«Vi ansetter ikke folk med uflaks», sa rekruttereren, og hev halve søknadsbunken i søpla. «Sorry, folkens, dere hadde uflaks.»
En tåpelig historie, men sikkert med et snev av sannhet.
For ofte handler suksess i livet om flaks og uflaks.
Generasjon korona har hatt uflaks.
Nøkkelen til suksess?
Utdanning er i større grad enn noensinne nøkkelen til arbeidsmarkedet og en nøkkelfaktor for A/S Norge, slik Glenn Hole fremholder i sitt innlegg tidligere denne uken.
Men først og fremst låser den opp dørene til arbeidsmarkedet slik at du slipper inn. Hva du gjør når du er på plass der inne er en helt annen sak.
Og de fleste lærer fort at det ikke først og fremst er det du lærte på skolen som sikrer deg suksess i jobben.
Utdanning minst viktig i det lange løp
I følge en veldig gammel undersøkelse, som fremdeles siteres, kan bare 15 prosent av din jobbsuksess (hvordan man gjør prosentregning på suksess aner jeg ikke) tilbakeføres til dine hard skills, den kunnskapen utdanningen har gitt deg.
Resten, hele 85 prosent, handler om dine soft skills, sosiale ferdigheter, relasjonskompetanse, fleksibilitet, resiliens, og mye mer.
Om 15 og 85 er de korrekte prosentene i dag skal jeg ikke påstå, men det er hevet over tvil at straks du stiger inn i arbeidsmarkedet begynner verdien av dine innstuderte kunnskaper å synke, mens dine relasjonelle ferdigheter får en større og større betydning.
Skikkelig uflaks
Og det er her korona-generasjonen har hatt skikkelig uflaks.
De unge som i hovedsak tok utdannelsen sin på Teams eller Zoom mistet store deler av dannelses-delen av utdannelsen – den delen hvor du omgås andre i sosiale og faglige settinger, ansikt til ansikt, bygger nettverk, og skaper relasjoner som pleies og utvikles gjennom hverandres karriereløp.
De som var ferdig da pandemien startet hadde også uflaks. De ble sittende de to første årene av sin første jobb på hjemmekontoret, og fikk ikke særlig mange muligheter til å bygge og utvikle relasjoner med kolleger, kunder og fagfeller.
Store, åpne spørsmål
Men hvordan går det med dem i dag? Er andelen som er i jobb større eller mindre enn før pandemien? Hvordan takler de som har kommet seg i jobb sin nye situasjon omgitt av ekte mennesker i tre dimensjoner? Hva er arbeidsgiveres erfaring med arbeidstakere fra disse studentkullene?
Såvidt jeg kan bringe på det rene er lite forsket og skrevet om dette.
Vi kan fort finne rapporter som sier at psykiske lidelser skjøt i været, om utbrenthet, frustrasjon, selvmedisinering, selvskading, og mye annet tragisk, men også om de mange som trivdes og blomstret i den uvanlige situasjonen.
Men det er lite å finne om hvordan generasjon korona har funnet seg til rette i arbeidsmarkedet.
Men folk forteller meg at det er mange som sliter. Utdannelsen ble kanskje forlenget. Mange gutter ble sittende på gutterommet og spille dataspill. Manglende selvtillit, følelser av skam og skyld og utilstrekkelighet nevnes som utfordringer de sliter med.
På den annen side virker det som mange også kom greit ut av det. En rekrutterer jeg snakket med sier at IT-studenter fikk og fremdeles får jobb lenge før utdannelsen er avsluttet.
Regn med klokskap
Dette skulle jeg gjerne blitt litt klokere på. Hvis du har noe å dele eller tenker at du kan få noe verdifullt fra de andre deltakerne er du velkommen til vårt Litt klokere-møte om generasjon korona i arbeidslivet.
Regn med klokskap, både din egen og andres.
Det skjer som vanlig på Zoom, og det skjer idag, 25. oktober kl 15-16.15.
Bli med ved å trykke på knappen under.
(Oversikt over alle Litt klokere møter her.)
Håper vi ses.
God tirsdag.
