tilt | For deg som jobber i ... | HR | Da Yvonne sa nei til å overta sjefen sin jobb tok karrieren av

Da Yvonne sa nei til å overta sjefen sin jobb tok karrieren av

onsdag 7. oktober 2015 @ 17:01

Da sjefen spurte Yvonne Fosser om sitt karrieremål svarte hun at «det er å overta din jobb». Møt Anita Krohn Traaseths følgesvenn gjennom flere jobber, HR-direktør Yvonne Fosser, Innovasjon Norge.
Av Paal Leveraas

Yvonne Fosser ble tilbudt jobben til sjefen sin. Hun svarte nei. Det ble starten på en karrierevei som så langt har ført henne til direktørkontoret i HR-avdelingen i Innovasjon Norge.

Første gang jeg traff Yvonne Fosser var hun HR-direktør i Hewlett-Packard. Hun og hennes daværende sjef Anita Krohn Traaseth hadde fått lagd en kopi av den originale garasjen hvor Bill Hewlett og David Packard startet selskapet i Silicon Valley.

Selv var jeg ny i HR, og fikk bekreftet at HR og lederskap ikke bare må være seriøst, men også kan være gøy. Her var det to sprelske, kreative og totalt annerledes damer som ledet det meget seriøse norske datterselskapet til det som den gang var verdens største IT-selskap.

Ny jobb, samme sjef

Nå, drøye tre år senere, er Yvonne Fosser HR-direktør i Innovasjon Norge. Hun har skiftet arbeidssted, men har samme sjef som i HP. For det tok bare et halvt år fra Anita Krohn Traaseth hadde fått den statlige toppjobben til hennes tidligere HR-direktør fulgte etter.

Yvonne er, i likhet med Anita, svært synlig i det offentlige rom, en synlighet som er blitt skapt gjennom bevisst og aktiv bruk av sosiale medier og blogging. Fra hun startet karrieren i Peppes Pizza og frem til i dag har hun lært mye, og noen av sine erfaringer deler hun her.

Les også: IT-PR for HP-HR (intervju med Yvonne og Anita Krohn Traaseth)

Forstyrrelser en del av jobben

— Yvonne, hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Dagene er veldig forskjellige. En dag kan jeg starte hjemme med å få oversikt, planlegge, og svare på mail som trenger rask behandling. Deretter leverer jeg i barnehage, tar et møte med en leder og en kort runde på avdelingen for å høre hvordan de har det og om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe.

Senere tar jeg kanskje en samtale med en leder som trenger bistand, fulgt av en samtale med et verneombud for å diskutere arbeidsmiljøet på en avdeling, sier hun.

— Dette følges opp av at jeg lager en plan for hvordan jeg kan bidra til å kartlegge og å forberede veien videre. ’Forstyrrelser’ er en stor del av jobben min. Jeg er tilgjengelig for ad hoc møter, og planlegger derfor sjelden med at jeg kan gjøre mye konsentrasjonsarbeid på jobben. Det gjør jeg gjerne hjemme på kveldstid når det er ro i huset.»

I en lands- og verdensdekkende virksomhet som Innovasjon Norge er det også noe reisevirksomhet. Hun har mange møter rundt i landet og verden fra Akersgata. Gode tekniske hjelpemidler gjør dette mulig.

— Kanskje flyr jeg til Trondheim for å holde en ekstern presentasjon for ledere. Da besøker jeg Innovasjon Norge-kontoret der, og spiser lunsj med de ansatte, og ofte blir det et individuelt møte eller to med noen av de ansatte. På flyplassen er det gjerne telefonmøter, og på flyet og på flytoget svarer jeg på mail, før jeg kanskje avslutter arbeidsdagen med en meldingsutveksling med Anita.

Peppes Pizza

— Hvordan og hvorfor ble du i første omgang tiltrukket til HR?

— Som nyutdannet siviløkonom begynte jeg som leder i Peppes Pizza. Jeg ble svært nysgjerrig på utvikling av medarbeidere og det å få frem det beste i hver enkelt, svarer hun.

Ved siden av jobben i Peppes studerte hun pedagogikk, og tok etter hvert en lærerjobb på en videregående skole.

— Men det var vanskelig å få fast jobb som lærer. En kollega tipset om at jeg burde søke jobb hos DHL som opplæringskonsulent. Jeg tok utfordringen og fikk min første HR-jobb i DHL.

Hun forteller at hun i DHL kom til et selskap som var svært opptatt av utvikling av ansatte og ledere, og hun ble etter hvert sertifisert og godt drillet i lederutvikling.

Jaktet sjefens jobb

— Hvordan har veien til der du er i dag vært?

«Da min leder, Kari Skybak, spurte hva mine karrieremål var, sa jeg at det var jobben hun hadde»

— Den har vært både lærerik og utviklende. Da jeg begynte i min første HR-jobb fant jeg fort ut at drømmen var å bli HR-leder. Så da min leder, Kari Skybak, spurte hva mine karrieremål var, sa jeg at det var jobben hun hadde.

Den utfordringen tok Kari Skybak på hælen. Da Yvonne senere var i mammapermisjon, kom telefonen hun hadde ventet på.

— Kari ringte og tilbød meg jobben. Men jeg satt hjemme med tvillinger på 1½ år og planen var at jeg skulle jobbe deltid i noen år.

Så Yvonne svarte «nei». Da tok karrieren virkelig fart.

«Det var et svært viktig nei som ga meg en fantastisk mulighet til både karriére og familie»

— Det var et svært viktig nei som ga meg en fantastisk mulighet til både karriére og familie. For ledelsen hadde tro på meg, og ville gi meg jobben likevel, med mulighet for å jobbe en dag hjemme i uken og fleksibel arbeidstid.

Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men har ikke angret en dag. Det gikk fint å kombinere. Jeg tror jeg må ha vært en av de første som hadde så fleksibelt arbeid i transportbransjen — det er 15 år siden. Jeg har hatt ansvar for gode prosesser, men også komplekse bonus- og målesystemer, skjemavelde og byråkrati. Jeg har prøvd, feilet og lært.

Drømmejobb

I dag bruker hun sine erfaringer og ledelsesforskning til å sørge for et forretningsorientert og relevant HR i Innovasjon Norge.

— Jeg så akkurat en twittermelding fra Anita om at jeg skal være med på utviklingen av et lederprogram for det offentlige i Norge. For en drømmejobb jeg har!

— Hva er det beste ved jobben din?

— Å være med på å lage og gjennomføre en strategi som bidrar til at flere får et høyere jobbengasjement og dermed får en bedre arbeidshverdag, samtidig som det gir bedre resultater for bedriften. Å kjenne at jeg har gjort en positiv forskjell for andre.

Alle er berørt

«For en drømmejobb jeg har!»

— Hva liker du minst?

— Å gi den vanskelige beskjeden om at noen mister jobben sin. Målet mitt er å gjøre det på best mulig måte for den enkelte og for bedriften.

— Hvorfor er HR viktig?

— Alle er berørt av HR i en organisasjon, hver dag på en eller annen måte. HR kan bidra til å sette fart på forretningen eller stikke kjepper i hjulene ved byråkratiske regler og skjemaer.

HR må være verdiskapende for bedriften. Selv forsøker jeg å rydde vekk administrative oppgaver for å få mer tid til strategi. Det er en utfordring, men vi er på vei.

«Life should not be a journey to the grave with the intention of arriving safely in an attractive and well-preserved body, but rather to skid in sideways, chocolate in one hand and a glass of champagne in the other, body thoroughly used up, totally worn out and screaming, ‘WOO-HOO! What a ride!»Yvonne Fosser

HR-profiler

Hallstein var «skap-CHRO» i 22 år før han ble HR-direktør i Nokia

Hallstein var «skap-CHRO» i 22 år før han ble HR-direktør i Nokia

Norsk HR huser en internasjonal HR-legende i sin midte: I Hallstein Mørks år i Nokia utfordret han og selskapet måten man jobber med mennesker i teknologi. Les mer
Johnny sitter ved spakene for HR i det største forskningsinstituttet du aldri har hørt om

Johnny sitter ved spakene for HR i det største forskningsinstituttet du aldri har hørt om

«Det er mye dårlig ledelse, manglende ledelse, tilfeldigheter, og ikke minst er det utrolig mange aktører som tilbyr deg trylleformularer – askeavkok kaller jeg det – for hvordan du blir en god leder.» Møt Johnny Olsen, eks-kriger, nå HR-direktør i Les mer
En skapingeniør vender hjem

En skapingeniør vender hjem

— Jeg leser av og til om ledere som jobber 80 timer eller mer i uka, og når de ikke gjør det trener de eller sykler Birken. Det fremstår som en dyrking av et ideal som sier at hvis du Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.
Motet til å lede fra innsiden

Motet til å lede fra innsiden

|
En gang var evnen til å maksimere profitt det viktigste kriteriet for å lede. I dag krever det mye mer. Mot, for eksempel. Masse mot.
modige ledere

Vi trenger flere modige ledere i dagens arbeidsliv

|
For å våge å risikere noe, må du samtidig ha en opplevelse av at det er trygt og at du har personer rundt deg som vil ta deg imot dersom du feiler.
førsteinntrykk

Hvem ser du når du ser meg?

|
Hjernen vår har mange viktige funksjoner, og en av dem er å filtrere, generalisere og sortere den massive informasjonsmengden vi utsettes for hver dag. Vi sorterer informasjon i før, nå og etterpå, i sant og usant, i sympatisk og usympatisk, i likheter og forskjeller og mye, mye mer.
"Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker"

“Hei. Jeg heter Paal. Jeg er digiholiker”

|
Et av de største samfunnsproblemene vi har ignoreres av lovverk, politikere, fagforeninger og arbeidsgivere.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.