tilt | Signert | Tirsdag morgen | Smerte og verdighet

Smerte og verdighet

tirsdag 28. april 2015 @ 09:19

Hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.
Av Paal Leveraas

«Har du litt tid i morgen til å bare heie litt på meg. Gjenopprette troen på – ikke menneskeheten – men meg selv.»

Ordene lå i e-posten min da jeg våknet i morges.

Jeg tenkte, det er egentlig et beskjedent ønske.

Sist jeg så henne satt hun i sofaen og smilte. Det så ut som hun koste seg.

Hun sa etterpå at hun hadde tatt på seg beskyttelsesmasken sin. Men jeg husker smilet hennes, og det var kokt på ekte begeistring, og det var krydret med et snev av overraskelse.

Hun koste seg, rett og slett.

Vi tre som var der da snakket ikke om sykdom, ikke med et ord.

Vi snakket om jobb, vi sladret litt, muligheter, begrensninger, duster og helter og kolleger som ikke lenger er der. Den syke, unge kvinnen virket nesten frisk da hun igjen fikk kjenne på, bruke, og dele sin erfaring og kunnskap.

Og hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Bare si sånn at jeg ikke er ubrukelig og at det ikke er min skyld og sånt som jeg egentlig vet, men som bare forsvinner når jeg krymper.»

Jeg har lagt merke til hvordan hun beveger seg.

Hun går ikke, hun driver.

Dovne, bølgeaktige bevegelser.

To ord roper taust gjennom rommet.

Smerte.

Og verdighet.

Det er noe uendelig vakkert og vemodig og desperat og fortvilt i stoltheten hennes.

Det er selvbebreidelsen i ei jente mishandlet og sperret inne av og i en kropp hun trodde skulle beskytte henne og være hennes venn.

Det er sårheten og frykten og raseriet i hjertet til en løvemor fanget i en snare, ute av stand til å beskytte sine barn.

Det er en kjempe tvunget inn i et bur som ikke bare er alt for lite, men i tillegg hyppig trekker seg enda mer sammen, i krampaktige, vilkårlige uforutsigbare rykninger.

Hvordan skulle hun vite at det er verden som krymper, ikke hun?

«Jeg trenger liksom bare en liten klapp på skulderen og noen trygge ord så jeg kommer igjennom de dustedagene her.»

Hvorfor hun har fått den rollen på livets scene hun har fått, det vet bare Den Store Regissøren i det blå.

Det eneste jeg vet er han ikke ville gitt den til en han ikke var trygg på kunne bære den.

Med smerte.

Og verdighet.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

Tirsdag morgen

Når en nordmann roser en annen

Når en nordmann roser en annen

Når en nordmann roser en annen, er det ikke lett å se hvem av dem som har det verst. God feedback er mangelvare i norsk arbeidsliv. Her er noen tips. Les mer
2020 og de neste 10

2020 og de neste 10

Tirsdag morgen er 10 i 20. Det er en fin milepæl og en anledning til å ta en fot i bakken. Årets siste ukebrev med tanker om de neste ti. Les mer
To barn hånd i hånd mot solnedgangen

Når harmoni blir det godes fiende

Et arbeidsmiljø uten konflikt anses ofte som det ultimate målet for en arbeidsplass. I virkeligheten kan fred og harmoni være det verste som kan ramme en bedrift. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

sitat om dårlig lederskap

«Don’t pick a job. Pick a boss»

|
Ekte ledelse handler om å løfte andre opp.
Døm ikke en fisk etter evnen til å klatre i trær

Døm aldri en fisk ut fra evnen den har til å klatre i trær

|
Da er det lov å spørre oss selv om vi kanskje akkurat nå blir målt på et felt det ikke er rimelig å forvente at vi skal mestre, i hvert fall ikke enda?
grafikk som illustrerer verdien av mangfold og inkludering, ulike mennesker omgitt avgrønne vekster.

Mangfold og inkludering: Nøkkelen til en bærekraftig fremtid

|
I møte med nye utfordringer i et stadig mer digitalisert samfunn, blir innovasjon avgjørende. Nye tider krever nye perspektiver!
løfte hverandre opp

Vår motstand mot å løfte andre frem

|
Å løfte andre bør ikke oppleves som en trussel mot ens egen posisjon eller karriere.
to som leder workshop sammen.

Co-fasilitering: 1+1=3

|
Når to personer leder en workshop bringer de inn 1 + 1 personer pluss relasjonen mellom dem. Dette gir deltakerne en anledning til å lære gjennom observasjon og identifikasjon med hver av innlederne. Det gir også anledning til å se og lære samspill i praksis. Disse utsagnene er gyldig uavhengig av workshopens innhold.
Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

Enda et idiot-kurs ledelsen har dratt i gang

|
Det første spørsmålet vi fikk, var om vi noen gang hadde vært arbeidsledige.
skilt som beskriver rett og galt

Har konseptet «Verdi» noen verdi i samfunnet?

|
Vi må være ekte og autentiske, både i det vi ønsker samfunnet skal se, og det vi tror aldri vil bli oppdaget.
Hva OLA lærte meg om læring

Hva OLA lærte meg om læring

|
Vi har alle møtt mennesker som har bestemt seg for at «nei, jeg trenger ikke å lære mer. Jeg har lært nok». Ikke vær en av dem.
Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.