Et samfunns fremskritt springer ut av individuelle drømmer. Når norske nordmenn slutter å drømme, overtar drømmene som fraktet nye nordmenn hit fra andre land.
Hver fjerde person du møter i gatene her i Oslo er av en annen etnisk opprinnelse enn norsk.
Det er en velsignelse.
Ikke minst for næringslivet.
En tid har jeg på oppdrag fra Alarga intervjuet store norske virksomheter om talentutvikling.
Som du vet er talent en naturressurs. Som andre naturressurser er den begrenset, selv om den til en viss grad er fornybar.
Råvareleverandør
Alarga leverer råvarene til denne naturressursen. Det beste utvalget finner de blant første- og annengenerasjons nordmenn.
Garvede direktører, HR-sjefer, kommunikasjonsrådgivere og ingeniører får stjerner i blikket når de snakker om Alarga.
Herfra kommer unge mennesker med doble og triple mastergrader, 5-6-7 språk, sterk arbeidsmoral og -disiplin, store ambisjoner og flerkulturell forståelse.
Det er ingen tvil om at mange av disse talentene om få år, i en helt annen grad enn nå, vil være fremtredende ledere i det norske næringslivet.
Mangfold som forretningsstrategi
Mangfold er blitt en forretningsstrategi for mange virksomheter. Og det er lønnsomt. En McKinsey-undersøkelse av store internasjonale virksomheter i perioden 2008-2010 viste at jo større mangfold i ledergruppa, jo bedre lønnsomhet.
På nasjonalt nivå har mangfold for lengst bevist sin lønnsomhet. Innvandringen av talent og dristighet til USA ga nasjonen et århundre eller to i verdens-teten.
Men det kan ta slutt.
Når frykten for det fremmede overtar, forfaller sivilisasjoner og går under.
Drømmeløse norske foreldre
Fremskritt springer ut av drømmer.
De unge med foreldre fra Afrika, Asia og Sør-Amerika drives frem av foreldrenes drømmer om et bedre liv, slik USA bygdes på innvandrerne og deres barns drømmer.
Norske foreldre har få drømmer igjen som de kan overlate til sine barn å realisere.
Alle drømmene er oppfylt.
I det lange løp kan dette slå skjevt ut for norske ungdommer. Det ser ikke ut som de har det samme drivet. Hvis utviklingen fortsetter vil barnebarna til de som vasket seg til en ny fremtid i Norge leie inn barnebarna til de drømmeløse norske foreldrene anno 2012.
God tirsdag.
Oppslagsfoto: Betty Yuan, en av mange unge talenter i Alargas program (foto: Paal Leveraas)
Et godt innlegg – ikke minst i kjølvannet av debatten rundt hvor mange norske elever som dropper ut av skolen og blir nav-klienter.
Når drømmene er oppfyllt er det kanskje på tide å våkne …
… men på den annen side så vet man jo ikke hvor smarte alle disse «garvede direktørene, HR-sjefer, kommunikasjonsrådgivere og ingeniører som får stjerner i blikket» fremstår med tanke på vissheten om at det kreves noe mer enn oppramsingen fra Alarga for å lykkes i arbeidslivet.
Takk for din kommentar, Morten. Jeg skjønner ikke helt hva du mener med «oppramsingen fra Alarga».