ironisk nok kalles «the lucky few», kan det tilskrives flaks eller uflaks?

Min far (og flere rundt ham) sier vi er så bortskjemte at vi trenger en krig. Han ønsker selvsagt ikke krig, eller at noen skal oppleve krigens terror. Men utsagnet hans forteller meg at han selv ser at han tilegnet seg noen grunnleggende, verdifulle lærdommer ved å være en del av etterkrigsgenerasjonen. Det handlet ikke om uflaks. Det handler heller ikke om flaks.

Hvis vi kaller det uflaks, de tingene som vi støter på underveis i livet, er veien til en «offer»-rolle kort. Og det har jeg erfart så smertelig at ikke bringer meg noe sted.

De som får livene til, tross alt

Jeg har 2 døtre i pandemigenerasjonen. Jeg tror smartmobilen/sosiale medier i seg selv er en større utfordring for denne generasjonen. Mobilen sluker energien deres – samtidig som den reddet dem og deres sosiale liv under pandemien. Og sosiale medier var der før pandemien. Vi kan vri og vende på rollen smarttelefoner og SoMe har i mange retninger og noe er sant for den ene, noe annet er sant for den andre. Men å håndtere livets utfordringer baserer seg ikke på om den enkelte har flaks eller ikke.

Å håndtere livets utfordringer baserer seg ikke på om den enkelte har flaks eller ikke.

Jeg har valgt å sette fokus på alle de som får til livene sine, selv med mange utfordringer. Finne ut hva de gjør som andre kan lære av. Og jeg sier ikke det er lett. For meg blir det bare enda vanskeligere for dem hvis vi sier at en hel generasjon har uflaks.

La oss være veivisere

Vi som er generasjonen over, vi som forhåpentligvis har mer livserfaring og dermed en annen klokskap, vi som ikke vokste opp med mobiler eller pandemi, vi har et ansvar som rollemodeller. For mennesket er som før. Det har bare blitt enda tydeligere at vi trenger tilknytning og ekte relasjoner mer enn noen gang.

La oss virkelig være veivisere, oppmuntre til åpne samtaler, vektlegge verdien av helhjertet innsats. La oss lære generasjon Z – eller iGeneration – å være tro mot sine verdier, bli glad i sine egne styrker og hjelpe dem å huske på at ingen er perfekt og at ingen klarer alt på en gang.
Og la oss vise dem verdien av å stå på når de setter seg mål. Det vil kanskje hjelpe noen i hvert fall.

Gjennom et liv vil vi støte på situasjoner og hendelser som er vanskelig å håndtere og som iblant gjør veldig vondt. Uansett om du da tror på uflaks eller ikke, er mitt ønske at vi leter etter hvordan vi kan gjøre det beste ut av den situasjonen vi befinner oss i. På den måten tar vi hånda på rattet og prøver å bevege oss videre.

Det er for meg en bedre løsning enn å bli handlingslammet og offer for situasjonen. Til syvende og sist handler det om hvilket tankesett du ønsker å leve etter.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.