Jeg ber om tilbakemelding på hvordan egne handlinger påvirker mine medarbeidere.
Dette er en av flere påstander som skal rangeres i en 360-undersøkelse vi gjennomfører for å måle lederskap.
Spørsmålet vekker ofte forundring, både hos den som blir målt og de som skal besvare undersøkelsen.
Det er en uvant tanke. De færreste av oss avsjekker hvilken effekt det vi gjør eller sier har på de rundt oss.
Underlig egentlig, for vi er veldig opptatt av årsak og virkning i andre sammenhenger. Vi har en intensjon, og for å oppnå den utfører vi et sett handlinger. Så sjekker vi om handlingene hadde den ønskede effekt. Hadde de det, gjør vi mer av det samme, hvis ikke – gjør vi en forbedring, vi prøver noe annet.
Når et nytt produkt lanseres, legges det store ressurser i å avdekke hvordan markedet tar imot produktet.
Hvorfor bruker vi ikke de samme prinsippene i vårt lederskap?
Din jobb
Din jobb som leder er å skape resultater gjennom andre. Du har en intensjon, og sier eller gjør noe for at de andre skal gjøre jobben på en best mulig måte. Men i vårt lederskap stopper det gjerne der. Vi måler ikke om handlingene hadde den ønskede effekt.
Uten den tilbakemeldingen blir det vanskelig å forbedre seg som leder.
Veksling mellom handling og læring er grunnleggende for personlig og organisatorisk vekst.
Du er en rollemodell
Som leder er du en rollemodell, enten du liker det eller ikke. Modellerer du svakhet, får du svakhet. Modellerer du utydelighet, får du utydelighet. Modellerer du storhet, får du storhet.
Det er din jobb å finne ut om det du ønsker å modellere faktisk er hva folk ser.
Og når du søker den tilbakemeldingen, er du også en rollemodell for hvordan dere som team søker kontinuerlig feedback fra hverandre for å skape optimale arbeidsforhold.
Neste gang du skal be en av dine medarbeidere om å utføre en oppgave, skal du ta deg to minutter for deg selv og tenke gjennom disse spørsmålene:
- Hva er intensjonen?
- Hvordan formidler jeg det gjennom ord og handling?
- Hvordan avsjekker jeg at det hadde den ønskede effekt?
Mange vil klø seg i hodet over punkt 3. Hvordan gjør man det? Den innledende påstanden i dagens Tirsdag morgen peker mot et svar som er så genialt enkelt at de færreste kommer på det:
Spør.
For evig eies kun det målte.
Så mål ditt lederskap.
God tirsdag.
DET ER IKKE SØRSMÅLET SOM ER VANSKELIG,DET ER SVARENE SOM IKKE ER ALLTID KLARE. ELLER KANSKJE IKKE ÆRLIGE?
Takk for kommentar, Slavic. Jeg tenker at denne artikkelen kanskje kan være relevant når situasjonen er som du beskriver: http://www.leveraas.no/blog/2011/04/26/formelen-for-tillit/
Word 😀
Nå fikk jeg tilbakemelding at mine kommentarer på forrige ukes tirsdagsblogg hadde effekt. Nice 🙂 For ikke si tusen takk for å få lov til å inspirere slik 🙂
Du er den fødte inspirator 🙂
Nyttige innspill, enkle og effektive verktøy!
Genialt enkelt, ganske enkelt genialt
Dette får meg til å tenke på en av de fire levereglene til Don Miguel Ruiz – “Ikke lag antagelser” For å ikke lage antagelser må man spørre. Dette synes kanskje enkelt, men er i virkeligheten svært krevende. Uten å spørre skaper vi oss en forventning om hva de tror og mener og forholder oss ofte til denne forventningen i stedet for å spørre hva de virkelig mener.
Eller vi skaper egne forventninger om hva vedkommende kommer til å tenke og tro og føle hvis vi gjør sånn eller sier sånn. I virkeligheten er den eneste kunnskap vi i øyeblikket har som ikke er basert på antagelser det vi ser og hører. For å avsjekke om vår forventning står i forhold til det vi ser eller hører må vi spørre.
Godt observert. Vi antar kontinuerlig. Å sjekke ut antagelsene er god katastrofeberedskap.