tilt | Signert | Språk som lederverktøy | Hvem ser du når du ser meg?

Hvem ser du når du ser meg?

onsdag 26. april 2023 @ 07:15

Hjernen vår har mange viktige funksjoner, og en av dem er å filtrere, generalisere og sortere den massive informasjonsmengden vi utsettes for hver dag. Vi sorterer informasjon i før, nå og etterpå, i sant og usant, i sympatisk og usympatisk, i likheter og forskjeller og mye, mye mer.
Av Hedvig RognerudFoto: Claudia Ramírez, Unsplash.com

Hvilke sider eller egenskaper legger du først merke til når du møter et annet menneske? Hvordan påvirker den andres væremåte, tankene du danner deg om denne personen? Betyr ytre faktorer som klær, frisyre eller personlig hygiene noe for hvilket inntrykk du får av den andres ferdigheter, ressurser og holdninger? Jeg tror nemlig det.

Dagen derpå

Som 24-åring befant jeg meg i overgangen mellom studenttilværelse og yrkesliv, og fikk muligheten til å reise til Reykjavik som trainee gjennom AIESEC .

Islendingenes nasjonaldag er 17. juni. Den markerer uavhengigheten fra Danmark i 1944, og er en eneste stor fest. Dagen derpå denne sommeren satt jeg på bussen på veg til jobb, da en sliten islending ba om setet ved siden av. Mannen luktet gammel fyll og urin, og i tillegg var han både pratsom og nysgjerrig. Jeg trakk meg stadig nærmere vinduet og viste påfallende interesse for trafikkbildet utenfor, mens jeg svarte med korte (og forhåpentligvis avvisende) setninger på engelsk.

Da han forsto at jeg var norsk, slo han om til perfekt engelsk, og dro et velfundert resonnement rundt hvor trist det er at de nordiske landene har glidd fra hverandre både språklig og kulturelt, og at engelsk nå er vårt eneste felles språk.

Gradvis tok jeg inn over meg at det ikke var noen dårlig person jeg satt ved siden av, men heller en interessant mann med et alkoholproblem, og et menneske jeg hadde mye å lære av.

Hjernen filtrerer og sorterer

Hjernen vår har mange viktige funksjoner, og en av dem er å filtrere, generalisere og sortere den massive informasjonsmengden vi utsettes for hver dag. Denne sorteringsjobben er vi helt avhengige av for å klare å orientere oss i det landskapet vi til enhver tid befinner oss i.  

Vi sorterer informasjon i før, nå og etterpå, i sant og usant, i sympatisk og usympatisk, i likheter og forskjeller og mye, mye mer.

Problemet er bare at mye av dette skjer på autopilot, og at mangelen på bevisst tanke rundt hvilke sorteringskriterier vi nettopp benyttet, hindrer oss å ta inn små nyanser som kan utgjøre stor forskjell.

Noen eksempler

  • Mennesker som ut fra en bærekrafttanke bruker klærne sine til de blir utslitt, kan bli sortert i boksen «utdatert» basert på utseende, mens de kanskje er mer bevisst og framtidsrettet enn mange andre.
  • Mennesker som tenker først og snakker etterpå, og gjerne forholder seg tause i store forsamlinger, kan fort sorteres som trege, mens evnen til å analysere kan være en av deres sterkeste egenskaper.
  • Mennesker med et synlig, fysisk handikap kan fort bli sortert som ressurssvake, selv om hodet er helt friskt.
  • Mennesker som er kraftig tatovert, representerer en like stor spredning i holdninger, verdier og politisk tilhørighet som vi finner hos folk flest.

Finn 5 feil

Hvis vi i vårt sorteringssystem har en hang til å definere andre mennesker ut fra deres tilsynelatende mangler eller svakheter, begår vi flere feil:

  • Vi respekterer ikke valg som er annerledes enn de vi selv ville tatt
  • Vi undervurderer og begrenser den andres mulighet til mestring
  • Vi går glipp av de ressursene den andre kunne bidratt med, individuelt eller i et team
  • Vi mister tilgang på relevant informasjon fordi vi ikke ser hva vi går glipp av
  • Vi begrenser vår egen utvikling, og vår verden blir trangere enn nødvendig.

En av våre kunder ble nylig spurt hvilket utbytte han og ledergruppen hadde hatt av å dykke dypere ned i denne innsikten, og han svarte slik:

«Vi har lenge visst om hverandres svakheter, men nå er vi mer bevisst styrkene hos hverandre.»

Neste gang vi griper oss selv i å tenke at han der ikke har så mange ressurser, eller at hun her er både stri og vanskelig:

Stopp opp, og tenk. Gikk sorteringen litt for fort her?  Har jeg i det hele tatt vist oppriktig interesse? Hvis jeg ser denne personen med andre briller på, hva mer vil jeg få med meg? Hvilke ressurser og/eller sympatiske trekk vil jeg oppdage?

Neste skritt

Takk for at du leste helt hit. Er du nysgjerrig på hvordan tilt.work kan bistå deg og/eller din virksomhet? Sjekk vårt partnernettverk av kloke hoder.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning

|
Falsk eller feilaktig informasjon er en stor utfordring, men det egentlige problemet er hvordan vi tenker.
Podcasten uttafor men innafor

Tilt-spekket podcast om HR-avdelingens rolle

|
Er HR for opptatt av prosedyrer? Er det egentlig et mål å holde ansatte i jobb lengst mulig? Kan EUs ESG krav redde lederskapet i ledelse?
digital kompetanse

KI og digital kompetanse: Houston, we have a problem …

|
Over halvparten av alle norske ansatte trenger en betydelig oppgradering av digital kompetanse og ferdigheter.
Griske tidstyver i kloke hoder

Griske tidstyver i kloke hoder

|
Selv selverklærte «kloke hoder» plages med maur som kravler rundt i hodene og skaper engstelse og stress.
Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

Tillit og to andre suksessfaktorer for lykkelandet Norge

|
Det er tre faktorer i samfunnet som skaper lykke. Vår grunnlov tar vare på alle tre. Det er viktigere enn noensinne å verne om dem, minner Arne Jensen om.
dårlig leder

At noen forteller deg at du er en dårlig leder, behøver ikke bety at du er det.

|
«Den situasjonen håndterte du ubegripelig dårlig! Er dette det du kaller ledelse?»
givergledens dag

Givergledens dag: En sann gratis lunsj

|
Givergledens dag er et eksempel på at det faktisk finnes en gratis lunsj. Dagens skal inspirere til handling og til å skape positive endringer i samfunnet. 
Hvordan løse frivillighetskrisen?

Hvordan løse frivillighetskrisen?

|
Det norske folks gratisarbeid er verdt mellom 80 og 130 milliarder. Pandemien skapte et krakk, også i denne «bransjen». Er dugnads-Norge teknisk konkurs?
Sponsoravtaler kan gjøre ansatte til superhelter i eget liv

Sponsoravtalens skjulte gull: Bruk sponsoratet til glede for alle ansatte

|
Sponsorat får sjelden den annerkjennelsen den fortjener. Riktig brukt kan den slå rett inn på bunnlinja.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.