tilt | Signert | Tirsdag morgen | Smerte og verdighet

Smerte og verdighet

tirsdag 28. april 2015 @ 09:19

Hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.
Av Paal Leveraas

«Har du litt tid i morgen til å bare heie litt på meg. Gjenopprette troen på – ikke menneskeheten – men meg selv.»

Ordene lå i e-posten min da jeg våknet i morges.

Jeg tenkte, det er egentlig et beskjedent ønske.

Sist jeg så henne satt hun i sofaen og smilte. Det så ut som hun koste seg.

Hun sa etterpå at hun hadde tatt på seg beskyttelsesmasken sin. Men jeg husker smilet hennes, og det var kokt på ekte begeistring, og det var krydret med et snev av overraskelse.

Hun koste seg, rett og slett.

Vi tre som var der da snakket ikke om sykdom, ikke med et ord.

Vi snakket om jobb, vi sladret litt, muligheter, begrensninger, duster og helter og kolleger som ikke lenger er der. Den syke, unge kvinnen virket nesten frisk da hun igjen fikk kjenne på, bruke, og dele sin erfaring og kunnskap.

Og hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Bare si sånn at jeg ikke er ubrukelig og at det ikke er min skyld og sånt som jeg egentlig vet, men som bare forsvinner når jeg krymper.»

Jeg har lagt merke til hvordan hun beveger seg.

Hun går ikke, hun driver.

Dovne, bølgeaktige bevegelser.

To ord roper taust gjennom rommet.

Smerte.

Og verdighet.

Det er noe uendelig vakkert og vemodig og desperat og fortvilt i stoltheten hennes.

Det er selvbebreidelsen i ei jente mishandlet og sperret inne av og i en kropp hun trodde skulle beskytte henne og være hennes venn.

Det er sårheten og frykten og raseriet i hjertet til en løvemor fanget i en snare, ute av stand til å beskytte sine barn.

Det er en kjempe tvunget inn i et bur som ikke bare er alt for lite, men i tillegg hyppig trekker seg enda mer sammen, i krampaktige, vilkårlige uforutsigbare rykninger.

Hvordan skulle hun vite at det er verden som krymper, ikke hun?

«Jeg trenger liksom bare en liten klapp på skulderen og noen trygge ord så jeg kommer igjennom de dustedagene her.»

Hvorfor hun har fått den rollen på livets scene hun har fått, det vet bare Den Store Regissøren i det blå.

Det eneste jeg vet er han ikke ville gitt den til en han ikke var trygg på kunne bære den.

Med smerte.

Og verdighet.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

Tirsdag morgen

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.