tilt | Ukategorisert | Når det lønner seg å la hundrelapper ligge

Når det lønner seg å la hundrelapper ligge

onsdag 24. oktober 2012 @ 04:53

Hvis tiden er for kostbar til å brukes på oppgaver man ikke får betalt for, så finnes det noen med større ekspertise og lavere kostnader. Outsourcing kalles det.
Av Paal Leveraas

Det er blitt sagt om fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic at han, da han en gang mistet en hundrelapp, lot den ligge med forklaringen «tiden jeg bruker på å plukke den opp er mer verdt enn hundre kroner».

100_front

Tid er penger, og deler man inntektene noen av de best avlønnede i blant oss har på den tilgjengelige tiden, kan det sikkert være et slags absurd rasjonale i å la hundrelapper ligge.

En bedre løsning hadde likevel vært å leie inn noen til å plukke den opp for deg. Hvis tiden er for kostbar til å brukes på oppgaver man ikke får betalt for, så finnes det noen med større ekspertise og lavere kostnader.

Grunnleggende prinsipp

Dette er det grunnleggende prinsippet bak outsourcing, en av de sterkeste trendene i næringslivet i dag.

Det startet hjemme hos hver enkelt av oss. I dag finnes det nesten ikke en nordmann igjen som ikke på et eller annet område i livet sitt leier inn eksterne ressurser til å gjøre det man ikke vil eller finner det rasjonelt å gjøre selv. Du trenger ikke å gå lenger enn til vaskehjelpen for å finne eksempler på det.

De mest ekstreme har dratt dette så langt ut at de har outsourcet hele livet sitt. Timothy Ferriss er den sterkeste eksponenten for dette med sin bestselger The 4-Hour Work Week.

Næringslivet har på sett og vis tatt etter det private på dette området, og outsourcing er blitt et globalt forretningsområde verdt milliarder av kroner.

Kjernevirksomhet?

En klassisk driver for outsourcing har vært at noe ikke er «kjernevirksomhet». Nike ble kjent for sitt ekstreme kjernefokus, hvor selv det å lage sko og klær ble utdefinert som kjernevirksomhet og satt bort til andre, til fordel for fokus på merkevare, salg og markedsføring.

De siste tiårenes finanskriser like tett som lavtrykk i Nordsjøen har imidlertid bidratt til at næringslivets fokus har endret seg. I følge Outsourcings-undersøkelsen fra BI (2009) er den viktigste driveren for næringslivet i dag den samme som for deg og meg og vaskehjelpen: Når det koster mer å gjøre det selv, setter man det heller bort til andre som kan gjøre det billigere, og formodentlig bedre.

For næringslivet har nye teknologiske muligheter vært en muliggjører for outsourcing og offshoring (når tjenestene kjøpes i utlandet). Spesielt har dette påvirket IT-funksjoner. En rekke norske programvareselskap har i dag ansatte eller partnere i land som India, Thailand, Ukraina og Belarus og i ulike land i Sør-Amerika.

I dag er outsourcing blitt mulig på nesten alle virksomhetsområder, inkludert HR, finans, kundeservice, markedsføring, salg. Selv en «ghostwriter» kan du nå leie fra India, gitt at du trenger å få skrevet en artikkel eller et blogginnlegg på engelsk.

Nye land overtar

Vi tenker først og fremst på India og Kina som land hvor vi kan kjøpe outsourcing-tjenester. Suksessen har imidlertid drevet kostnadene i været, og det er ikke lenger like gunstig å kjøpe tjenester i disse landene. Innenlandske virksomheter i disse landene har dessuten selv lagt beslag på mye av kapasiteten i outsourcing-industrien. Indiske selskap setter ut alt fra HR, markedsføring og salg til rådgivningstjenester til innenlandske outsourcing-aktører.

Trendeksperter spår at andre land i stadig større grad vil overta posisjonen India og Kina har hatt. Land som Filippinene, Taiwan, Thailand, Egypt, Øst-Europa og Latin-Amerika vil ta mye av veksten fremover.

Og vekst skal det bli. Frost & Sullivan har anslått det globale markedet for outsourcing til å ligge på nærmere 400 milliarder dollar. Frem mot 2016 vil det vokste til 500 milliarder gjennom en årlig vekst på 8-9 prosent.


Denne artikkelen er skrevet som et bidrag fra HR Norge til en spesialutgivelse fra MediaPlanet om Outsourcing. Oppslagsfoto: Mohan via Flickr CC BY.20.