tilt | Signert | Tirsdag morgen | Smerte og verdighet

Smerte og verdighet

tirsdag 28. april 2015 @ 09:19

Hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.
Av Paal Leveraas

«Har du litt tid i morgen til å bare heie litt på meg. Gjenopprette troen på – ikke menneskeheten – men meg selv.»

Ordene lå i e-posten min da jeg våknet i morges.

Jeg tenkte, det er egentlig et beskjedent ønske.

Sist jeg så henne satt hun i sofaen og smilte. Det så ut som hun koste seg.

Hun sa etterpå at hun hadde tatt på seg beskyttelsesmasken sin. Men jeg husker smilet hennes, og det var kokt på ekte begeistring, og det var krydret med et snev av overraskelse.

Hun koste seg, rett og slett.

Vi tre som var der da snakket ikke om sykdom, ikke med et ord.

Vi snakket om jobb, vi sladret litt, muligheter, begrensninger, duster og helter og kolleger som ikke lenger er der. Den syke, unge kvinnen virket nesten frisk da hun igjen fikk kjenne på, bruke, og dele sin erfaring og kunnskap.

Og hun gjorde noe viktig den ettermiddagen. De spirende frøene i en ung manns fremtid fikk et solgløtt og litt næring, og det var hun som var gartneren.

«Bare si sånn at jeg ikke er ubrukelig og at det ikke er min skyld og sånt som jeg egentlig vet, men som bare forsvinner når jeg krymper.»

Jeg har lagt merke til hvordan hun beveger seg.

Hun går ikke, hun driver.

Dovne, bølgeaktige bevegelser.

To ord roper taust gjennom rommet.

Smerte.

Og verdighet.

Det er noe uendelig vakkert og vemodig og desperat og fortvilt i stoltheten hennes.

Det er selvbebreidelsen i ei jente mishandlet og sperret inne av og i en kropp hun trodde skulle beskytte henne og være hennes venn.

Det er sårheten og frykten og raseriet i hjertet til en løvemor fanget i en snare, ute av stand til å beskytte sine barn.

Det er en kjempe tvunget inn i et bur som ikke bare er alt for lite, men i tillegg hyppig trekker seg enda mer sammen, i krampaktige, vilkårlige uforutsigbare rykninger.

Hvordan skulle hun vite at det er verden som krymper, ikke hun?

«Jeg trenger liksom bare en liten klapp på skulderen og noen trygge ord så jeg kommer igjennom de dustedagene her.»

Hvorfor hun har fått den rollen på livets scene hun har fått, det vet bare Den Store Regissøren i det blå.

Det eneste jeg vet er han ikke ville gitt den til en han ikke var trygg på kunne bære den.

Med smerte.

Og verdighet.

God tirsdag.

[sexy_author_bio]

Tirsdag morgen

Leksikonet, innovasjonen og den verdibaserte lederen

Leksikonet, innovasjonen og den verdibaserte lederen

Et leksikon i 15 bind fra 80-tallet har en overraskende rolle i digitaliseringsdramaet som har utspilt seg de siste 30-40 årene. Det handler om innovasjon, og på et underlig vis: verdibasert ledelse. Men ikke på den måten du vanligvis tenker Les mer

Generasjon prestasjon

Johnny hadde hatt en av de gode kveldssamtalene med sin tenåringsdatter. "Pappa", sa hun. "Jeg skulle ønske jeg kunne gå rett fra barneskolen til å være pensjonist." Les mer
Dagbok fra en delt uke

Dagbok fra en delt uke

Om det var gud eller Xi Jinping som lukket døren skal jeg ikke mene noe om. Hvilken effekt det har hatt står klarere for meg. Det handler om å dele. Her er dagbok fra en delt uke. Les mer

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.